Samfunnsbygging og samferdselspolitikk

Skal en lokal fylkesveg mellom Molde og Midsund få lov til å hindre muligheten for en kortere rute mellom Kristiansund og Ålesund, mellom Ålesund og Oslo og mellom Oslo og Kristiansund? Skal en lokal fylkesveg mellom Molde og Midsund få lov til å gjøre kyststamvegen mellom Kristiansand og Trondheim mye lengre og mye dyrere? Skal en lokal fylkesveg mellom Molde og Midsund få lov til å legge beslag på alle midler til fergefri E39 gjennom Møre og Romsdal mange tiår frem i tid på bekostning av andre viktige vegprosjekt på strekningen? Og ikke minst: Er en lokal fylkesveg mellom Molde og Midsund av så stor betydning at det rettferdiggjør å ødelegge så vel sentrumsnære boligområder som det trygge småbylivet og selve identiteten til rosenes by?

Dette er eksempler på viktige spørsmål som politikere, konsulenter og rådgivere i sin visdom har forskånet innbyggerne i Møre og Romsdal fra å bekymre seg over. Beslutningstakerne har i stedet tatt belastningen med å foreta en vurdering og å treffe et valg, og landet på det desidert verst tenkelige trasevalget for E39 gjennom Møre og Romsdal. I stedet for å velge Romsdalsaksen, som ville holdt E39 utenfor Molde sentrum og gitt kortest avstand både mellom Ålesund og Trondheim og mellom de tre kystbyene på mørekysten og østlandsområdet, har beslutningstakerne gått for Møreaksen. 

Til alt overmål er det bestemt at E39 skal gå gjennom Molde sentrum, i stedet for å legge traseen for E39 fra Julbøen til Bergsøya over Fræna og Eide til Gjemnes, en løsning som også ville ledet E39 utenom Molde sentrum. 

Dette til tross for at det er regjeringens politikk å legge hovedveger utenom tettsteder. 

Se bare hva statsråd i samferdselsdepartementet Ketil Solvik-Olsen svarte på en interpellasjon i stortinget 18. november 2014:

«(...) Vi har gitt beskjed til vegvesenet at når en bygger hovedveier i dette landet, skal en primært prøve å legge dem utenfor tettstedssentrum eller bysentrum. Hvis en bygger ny E39, E18, E6 – ta hele rekken – skal en så langt det lar seg gjøre, sørge for at den nye hovedtraseen går utenfor. Det handler om trafikksikkerhet, det handler om lokalmiljø, det handler om trygge skoleveier.»

Dette har altså statsråden selv instruert vegvesenet om. Langs E39, langs E18 og langs E6. Dette er regjeringens politikk. I hele landet. Bare ikke i Møre og Romsdal. 

Om vi ikke har tenkt tanken tidligere, så er tiden overmoden for å begynne å lure på hva slags avtaler som er gjort mellom marginale grupper i Møre og Romsdal og sentrale personer på regjeringsnivå. Ja, for vi snakker om marginale grupper. Etter å ha fått lov til å manipulere samferdselspolitikken i fylket i lang tid uten innblanding, har det de siste dagene endelig blitt lagt frem en liten pekepinn på hva folk i fylket faktisk mener om E 39. 

De første dagene i 2017 har ulike innbyggerundersøkelser i alle deler av Møre og Romsdal bedt innbyggerne å ta stilling til om traseen for fergefri E39 bør følge den vedtatte Møreaksen eller den alternative Romsdalsaksen. Ikke overraskende viser det seg at det er et overveldende flertall som velger Romsdalsaksen i stedet for Møreaksen. Det er lett å forstå. Fordelene med Romsdalsaksen er slående: Romsdalsaksen gir kortest reisevei nesten uansett strekning. Avstanden mellom Trondheim og Ålesund blir kortere, avstanden mellom  Kristiansund og Oslo blir kortere, avstanden mellom Ålesund og Oslo blir kortere og avstanden mellom Molde og Oslo blir kortere. Ikke minst blir avstanden mellom sør og nord i fylket kortere. Stigningsforholdene blir bedre, mesteparten av veien blir liggende i friluft, og det blir færre tunneler. Også med tanke på fjordkryssing er bruteknologi å foretrekke fremfor undersjøiske tunneler, både med tanke på sikkerhet og med tanke på senere vedlikehold. Romsdalsaksen vil i tillegg til å gi kortere reiseavstand på de fleste strekninger dessuten unngå problematikken med å legge en stamveg gjennom tettbebyggelsen i Molde sentrum. Dermed er Romsdalsaksen et bedre alternativ også med tanke på miljøproblematikk, drivstofføkonomi og trafikksikkerhet. Det eneste Romsdalsaksen ikke løser, er fastlandsforbindelsen til Aukra og Midsund. 

