Salget av prestgardene = kirkelig generaltabbe!

Den norske statskirken visste i lang tid at den skulle skilles fra staten, at kristendomsundervisningen skulle ut av skolen, at kirken snart måtte bli selvforsørget – og  at forpakterne av prestgardene stod i kø for å få kjøpe prestgardene.

Forpakternes argumenter for å overta prestgardene avdekket selvfølgelig ikke deres virkelige planer…..De stod frem og talte til hjærtet, både Medias hjærte og Kirkens hjærte - til vi alle kjente deres store smærte: selvfølgelig måtte forpakterne få overta prestgardene! Motivet til forpakterne var selvsagt å gjøre penger på prestgardene: de ligger sentralt, tomteprisen blir derfor høy, og kommunen blir så glad for å få husbygging igang nær sentrum!

Nå står den norske eks-statskirken der med skjegget langt ned i postkassa: for de mangler lokaler til den kristendomsundervisningen de nå må foreta selv, de mangler lokaler for sosialt liv som er grunnmuren for å klare å finansiere driften av kirken, og det neste som skjer er at selve presteboligen på prestgardstunet vil bli skviset ut fordi naboskapet til presten ikke vil hue forpakterfamilen som har overtatt, og som vil gjøre penger på utstykking av prestgarden til hustomter. Det gamle kulturlandskapet rundt kirken vil bli ødelagt av nye boligfelt på prestgardsjorda, og kirken har heller ikke sikret seg utvidelsesmuligheter for kirkegårdene. Det er ikke bare her i Surnadal at situasjonen er sånn. Det er sånn i omtrent alle prestgjeld i Norge nå, stort sett. Jula kom virkelig på kjerringa i den norske eks-statskirken.

Det kirken skulle ha gjort, var å si opp forpakteravtalen, leie ut jorda og bruke penger fra sitt Opplysningsfond til å sette i stand husene på prestgardstunet til forsamlingslokaler og undervisningslokaler.

Selv med lokaler til undervisningen, vil kirken idag ha problemer med å få til en skikkelig undervisning av barn og unge. I alle år har dyktige, fagutdannede, pliktoppfyllende lærere undervist barna systematisk og pedagogisk på et høyt faglig nivå i det som i 1000 år har vært grunnvollen i vår kultur, livspraksis, politikk og moral. Nå vil det komme et stort vakuum på 30 år - minst, og i mellomtiden dør den norske kirke, slik vi har kjent den.

I Frankrike, som har vært et sekulært samfunn med et rigid skille mellom kirke og stat – i mer enn 200 år, der har alle skolebarn fri siste halvdel av torsdagene, der de kan gå til sine respektive kirkesamfunn for undervisning.  Men den norske kirken har ikke lærekrefter til å fylle disse torsdagsettermiddagene. Det holder ikke med en tenåring som spiller guitar og synger en Jesus-vise. For Kristendommen er bredere og dypere enn bare «Jeg og Jesus på et lite rom» - som Pastor Egil Mogstad sa en gang. Kulturgrunnlaget Kristendommen er nemlig langt bredere enn «personlig kristen». Kristendommen er nemlig uavhengig av hva du og jeg personlig tror.  Kristendommen er et livsgrunnlag for hele samfunnet, men som vil forsvinne når kontinuitet og systematikk i opplæringen forsvinner. Kirken har allerede møtt hovedproblemet, selv når de har undervisningsrom: barn og unge møter ikke opp på de undervisningstilbudene kirken forsøksvis har fått istand. Uten egnede lokaler blir det i alle fall kroken på døra.

Den norske kirken kan begynne med å redde de prestgardene de har igjen, for de prestgardene kirken haulaust har solgt, de kan ikke kjøpes tilbake – fordi de nå er priset som hustomter, velsignet av kommunene.

Lykke til!

Glærum 15.februar – 2017

Dordi Skuggevik
Kristendomslærer i skolen i 35 år,
katolikk siden 1984.