Riktig god søndag morgen

I dag æres Jesu hellige namn. Grunnen til det er ikke at det finnes noen makt skjult i bokstavene som utgjør namnet, men fordi det minner oss om alle velsignelsene vi får gjennom vår Frelser. Alf og Alfred har namnedag i dag.

Alf = norrønt alfr (underjordisk vesen). Alfred = gammel-engelsk Ælfræd = alf + ræd (råd).

 

3. januar er den dagen da Jorden passerer perihelium, dvs. det punktet i jordbanen der Jorden er nærmest Sola.

Grunnen til at vi ærer Jesu hellige Namn (under til venstre), er ikke fordi vi tror at det finnes noen makt skjult i bokstavene som utgjør navnet, men fordi det minner oss om alle velsignelsene vi får gjennom vår Frelser. For å takke for disse velsignelsene ærer vi Det hellige Navn, på samme måte som vi ærer Kristi lidelse ved å ære hans Kors.

 

I dag er det tid for å snu på skillingen, noe visdomsordet klart viser til - fra Seneca (romersk filosof:
Fattigdom er ikke å eie lite, men å savne mye.

 

Været i Rindal sjekker du best her. Meteorologen spår at kulda slipper litt taket i dag - her ser du spådommene for i dag for Rindal og Midt-Norge: Skya eller halvskya og snøbyger, nedbør som sluddbyger i ytre strøk. Auking til nordvest liten kuling 12 på kysten, om kvelden stiv kuling 15 i Trøndelag. Betydeleg stigande temperatur.

 

3. januar er minnedag for helgenen Genoveffa, skytshelgen for byen Paris (under i midten)- skytshelgen for Paris; for kvinner, voksstøpere, hyrder, hattemakere og vindyrkere; mot kopper, pest og feber, mot tørke, regn og flom, krig og katastrofer; mot øyenlidelser (Spania); for Frankrikes sikkerhetsstyrker - som du kan lese alt om her.

 

Noen kjente personer med fødselsdag 3. januar er Lucretia Mott (1793), J. R. R. Tolkien (1892), Victor Borge (1909), Mosse Jørgensen (1921), Eva Nordland (1921), Sergio Leone (1929) og Gunnar Eggen (1946).

 

Noen historiske begivenheter som har skjedd 3. januar opp gjennom åra: 1496 – Leonardo da Vinci foretar et mislykket forsøk med en «flyvende maskin». 1833 – Storbritannia tar kontrollen over Falklandsøyene i Sør-Atlanteren. 1899 – Første kjente bruk av ordet «automobil» (i New York Times). 1925 – Benito Mussolini utroper seg til italiensk diktator. 1926 – General Theodorus Pángulos utroper seg til gresk diktator. 1957 – Hamilton Watch Company introduserer den første elektroniske klokken. 1959 – Territoriet Alaska blir USAs 49. delstat. 1967 – Lasteskip «Raagan» fra Haugesund er på reise fra Jøssinghamn til Dordrecht med titanmalm, da det synker utenfor Terschelling etter å ha sprunget lekk dagen før. Besetningen reddes. 1987 – Aretha Franklin blir første kvinne som tas inn i «Rock and Roll Hall of Fame». 1990 – Manuel Noriega, tidligere panamansk statsleder, overgir seg til amerikanske styrker. 1991 – Snurperen «Saltnesvåg» grunnstøter. Én omkommer. 1993 – Russland og USA blir enige om å halvere antallet atomstridshoder i et toppmøte i Moskva mellom Boris Jeltsin og George H.W. Bush. 1994 – Et russisk fly styrter og eksploderer etter avgang fra Irkutsk, Russland. 125 mennesker omkommer.1999 ble Mars-sonden Mars Polar Lander skutt opp, men etter at den landet på Mars, mistet man kontakten med den. 2004 – Et egyptisk passasjerfly styrter i Rødehavet. Alle de 148 ombord omkommer.

 

Primstaven og primstavmerker
Virkedagene
I dag fortsetter vi vår orientering om primsrtaven og primsrtavmerkene med å sjå litt nærmere på virkedagene og aspektarain.
Den eldste uka hos oss hadde bare fem dager. Fingeruka vart ho kalla. Først med kristendommen kom sjudagersuka. og dagene fikk opphavelig namn etter planetene. Men de romerske planetnamnavar også gudenamn og hos oss vart derfor namna avløst av våre lokale gudenamn. Slik ser vi at dagene ble tirsdag (tysdag) etter Ty, onsdag etter Odin, torsdag etter tor og fredag etter Frøya. Den første dagen i uka fikk namn etter sola, søndag (norrønt sunnudagr) og andre dagen fikk namn etter månen - mandag (måndag).Den siste dagen i uka fikk namn etter den gamle skikken å ta et bad denne dagen - laugardag - lørdag (laurdag), som du også har sett på Trollheimsporten i fjor.
Det var knytta mange truer til disse dagene. Blant anna ble torsdagen en farlig dag, fordi Kristi kors var hogd på skjærtorsdag førte det med seg ulykke å bruke øks på torsdag. Det heitte seg at de banda Jesus vart bunden med var laga på torsdag og derfor måtte en ikke veve på denne dagen.

 

Aspektarain
Fra gammelt av var året egentlig delt i fire store kirkehøytider: Jul, Vårfrumesse, Jonsok og Mikkelsmesse. Dette var den vanligste inndelinga, men varianter kunne finnes.
Ellers trodde folk på Aspektarene, eller som det blir sagt på våre kanter, Aspektarainn. Dette hadde med rtillingene til himmellegemene å gjøre. Disse stillingene var grunnlag for astrologiske spådommer om vær og år, krig og fred, om liv og død. Det var vanlig oppfatning at himmellegemene, planetene og stjernene hadde stor innvirkning på det som skulle hende på jorda. Derfor var det aspekterene som bestemte tid for såing, høsting og andre viktige gjøremål.
Hver dag på primstaven hadde sitt eget namn heile året gjennom. Det var oftest bibelen som låg til grunn for namnebruken, men det var også andre ting som for eksempel nasjonale namn og hendelser.
Folk var svært opptatt av vær og værmerke, og det var heilt vanleg å spå om framtidsværet. Det var laga oversikter av ulike slag, såkalte prognistikon, og den mest kjente av disse var bondepraktikaen (Die Bauernpraktik). På grunnlag av de 12 juledagene fram til 6. januar, spådde man her været. Slik som været var på kvar av disse dagene, skulle det bli de følgende 12 månedene framover som dagene var oppkalt etter. I Norge brukte de den svenske eller den danske utgaven av bondepraktikaen, som er skrevet i ei blanding av prosa og vers.
Når om lag en firedel av dagene i året var helligdager, ble det lite tid til arbeid. Alle helligdager skulle markeres og alt arbeid var da forbudt. Enkelte av dagene veit vi mindre om enn andre. Dette fordi de var mindre vanlige og disse ble glømt fortest som helligdager. Andre dager mangla også sine primstavmerke.