Og her ligger sannsynligvis brorparten av problemet. En av Møreaksens fremste forkjempere er nemlig Høyres stortingsrepresentant Helge Orten fra Midsund. Orten synes tydeligvis det er helt greit at storsamfunnet skal påtvinges et fergeavløsningsprosjekt som skaper store utfordringer med hensyn til sikkerhet, økonomi, miljø og samfunnsnytte, i bytte mot at Aukra og Midsund sikres fastlandsforbindelse. Helge Orten synes det er helt greit at kyststamvegen E39 blir gående gjennom Molde sentrum. 

Med dette som bakteppe er det særdeles interessant å merke seg hva stortingsrepresentanten Helge Orten sa i ordskiftet i stortinget 18. november 2014, samme dag som statsråd Ketil Solvik-Olsen fastslo at hovedveier skal legges utenom bysentra. 

«(...) Veinettet vårt skal tjene mange formål. Noen veier er viktige transportårer mellom regionene våre og skal sørge for at vi får transportert varer og personer raskt, effektivt og trygt. Det er typisk europaveier og viktige riksveistrekninger. Slike veier bør utformes som det de nettopp er, viktige transportårer der veiene bygges for fart i størst mulig grad utenfor tettbygde områder og på en slik måte at trafikken ikke stopper unødig opp. 
(...)
I planlegginga av nye veier har det i altfor liten grad blitt lagt vekt på å legge de nye traseene utenfor bebyggelsen. (...)
For framtidig planlegging må vi nok i større grad legge vekt på å legge disse veiene utenfor de etablerte traseene, sørge for å unngå for mange av de tettbygde områdene og heller legge til rette for at det blir etablert gode avkjøringsmuligheter fra de nye traseene.(...)»

I likhet med statsråden har altså Høyres stortingsrepresentant fra Midsund en helt annen rettesnor for hva som er riktig i resten av landet, og hva som er ønskelig i Møre og Romsdal. 

Den valgte løsningen er en løsning som er uheldig både for nær- og fjerntrafikk, det er en løsning som er uheldig for innbyggerne, og det er en løsning som er uheldig med tanke på å bygge regionen sammen.

Prosjektet blir påstått å binde fylket sammen, men vil i praksis bidra til det motsatte. Ikke bare blir avstanden større mellom nord og sør, ikke bare vil kostnadene ved å bruke veien bli så formidable at det legger store barrierer på trafikkmønsteret og betydelige hindringer i veien for pendling og utviklingen av et felles bo- og arbeidsmarked. 

Den valgte løsningen vil til og med kunne være i stand til det som knapt noen skulle tro var mulig i den motsetningsfylte utgaven av Møre og Romsdal vi kjenner i dag: Å binde opp enda mer kapital i midtfylket på bekostning av utkantene i fylket, og dermed forverre klimaet i fylket enda mer. 

Ferjefri E39 er aldri ment å være en lokalveg, men et helhetlig prosjekt på stamvegen mellom Kristiansand og Trondheim. Da må Møreaksen legges bort, til fordel for Romsdalsaksen. Dersom dette legges til grunn, vil det også gi det det beste resultatet for de aller fleste innbyggerne i alle deler av fylket. 

Elisabeth Jørgenvåg, Stig Anders Ohrvik og Mette Grødahl fra Nordmørslista

Elisabeth Jørgenvåg

Stig Anders Ohrvik

Mette Grødahl