Ryddesjau

Etter ei opprydding i roteskuffa mi fant jeg et knippe med stubber og vers, nedskrevet i all hast, noe nytt og noe gammelt. Jeg har dessverre denne lasten, tanker og ord bare popper opp, og da er enkleste måte å rense hodet på, å skrive. Tenkte jeg kunne dele noen av disse tankene og orda med leserne av "Trollheimsporten", for de som orker lese det da.
Vil samtidig takke ordfører John Ole for svara vi fikk, kjempebra. Hadde kanskje tenkt meg noe mer konkret,
men OK;-)

Æ trives så godt om høsten æ,
det e vel itj mang som e enig med mæ.
Når lauvet e felt og himlen e blå,
na vår'n e så hektisk og timån så få.

No sett æ å hekle og kose mæ godt,
og tænke på aillt vi ha sådd,høsta og fått.
Æ sjer oppi Almberg og Dalseggen med,
og aill sa vægan som snarra se ned.

Dem minne mæ mest om ei utfærløyp,
på toppen koinna stått eit hus som ha raga høyt.
Med utsekt te dal og fjell og fjord,
nå det ha gått gjetord om,frå sør og te nord.

Og fjøsa som står der ferlatt og tom,
der koinna mang en snøskuter fått rom.
Og dem koinna kjørt i sine trasea,påhengt en passende slea,
det ha no vårre MI største gleda.

Ja sånn kain æ sett her å filosofer,
i hauet så har æ så mykkjy mer.
Å gjær om eit omdømme e itj gjort i en fei,
og slettes itj gjort med papir,saks eller stein.

Æ skjemmes,ska våg mang ein gremmes,
ha slutta å sei kar æ bor.
Når grensa e passert og kastemerka plassert,
--bruk pæng på sånt toill,sa mi mor.

No he det se sånn at e du litt god,
da sei du mang ord som vi helst itj ferstod.
Og politikk e itj nå oinnatak,
føle med dem som må stå der så rak,
fersvårrå aillt det vi syns bli fær rart.

John Ole e inn på nå vesentle her,
vi må på kartet og gjær bygda litt sver.
Men Rindal'n må itj bli en museums-gjenstand,
da kjem hit fer få,tå både dame og mainn.

Æ vente på brua,må sei at æ stoinna,
få gå nedåt elva og over te Soinna.
Det handle om samhold,besøk to venninna,
drekk kaffe og slarv litt,og løys nåin problema.

På "Tjønna"skoill vårre en bobilplass,
der e det aillt ordna med vask og med dass.
Og midt uti "Tjønna" æ sjer ei fonten,
vatnet det spruta og gjær bygda meir pen.

Men slekt e vel vås,ingen tvil om det,
fær her ska aillt byggas tå grovkvesta tre.
Og slik ligg ho bygda i ro og fred,
håpe det endras,berre renta går ned.

Og papperhaugan dem berre veks,
det gjær at det heile bli mer kompleks.
Idean dem myldra,men pængan dem smuldra,
i aksja og foind ailler mest.

Feskmat det stelles der meieriet lå,
gjeve prisa dem heinte heim å.
På bakeriet dem steike og pakke det fortast dem vinn,
pængboka bli læll itj så åverlag stinn.

Omdømmebygging dem driv,både Ivar og Bjørn,
dessverre sett ingen å sy meir maskinsøm.
Folket kjem kjøran frå øst og frå vest,
arbeidsplass i Rindal'n e slett itj så verst.

Vår treindustri sjer vi går ganske godt,
limtre og tømmer og lestverk så flott.
Med iherdig innsats og mykkjy soint vætt,
da e det utrule ka ein får utrett.

Og Inga,malerinna vår,kjæmpegode kritikka hu får.
Suveren i stil'n sin,om den itj heilt e min,
hu e som en høstdag,lik rein og klår og fin.

Det e så mang ainner æ her skoilla nemn,
de blide og gaue som ailder e slem.
I skole,butikka og omsorg finn vi dem,
som ofra så mykkjy,får sjellå en klem.

Æ trives så godt om høsten æ,når regnet tromme på ruta.
Da tek æ fram bøtta,med vatn og kluta,
vaske vekk fluskit og store struta.
Fær støvet legg se i aille kre,
godt å ha TID te å gjær nå med det.

Og bli det litt turt e det slettes itj lurt,
å grevva se ned i lorten.
Skriv aillt det du tenke,få orda din ut,
det e da så vindle på "porten".

Ha ei osedvanle fin og tankelaus helg!!
Mvh Ingrid R.H.