Reisebrev fra Kenya og Tanzania

Da er vi tilbake etter 16 dager i Kenya og Tanzania.

Første delen av reisen vår tilbrakte vi på Arosenteret i Kenya, dette er omtalt tidliger her på Trollheimsporten. Nettet var veldig dårlig alle plasser vi var, så vi fikk ikke sendt flere bilder eller mere info underveis, så det kan kanskje være artig å få vite hvordan resten av turen vår ble.

5 innholdsrike dager på Aro som vi aldri vil glemme. Alle disse blide, høflige og tillitsfulle ungene, imøtekommende voksne som ønsket oss velkommen hvor vi enn kom.  Flere kvinnegrupper vi besøkte har startet med egne små "bedrifter" og tjener til livets opphold til seg og sin familie. En kvinnegruppe hadde til og med fått inn midler til å bygge et lite sykehus i sin landsby, vi var mektig imponert. Kvinnegruppa som tilhørte Aro fikk som før omtalt overakt en symaskin i gave fra oss. De danset og lo og viste oss sin glede og takknemmelighet. Wigdis, som var med på turen, er sydame og fikk lært de å sy omslagsbukse og omslagsskjørt. Dette var nytt for de og de øyner nå sjansen til å sy og selge inne på markedet. Skal bli spennende å følge med fremover hvordan dette går.

Skolebesøkene i landsbyen var en sterk opplevelse. På barneskolen var det opptil 100 elever i hver klasse inne i mørke skitne klasserom. 4 -5 unger på hver pult, men du verden som de hungrer etter lærdom. De viste stor respekt for lærerne og noterte og svarte høflig. De sang for os og vi sang et par barnesanger fra  Norge.  På ungdomsskolen var vi inne i en klasse og fortalte litt om Norge.  De noterte og var veldig ivrige etter å få vite mer om landet vårt.  Høflig rakte de opp hånden og stilte spørsmål - vi kunne sikkert tilbrakt en hel dag sammen med de så ivrige var de. Etterpå fikk vi omvisning på skolen. Flere av ungdommene var tilreisende bodde på internatet på skolen. Her var opptil 50 gutter på samme rom - køyesenger av jern og alle hadde hver sin private låsbare kiste på køya. Skolekjøkkenet var et kapitel for seg selv, ubeskrivelig mørkt og trangt og VARMT- kanske 10m2 - her ble det kokt grøt denne dagen.

Etter skolebesøket var vi på flere hjemmebesøk inne i bushen. Det hadde regnet litt denne dagen, så vi vadet i mudd og skitt langt oppover bena.  Sterkt og se The real Afrika og hvordan de bodde i sine jordhytter. Men lykkelige og glade barn over alt tok i mot oss. Voksne ønsket oss velkommen inn i sine hytter og bad oss om å sitte.  Jeg fikk også oppleve en takknemmelig bestemor som hadde fått en solsellepanellampe etter gavene fra min bursdag i fjor. Hun kunne ikke få takket nok !

Om kvelden var det avslutningsmiddag og fest for oss. Lokalt orkester kom og spilte og vi fikk danset og kost oss sammen med landsbyboere og sammen med de som jobbet på Aro.

En tårevåt avskjed med Aro neste morgen og vi dro videre på vår reise. En tretimers forsinkelse på flyplassen i Kisumu, gjorde at vårt opphold i Nairobi ble kort. Fortsatt pågikk attentatet mot kjøpesenteret i Nairobi, men vi var godt forsikra om vi var langt unna dette. Sjøføren som henta oss på flyplassen var opptatt av at vi var trygge. Han fortalte at folket i Kenya var veldig lei seg for at DE var blitt utsatt for et angrep.  Nå stilte alle opp og gav av det de hadde av penger og alle ville gi blod kunne han fortelle.

Sjåføren tok oss med på en rundtur i Nairobi, bl.annet besøkte vi Karen Blixen museum, vi spiste en treretters bedre lunsj på Blixenområdet og vi var på Kazuri smykkefabrikk der de lagde smykker av leire.

Om kvelden var det fly til Dar es Salaam. Her ble vi tatt imot av Solfrid Gjengset som driver reisebyrået Ad Travel www.ad-travel.no som vi reiste med. Vi bodde på Hotel Slipway nede ved sjøen.

Neste dag var Solfrid med oss på en fantastisk sightseeing i Dar. Vi besøkte det store fiskemarkedet, etterpå var vi på Ilala Marked der Tanzanianerene shopper - må bare oppleves og kan vanskelig beskrives - en meget lokal bar ble besøkt, vi spiste lunsj meget lokalt og vi var innom et stort lokalt kunstmarked hvor alle kunstarter i det østlige Tanzania er representert.  Her fikk vi komme "bak fasaden" for å se hvordan den tradisjonelle treskjæringa utføres.  Alt dette "lokale" takket være at Solfrid  har bodd i Dar i mange år og har blitt godt kjent med de lokale innbyggerne.

