Røstadsetra i Vindøldalen

Et mål for en sommertur i august kan være Røstadsetra i Vindøldalen. Den tar imot besøk onsdager og lørdager enda, og på søndag er det gudstjeneste der. Juhanita var der lørdag!

 

Hva er vel triveligere og koseligere enn en setertur på en varm og flott lørdag i begynnelsen av august? Det er så flott å komme til seters når sola steker og man ikke har annet å gjøre enn å slappe av og kose seg. Riktig bare nyte det å være til.
Det tar ikke lang tid fra vi starter ved bommen nede ved riksvegen på Røv før vi er kommet opp på toppen. Heldigvis er det grodd godt igjen på nedsiden av vegen i de partiene hvor man ser loddrett ned i avgrunnen. Det ser ikke så skummelt ut som det gjorde før.. Fjellheimen som åpenbarer seg på toppen av stigningene er mektig og storslagen. Elva snirkler seg lat og dovent ved siden av vegen. Stort sett i et bedagelig og rolig tempo. Men innimellom er det også noen flotte og brusende fossestryk.

 
Kl 12.00 ble bommen inn til de indre deler av Vindøldalen åpnet, slik at det faktisk var kjørbart nesten helt opp til Rendølsetra. Setra lå badet i sol, og det luktet deilig rømmegraut og nykokt kaffe da vi kom til gards. Det var så idyllisk som det bare kan bli i fjellheimen.

 
Seterfolket selv- Erik og Elisabeth Moen. I mange år er det de som har drevet Røstadsetra. De jaget kuene til fjells når sommeren kom, utnyttet det gode fjellbeitet og tilbrakte sommrene oppå setra. De har også tatt imot mange turister og andre gjester mellom fjøstidene. Erik og Elisabeth har skapt en god setertradisjon oppi Vindøldalen. Helsa til både Erik og Elisabeth har skrantet de senere årene, så det så mørkt ut for videre seterdrift en stund. I fjor var det ikke setring på Røstadsetra. Noe på grunn av helsa til vertsfolket men også på grunn av nye pålegg om inngjerding av dyrene, - noe de ikke hadde muligheter til å rekke før det var setertid på stølen.
 

I år er heldigvis gjerdene på plass. Likeså ei rykende fersk budeie fra by'n. (Trondheim).  Det ER mange tunge tak på ei seter. Det skal vakes og ordnes. Både inne og ute. Utgarden skal gjerdes og kyrne skal melkes - og melka taes vare på. Separeres, syrnes, kinnes og kokes. Rømmegrautkokingen hadde budeia i alle fall fått god dreis på. Overarmsmusklene var et tydelig tegn på at hun håndterer selv store grautkjeler som skal mette gjestene som kommer innom.. Erik og Elisabeth kan nok lene seg tilbake og slappe av, - setra er i de beste budeiehender i år;)

Det er noe spesielt å komme til seters og bli traktert med ordentlig, god seterkost. Rømmegraut og spikkjimat. Bakels med rømme og nyrørt syltetøy - og kaffe. Birgit Røen og Grete Sognnæss koste seg på langbordet framom setertrappa. Vertskapet var koselig og det endte med at vi var på setra hele dagen. Andre kom og gikk. Det var et jamt tilsig av folk hele dagen. Folk var der en stund. Koste seg. Åt litt og dro igjen. Vi dro ikke før det nesten var på tide for budeia å hente inn kyrne.

Kalvene hadde også fått være med til seters. Til glede for setergjestene. Spesielt de minste som var ivrige med å klappe og kose med disse som stod i en innhegning like ved seterstølen. Innimellom kunne man høre at kuene rørte på seg; det bjellet forskitig i en kubjelle av og til... Kyrne lå et stykke lenger unna. Koste seg og ørtet på det saftige fjellgraset de hadde spist iløpet av dagen. Og var etterhvert klar for dagens siste melking..

 
Mjølkestallen. Det er HER den harde seterjobben virkelig begynner. 19 kyr skal melkes.  

Røstadsetra er åpen på onsdager og lørdager kl 12.00 - 16.00. Da er også den øverste bommen åpen.
Førstkommende helg er det slektstevne på lørdag og gudstjeneste på søndag.
Jeg oppfordrer alle til å ta turen til seters i sommer!! Det er så koselig!!
Takk for en koselig dag på seterstølen i Vindøldalen!!
 

Vennlig hilsen
Juanita Møkkelgård (tekst og foto)