.png)
Rindalsstaven
På Tv-programmet nylig fra Utigard Aune så vi en skistav fra 1800-tallet som er helt særegen for den gamle skibygda Rindal. Antikvitetshandleren satte verdien på den til 10 000 kroner. Hvem av leserne våre kan fortelle mer om Rindalsstaven? For eksempel: Ble den lagd på kvar en gard, eller var det enkelte personer som hadde spesialisert seg på den? Hvor mange av dem kan det finnes i dag?
Dekorpartiet av staven. Som på Aune-staven er det både elefant og løve
på denne også. I Tv-programmet ble det sagt at elefant var et symbol på handel,
men det er vel like rimelig å tenke seg betydningen fra det gamle Kina:
styrke og klokhet? Men hvorfor løve på en skistav? Skulle den verne mot rovdyr?
Denne Rindalsstaven tilhører Gerd Løften Bjørgen, her fotografert
Dekorpartiet av staven. Som på Aune-staven er det både elefant og løve
på denne også. I Tv-programmet ble det sagt at elefant var et symbol på handel,
men det er vel like rimelig å tenke seg betydningen fra det gamle Kina:
styrke og klokhet? Men hvorfor løve på en skistav? Skulle den verne mot rovdyr?
Denne Rindalsstaven tilhører Gerd Løften Bjørgen, her fotografert
på burstrappa oppi Bjørga i Meldal. Staven har forresten en litt spesiell
"mellomhistorie" ved at den var på vidvanke et par tiår: Rundt 1960,
under skoleavslutning oppi Trollheim, skulle klassen til Gerd framføre
et julespill fra bibelhistoria. Til det trengte de en hyrdestav. Joda, hjemme
på buret i Løften sto det en stav som egnet seg ypperlig til formålet.
Men etter julespillet var staven som sunket i jorda, og kom først til rette igjen
for 20-25 år siden. Det var for øvrig Gerd som spilte Maria, mens han
Arnfinn Lykkja (Eriksen) var Josef!
Den avbilda staven er trolig lagd av Jon Lasseson Løset (1822-1891),
"snekker og sjølbørt smed", som det står i bygdeboka, attåt at han var
småbrukar i Løften. Jo var gift med Marit Haltli (1823-1893) fra Utistua.
Her er forresten et stort trebor fra Jos hand:
Apropos gammel redskap:
Dette skavjarnet stammer fra sønnen til Jo:
Lars J. Løset (1851-1933). Lars tok over Løften og
var gift med Eli Solem (1852-1943) fra Solheimsholten i Surnadal.
********
Trollheimsporten kan godt tenke seg å lage en egen avdeling som heter "Lokalhistorie".
på buret i Løften sto det en stav som egnet seg ypperlig til formålet.
Men etter julespillet var staven som sunket i jorda, og kom først til rette igjen
for 20-25 år siden. Det var for øvrig Gerd som spilte Maria, mens han
Arnfinn Lykkja (Eriksen) var Josef!
Den avbilda staven er trolig lagd av Jon Lasseson Løset (1822-1891),
"snekker og sjølbørt smed", som det står i bygdeboka, attåt at han var
småbrukar i Løften. Jo var gift med Marit Haltli (1823-1893) fra Utistua.
Her er forresten et stort trebor fra Jos hand:
Apropos gammel redskap:
Dette skavjarnet stammer fra sønnen til Jo:
Lars J. Løset (1851-1933). Lars tok over Løften og
var gift med Eli Solem (1852-1943) fra Solheimsholten i Surnadal.
********
Trollheimsporten kan godt tenke seg å lage en egen avdeling som heter "Lokalhistorie".
Så bare begynn å sende inn stoff, den som føler seg kallet!