En natt til i Dar og vi ble hentet neste morgen av en stor zafaribil og vår trivelige sjåfør Patrick. Vi kjørte ut av byen og gjennom landsbyer og øde områder, vi spiste lunsj i Morogoro og etter ca 7 timer var vi inne i Mikumi National Park. www.tanzaniasafaris.info/FoxCamp/intro.htm  Ikke lenge etterpå møtte vi på 3 elefanter som sto og beitet ved siden av veien, like etter var det giraffer, sebraer og flere elefanter å se. Solen holdt på å gå ned og vi fikk giraffer i solnedgang før vi ankom Stanleys Kopje, en "teltleir" bygd opp rundt en åskam med restaurant og basseng på toppen.   Her ble vi møtt av en hjertelig dame fra England, Kate, hun drev dette stedet på 15.året. Vi fikk tildelt 4 "telt"  -  telt og telt ? - flotte lukseriøse telt med dusj og toalett og stor veranda med utsikt til vannhullene hedenfor.  Om natta beitet elefanter og giraffer rundt teltene våre - vi kunne ikke se de i bekmørket, vi hørte bare lyden av kvister og løv som ble beitet på. Neste morgen våknet vi sammen med lyset i 6 tiden og fikk se massse dyr som kom i tur og orden til vannhullene.

Nok en gang : Ubeskrivelig !

Heldag på zafari neste dag med massevis av dyr og fugler og morgenzafari den tredje dagen, før vi satte nesen mot Bomani Beach www.bomanibeachbungalows.com

Nok en laaang kjøretur, delvis på elendig veg, og vi er fremme i en liten landsby utenfor byen Bagamoyo. Her har Solfrid bygd opp en fin liten oase med med 5 -6 bungalows  nede ved sjøen ut mot det Indiske hav. En sterk kontrast til hva vi tidligere hadde opplevd på turen vår. 5 gode dager og netter med bading og soling, landsbyvandring med besøk hos den lokale healeren, kinoene som bestod av en eldgammel TV der folk låg på gulvet og såg, besøk i lokale butikker, besøk hos damene som driver bakeri og selger brukte klær ( vi leverte også litt her før vi  dro), vi besøkte skolen, vi var på seiltur i lagunen, forbi mangroveøyene ut mot det Indiske hav og lunsjet på hvite stender, danseoppvisning av lokal dansegruppe, tur til Bagamoyo med besøk på slavemarkedet, krokodillefarm og vandring i «byen». Innbyggerne i byenene var alle blide og hjertelige der vi vandret omkring. Unger tittet frem over alt og var ivrige etter å holde oss i hånden når vi gikk omkring.

Siste kvelden på Bomani hadde vi Candleligt Dinner nede ved strandbaren, en fin avslutning på en fantastisk tur! Vi anbefaler alle å ta en slik tur som vi gjorde. Vi ble mer og mer klar over hvor heldige vi er som bor i Norge og får betale vår skatt og har alle våre goder.

Men samtidig såg vi hvor lykkelige og fornøyde afrikanerne er. De har et sterkt familiesamhold med stor respekt og omsorg for hverandre. De bryr seg og hjelper hverandre i alle sammenhenger, der har vi nordmenn kanskje noe å lære ?

Vi føler at vi har vært med i en laaang dokumentarfilm fra Afrika som kommer til å surre i hodet vårt i lang tid framover. Turen anbefales på det varmeste !

Til slutt vil vi nok en gang takke alle som støttet oss med kofferter, klær, sko, bamser og masse andre ting – og takk til dere som har fulgt oss på reisen her på Trollheimsporten – og takk til Bjørg og tante Åshild som tilbragte de 5 dagene på ARO sammen med oss.

Helt til slutt tar jeg med et utklipp fra Bjørg som skriver så bra:

Så til alle som har beundret og kommentert bildene jeg har lagt ut i ettermiddag: Ta turen selv og opplev en fantastisk del av Afrika. Et gjestfritt og vennlig folk. En helt annerledes verden. En menneskelig "rikdom" midt i fattigdommen. Glede, medmenneskelighet, samhørighet, hjelpsomhet. Sjekk inn i Lindas Village og bidra dermed til at ARO-senteret kan bestå. At de ansatte kan få sin sårt tiltrengte inntekt. At de foreldreløse barna fortsatt kan få støtte og hjelp til å gå på skole. At miljøvennlige produkter skal kunne erstatte brannfarlige og helsefarlige alternativer. At det plantes trær til erstatning for nedhogst til brensel og koking. At jorda blir tatt vare på og at mat kan dyrkes. Det er så mange som gjør en fantastisk jobb på ARO, men de trenger fortsatt noe hjelp til å holde det gående. Norad stanset sitt bidrag etter de ordinære 5 årene. Men ettersom dette ikke er et produksjonsprosjekt som skal kunne stå på egne ben etter de tilmålte 5 årene, men derimot et utviklingsprosjekt for hele området, er det vanskelig å skaffe midler til fortsatt drift. Den beste form for hjelp vil derfor være å komme som "turist" og bo i Linda Village ved ARO-senteret. Jeg tror Livs 7 venninner, som besøkte stedet for første gang i forrige uke, kan skrive under på at dere vil få en opplevelse for livet, og en tur dere ikke vil angre på:) Velkommen til Kenya, til Nyanza, til Majiwa og til ARO !

Tekst og bilder: Liv Botten