Samhandling på siste vakt

Prosjektet Samhandling på siste vakt utvikler en langsiktig samarbeidsmodell mellom kirke og kommune, hvor begges kompetanse på området blir utnyttet til fulle, og implementering av systematisk refleksjonsarbeid står sentralt. Siden prosjektet startet for to år siden er det opprettet refleksjonsgrupper på institusjonene og i hjemmesykepleien, og nå arrangeres det altså fagdager for helsepersonell og kirkelig ansatte – med andre ord, fagpersoner som er nært mennesker som opplever alvorlig sykdom og død.

- Vi må bli vant til å tenke hva dette gjør med oss. Refleksjonsarbeid skal bli en tenkemåte, en del av kulturen, og det skal skje automatisk, fastslår diakon Kirsti Hjørnevik.

For å forankre og formidle budskapet har prosjektgruppa fått med seg Marie Aakre, seniorrådgiver, tidligere oversykepleier og veileder i sykepleie, ledelse og etikk, som foredragsholder.

Prikken over i’en

Prosjektleder for Samhandling på siste vakt, Annett Ranes, beskriver Aakre som en gigant innen sykepleie, etikk og omsorg, noe som er lett å forstå når man tar et raskt blikk på Aakres bakgrunn og erfaring. Hun var med på å etablere og lede kreftavdelingen og Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs Hospital, har sittet i Verdikommisjonen (1998-2001), og har mottatt en hel rekke utmerkelser for sitt mangeårige arbeid innen pasient- og kreftomsorg. Blant annet er hun slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007), og hun mottok Livsvernprisen i 2004. Aakre har de siste årene skrevet flere bøker og artikler om etikk, alvorlig sykdom og døden. Nylig ga hun ut boka Jakten på dømmekraft, om utfordringer i hverdagsetikken. Etiske oppgaver i yrkesutøvelsen bør konkretiseres og avmystifiseres, mener Aakre.

- Helsepersonell møter mennesker nært, sier Aakre. - Men med dagens tempo vanskeliggjøres tilstedeværelse og ro, noe som skaper et dilemma for de ansatte, forklarer hun.

Det blir dermed for lite rom for refleksjon rundt etiske spørsmål. Vi lærer nemlig ikke av erfaring alene, men av refleksjoner over erfaring, hevder Aakre. Systematisk refleksjonsarbeid vil ikke bare åpne for kloke vurderinger i praksis, men også for avlastning for den enkelte. Da bygges kulturer med plass til arbeidskvalitet og -glede.

Dialog og praksis

Aakre førte en tett dialog med en fullsatt og svært lydhør aula på Surnadal vidaregåande skole. Deltakerne fikk høre forskjellige pasienthistorier fra Aakres egen arbeidserfaring og fikk reflektere over ulike problemstillinger.

Aakre knyttes ofte til hospice-filosofien i Norge, som omhandler omsorg og behandling i livets siste fase for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom, og bruker denne som rettesnor i møte med pasienter og pårørende.

- Hospice-verdiene er diamanten i grunnmuren vår, fastslår Aakre.

Hun forklarer at hospice-filosofien baserer seg på fem kjerneverdier: barmhjertighet, respekt for liv, respekt for verdighet, helhet og sannhet. Og disse skal være mer enn bare tomme ord.

- Verdier er ikke mer verdt enn det vi bruker de til, sier hun. - Tenk helhetlig om lindring og trøst. Snakk sant om døden. Forventninger, frykt og tabu må møtes med kommunikasjon.

Men Aakre la også vekt på at det ikke finnes fabrikkinnstillinger for pasientomsorg. Helsepersonell må skreddersy for å få regnestykket med pasient, pårørende og pleier til å gå opp.

En del av hverdagen

Surnadal kommune er dermed godt på vei med å løfte det vanskelige temaet opp i lyset, og det videre arbeidet skal gjøre samhandling og refleksjon til en selvfølgelighet for alle som gir omsorg til alvorlig syke og døende.  

- Det skal ikke være tilfeldig, eller avhengig av hvem som er på jobb, at det blir bra, sier Annett Ranes.

Refleksjonsarbeidet skal med andre ord inn i arbeidshverdagen, og tanken er at det skal bli en fullverdig del av Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH), en arbeidsmetode for hjemmesykepleien som har sitt utspring i Surnadal og tidligere kommuneoverlege Anders Grimsmo. Arbeidsmetoden, som strukturerer og systematiserer informasjonsflyt i pasientforløpet mellom sykehus og kommune, har nådd langt utenfor kommunens grenser.

Ranes forteller at Surnadal kommune har arbeidet etter metoden i fire år men at HPH nå også anbefales på nasjonalt nivå, via primærhelsemeldingen. Her kan du lese mer om HPH på Norsk helsenett.

- Surnadal er forbilledlig som lager refleksjonsprosjekter på dette. Det må de aldri slutte med, selv om prosjektet tar slutt. Heia, heia, smiler Aakre.

F.v. diakon Kirsti Hjørnevik, prosjektleder Annett Ranes, Marie Aakre og prest Bernt Venås.

Lydhøre og engasjerte deltakere.