Riktig god sommerdag

I dag er det sommerdag 14. april - en av de største merkedagene fra gammelt av. Sommerdagen ble sommerhalvåret for alvor innledet. Ellinor og Nora har namnedag.

Ellinor (engelsk) = Eleonora (italiensk) = Helene = gresk helénos (strålende). Nora er kortform, eventuelt irsk av Honoria (ære, pryd).

 

14. april er sommerdagen, en førkristen fest som markerte slutten på vinteren. Sommerdagen var også første merkedag på sommersida av primstaven. Opprinnelig ble den regnet som helligdag, og mange skikker var forbundet med dagen i eldre tid. Ved å ta opp word-vedlegget nederst kan du lese alt om sommerdagen 14. april.

Nå skal altså primstaven snus. Sommersida skal fram. 14. april er sommermål. - Er det snø eller sludd sommerdagen, da skal det enda komme ni ganger snø før vinteren ender. Den som skal gjete, må ikke smake kjøttmat denne dagen, da får ikke udyr noe makt over buskapen, heter det hos Jon Langli.

 

Sommerdagen markerer inngangen til sommerhalvåret, og dette var en av de største merkedagene fra gammelt av. Dette var signalet om at lettere og enklere livskår låg foran.

Denne første sommerdagen hadde våre forfedre den tredje store offerfesten - nemlig sommerblotet, og det vart ofra for seier og lykke i kamp.

Været denne dagen spådde mye om framtidsværet. I Gauldalen sa de at slik som været var denne dagen, skulle det bli i sju uker framover. Andre plasser sa de tre uker. Fryser det natt til sommermål, skal det bli 30 frostnetter denne våren. Blir det frost første natta etter sommermål, blir det tre frostnetter i løpet av sommeren: ei ved jonsok, ei ved olsok og ei ved barsok. Snør det sommerdag, blir det sju snøelinger til før sommeren kommer.

God varme sommerdag gir en varm vår. Og synnavind denne dagen, vil gi mye synnavind ut gjennom den kommende sommeren. Lokalt i vårt dalføre ble det sagt at så tett som snøen faller sommermål, vil det bli med fluggu og anna åte til sommars.

I dag skulle ku og sau ut. Da fikk de bjølle på. Bjøllene ble fylt med salt, med et brødstykke over. Dette fikk dyra smake på, som ei påminnelse om å holde sammen heile sommeren. Mange la ei sausoks under dørstokken når sauene ble sluppet ut, for å verge de mot alt ondt.

 

Dagen ble rekna for å være halvhelg, og det var forbudt med en god del arbeid. Det måtte ikke sys, for da kom det mark i osten. Å arbeide med redskap som gikk rundt (rokk, slipstein, kvern og lignende) var farlig. Da kunne buskapen få sjukdommen svivo. De vart galne og hautulne og strauk ofte med.

Ellers var sommerdagen flyttedag for tjenere over heile sør-Norge, og på sørvestlandet var dette første sådagen. Nå skulle mjølkekopper og kjerneutstyret vaskes og klargjøres til sommeren.

Halvhelga gjorde at mange åt sommermålsgrøt denne dagen. Det skulle være skikkelig rømmegrøt.

 

Store norske leksikon skriver dette om sommerdagen: sommerdag – 14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig. På primstavene finner vi oftest et tre med løv. På Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud; i andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av sør-Norge flyttedag for tjenere. Som været var, skulle det bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Over heile landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer. Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord). Andre namn på sommerdag var sommernatt, sommermål og sommermålsdag.
14. april er også faredag (flyttedag), det vil si den dagen da leie- og arbeidsavtaler tidligere kunne avsluttes. Fremdeles brukes begrepet når det gjelder forpaktning.

 

14. april er festdag for St. Elmo (under til venstre), egentlig St. Peter González - skytshelgen for marinen og sjøfolk (Spania og Portugal); mot uvær og jordskjelv; i havsnød. Den salige Peter González («San Telmo») (~1180-1246) kan du lese alt om her.

Noen kjente personer med fødselsdag 14. april er Christiaan Huygens (1629), John Gielgud (1904), François Duvalier (1907), Odd Kjeld Østbye (1925), Anne-Grete Pløen (1927), Egil Monn-Iversen (1928), Paavo Berglund (1929), Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Ingun Montgomery (1936), Knut Kristiansen (1946), Hanne Sophie Greve (1952), Arne Wam (1952), Rune Belsvik (1956) og Jan Boklöv (1966).

 

Noen historiske begivenheter som har foregått 14. april: 1759: Georg Friedrich Händel (over i midten) dør. 1849: Den ungarske nasjonalforsamlingen avsetter habsburgerne og velger Lajos Kossuth til riksforstander. Se Ungarn — Historie. 1865: Abraham Lincoln blir skutt av John Wilkes Booth, og dør neste dag. 1958: Den sovjetiske romkapselen Sputnik 2 (over til høyre), som hadde hunden Laika om bord, brenner opp. 1975: Kamper bryter ut i Beirut — dette er starten på borgerkrigen i Libanon. Se Libanon — Historie.

 

Katolsk er ellers 14. april minnedag for de hellige Tiburtius, Valerian og Maximus (200-t) - skytshelgener mot storm. Dem kan du lese alt om her.

 

Det er svært spennede hvilket vær vi får i dag - for det spår været for lang tid framover og for sommeren. Sommerdagen er en av de viktigste merkedagen i året. Du finner været for Rindal her.

 

Gode visdomsord er en kunst og en virkelig kunstner her er Piet Hein, født 1905, død 1996, dansk lyriker, matematiker, ingeniør og oppfinner. Studerte kunst og naturvitenskap. Mest kjent er han blitt for sine samlinger Gruk, epigrammatiske smådikt som han har utgitt siden 1940 under sitt pseudonym Kumbel Kumbell. I disse versene formulerer han ofte det allmenngyldige på en pregnant og overraskende måte. Bøkene er illustrert med vignetter av han sjøl, og oversatt til en rekke språk.

 

Vi har fire bind Gruk å øse av - det første gruk i det første bindet er kanskje det han er mest kjent for - "Den som kun":