Rapport fra sauefjøset

Når et værlam kommer til verden, er utsiktene for å få et langt liv temmelig små. Den første store utfordringa er å overleve en sommer i fjellet og unngå sjukdom og rovdyrangrep. Har du hatt en fin sommer og fått bra med kjøtt på kroppen, er sjansene store for at du blir med på første lass til slakteriet, slik at neste gjensyn blir i ferskvaredisken på Coop Mega.

Er du en av dem som er bare middels eller små av vekst, kan du kanskje vente å få livet forlenga noen få uker på håa heime før du gjør samme reise til slakteriet i Malvika og ender opp i fårikålgryta.

Men noen få overlever. Det er dem som skal føre "slekta"  videre, "pappasauene", som ungene sier.

EINAR

Husker du Einar fra vårens første "Rapport fra sauefjøset"? - Han som var vårens føstefødte her i Ingebrigtslia, og fikk navnet sitt nettopp fordi han ble født som nummer ein.

 Her kan du se bildeserie fra Einar som nyfødt 

Einar, som var født "enebarn",  kom velberga heim fra fjellet sammen med mor si. Høstvekta viste 64 kg. Det betydde at han hadde hatt en tilvekst på 426 gram pr dag, og han var den største av alle lamma våre.

KÅRING på Gulla

Neste nåløye for å overleve er å bli kåra. Siden Einar var av bra avstamning og resultat av en inseminering med 200732549 Smørkleppen fra Telemark, og ellers så ut til å ha en bra kropp og "utstyret" i orden, ble han med til Gulla på kåring. Der møtte det opp 56 av årets beste værlam og av disse ble 52 kåra. En av dem var Einar. Før kåringa avsluttes, blir værlamma med best poengsum plukka ut til ei "missekåring" der de tre fineste får sløyfe. Her fikk en vær tilhørende Magne Heggset førsteplass og kvit sløyfe, Marit Solheim er eier av væren som ble nummer to (rød sløyfe) og Einar fikk tredjeplass og endte opp med blå sløyfe. Så  langt, så bra...

VÆRRINGEN

Siste nåløye å komme igjennom er å bli uttatt til værringen. Her er det bruk for bare halvparten av alle disse 52 kåra værlamma. Sist mandag kveld var styret i værringen samla for årets uttakning. Her blir avstamning, indekser og evnen til å produsere kjøtt m.a. høytidelig og nøye granska før de viktige beslutningene blir tatt. Og i dag kom meldinga: Einar var av de "utkårede"!

Sjøl har han et svært så avslappa forhold til både den blå sløyfa og hele kåringsprosessen. Foreløpig tar han livet med ro, men om en måneds tid må han nok belage seg på hardere dager. Da blir det å gi seg med "bekkerekspressen", fare som fanten fra gard til gard, bedekke søyer fra morgen til kveld og spre sine spermier fra inst inni Todala og ne'st ni Surnadala til øvst oppi Rindala. 
En ønsketilværelse, vil noen hevde. Kanskje, men også et hardt liv.

- Men et adskillig bedre alternativ  enn å ende opp som julemiddag, innsmurt med olje og rosmarin og med låra fullstappa av kvitløk, sett fra Einars side.
 

 
Så no er det bare å håpe at Einar får riktig mange avkom til neste vår.

ELITEVÆR?

Når lamma etter Einar og de andre ungværene er kommet heim fra fjellet og slakta neste høst, blir det beregna en indeks på værene. De beste av disse, de såkalte eliteværene, får være med et år til. Disse blir brukt på de beste søyene, elitesøyene.
Om Einar blir en av disse utvalgte får tida vise.

SEMINVÆR?

Etter enda et år med samme runde, og en får resultat av nye granskinger, blir de beste værene i landet plukka ut og sendt til Staur ved Hamar for bruk i semin.

Dette nåløyet er det få værer forunt å komme gjennom. Dette er absolutt øverste trinn på karrierestigen.

I årets seminkatalog er det med to værer fra vårt distrikt. Om Einar når like langt som Osmund og Proffen er usikkert. Men sjansen er der, om den er liten.

Time will show. 

Anne S.