Renndølsetra i Innerdalen

Onsdagens første turbilder er fra Norges vakreste dal. Når Oppdølstranda er stengt, mista dalen mange av sine besøkende fra Sunndalssida. Nok en grunn for oss på denne sida til å besøke denne dalen nå!

Det er Juanita Møkkelgård som har sendt oss tekst og bilder som følger nedafor:     

 

Norges vakreste dal. Jeg kan ikke si meg uenig i det! For det ER et vakkert og storslått syn som møter oss når vi har gått de tre-fire kilometerne fra parkeringsplassen og vi kommer over kneika, runder siste svingen og ser rett innover dalen. Riktignok er vegen bratt å gå. I alle fall i begynnelsen. Men slikt gjør jo bare godt for kroppen- og skjerper appetitten. Her åpenbarer de mektige fjellene seg, ledet an av det majestetiske og karakteristiske Innerdalstårnet, vannene, de irrgrønne åsliene, og ikke minst de gamle seterhusene på Renndølsetra og det sakte livet som utfolder seg her. Alt dette bare på et lite område. Ved første øyekast virker det som om man bare kan åpne armene og omfavne alt i et eneste jafs..
 

Renndølsetra med tårnet i bakgrunnen (over) og tunet på setra (under).

Det var en fantastisk god følelse da vi nærmet oss setra. ØYNENE kvilte på gamle men velholdte seterhus, NESEN kjente det luktet så godt av det levende kulturlandskap vi plutselig ble en dal av. Krøtter og dyr i mange variasjoner lagde sine dunstende spor;) ØRENE lyttet til stillheten og små bjellelyder. Noen kuer, noen sauer eller kanskje noen geiter som rørte litt på seg i sommervarmen. Hele KROPPEN følte roen, velværet og gleden komme sigende. Og det skulle ikke vare lenge før også MUNNEN og smakssansen ble stimulert av god og velsmakende seterkost.
 

Kulturmedarbeiderene har tatt seg en liten pause og en pust i bakken.
 

Mye koselig folk møter man i alle fall når man er ute på tur. Mange som setter ekstra spor etter seg i ettertid. Til ettertanke.. På tur oppover holdt vi følge med et eldre ektepar. Lilly og Erling Auestad. Forbaska spreke begge to, så vi fikk mildt sagt hakaslepp da Lilly fortalte oss alderen deres. Hun var 81 år mens Erling faktisk bare mangler noen måneder før han er 90!! Jeg og vil være så sprek når jeg blir 90..!! De har drevet gardsbruk på Ålvundeidet i sin tid, men selv om Lilly sa at det er lenge siden de gikk ut på dato - slik at ungfolket tok over, så tror jeg nå hva jeg vil om det. De har i alle fall ikke gått ut på dato i forhold til turgåing!
Minstemann - eller heter det minstefrøken- som vi traff var lille Sol som koste seg på fanget til pappa. Hun hadde overnattet i telt i Innerdalen natta før - sammen med mamma, pappa og to storebrødre. Bare 15 måneder gammel, og blid - som ei sol. Den skal jammen tidlig krøkes den som en god fjellvandrer skal bli.
 

Overnattingsmuligheter var det i alle fall rikelig av i Innerdalen. her er det massevis av muligheter for å ta både en og flere dager i dette idylliske landskapet. Det går an å overnatte både på Renndølssetra, på Innerdalshytta (over) og på gammelhytta- KNT's selvbetjeningshytte med nyrenovert låve med mange sengeplasser (under). Eller man kan gjøre som lille Sol og familien - overnatte i telt. På tur oppover fra parkeringsplassen (desverre før jeg hadde balet fram kameraet) møtte vi Aud Helgetun som kom gående sammen med en venninne. De hadde brukt flere dager i Innerdalen og kost seg stort. De hadde til og med besteget den bratte tinde dagen i forveien. Litt av en bragd syntes jeg da jeg litt senere fikk se HVOR bratt og klatrevorent fjellet var. Veninna innrømmet i alle fall at- det var litt skummelt, ja;);)