Samtalegudstjeneste i Rindal kirke

Foto: Ole Andreas Skjermo 
 

Til og med preika var det altså konfirmantene som holdt. Fem konfirmanter delte på å framføre tanker som konfirmantene hadde levert inn i løpet av konfirmanttida. Du kan lese den nedafor. Under preika spilte konfirmant Mali Røen Skjermo to fløytestykker.

Syndsbekjennelsen og tekstlesinga ble lest av konfirmanter, og de ledet forbønna.

Det var tilfeldig hvem som leste hva. Ingen leste sitt eget.

Etter samtalegudstjenesta var konfirmantene samlet på Rindal Bedehus til kveldsmat.

Preken på samtalegudstjenesten.

Hva skjedde da jeg ble døpt? Dåpen var Guds måte å si velkommen til meg på, så det gav meg statsborgerskap i Guds rike og Den Norske Kirke.

Selve dåpen husker jeg dessverre svært lite av. Men ifølge bestemor fikk jeg jo som alle andre vann på hodet og hadde en nydelig hvit kjole. Mamma sier jeg skrek, men det kan jeg virkelig ikke skjønne noe av.

I dåpen gjør Gud noe: Han tar oss inn i en ny virkelighet – Guds rike. Jesus gav helt klart barna en plass i dette riket: «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til», sa han en gang. Det er dette som skjer under dåpen.

I Bibelen finner vi mange råd og regler om hvordan vi skal leve. Det som er litt plagsomt med Bibelens veiskilt er at den tydelig peker den veien det er vanskelig å gå. Det er tross alt mye enklere å gi etter for hat-følelsene enn å tilgi og elske.

Men det som er flott med Bibelen, er at den også gir deg hjelp. Jesus vet hvordan det er å bli forfulgt, urettferdig anklaget, hånet og slått. Og han lover å følge deg på den vanskeligste vei.

Hvem er så Gud? Han er menneskenes far. Han lyver aldri. Han er til å stole på.

Han er ikke mann, ikke kvinne, ikke begge deler. Han er noe annet.

Gud er ikke en maktsyk diktator som vil styre over deg. Han er som en mor eller far som elsker deg.

Hva tror du Gud ville sagt til deg, om han hadde snakka direkte?

Gud ville helt klart ha sagt noe fint til meg, som jeg absolutt ville høre.

• Du kommer til å klare deg fint i livet.

• Vær den du er, og ikke tvil på det.

• Hjelp dem som har det vondt, og bry deg om menneskene rundt deg.

Gud ville nok fortelle meg som følger:

• Du er bra nok.

• Følg dine drømmer.

• Tro på deg selv.

Hvis Gud skulle sagt noe til meg tror jeg han ville ha sagt at jeg er bra nok som jeg er. For det synes jeg er veldig vanskelig å innse selv.

Jeg har egentlig ikke noe jeg ville vite. Det er stort nok å få snakke med Gud og høre stemmen til Gud. Jeg ville jo drøsset ut med en million spørsmål hvis jeg skulle snakke med Gud.

Musikk ved Mali Røen Skjermo.

Når Jesus sier at Jeg er livets brød, betyr det at han vil være hverdagskost i livet ditt. Han er den som hver dag gir deg kraft og livsglede. Han vil gi oss energien vi trenger for å klare oss. Den som kommer til han

Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Det er en sterk setning som kan brukes i mange settinger.

Et menneske kan ikke gjøre alle de andre menneskene f.eks. i godt hummør eller hjelpe alle om de sliter med noe selv om vi har veldig lyst til å hjelpe. Gud derimot, han er der absolutt for alle, til enhver tid. Han hjelper deg i opp- og nedturer.

Det er fint fordi alt det umulige faktisk er mulig, om man tror det eller ikke.

Om tilgivelse. Det å tilgi, betyr at man må befri seg selv fra bitterhet, sinne og hevnlyst. Man må gi slipp på alt det vonde. Det er viktig å be om tilgivelse for å bli fri. Bli fri fra vonde ting i hverdagen, som kanskje river og sliter i både taneken og på måten vi oppfører oss på.

Det å be om tilgivelse, kan gjøres i gudstjenesten, i syndsbekjennelsen. Da ber vi sammen om tilgivelse, siden vi alle har noe vi må be om tilgivelse for. Man kan også be til Gud hjemme. Da får man gjøre det litt mer privat.

Den enkleste setningen i Trosbekjennelsen må nok bli «korsfestet, død og begravet.» Spør du en åttiåring vil han forstå, spør du en åtteåtring, vil han også forstå. Men egentlig er Trosbekjennelsen ganske enkel å forstå. Det er ikke så mange rare setninger der.

Det fineste i trosbekjennelsen er Legemets oppstandelse og det evige liv. At vi har et evig liv er fint å tenke på.

Musikk ved Mali Røen Skjermo.

Det fineste med gudstjenestene må være sangen og musikken. Det er så nydelig!

Det som er vanskeligst i en gudstjeneste er å synge med på salmer jeg aldri har høft før. Kanskje skulle det være mer synging som det er i sånne kirker med mørkhudede mennesker.

Jeg synes egentlig gudstjenestene er fine slik de er. Jeg ville ikke ha forandret noe på dem. Gudstjenestene har nådd et høyt nivå på den positive skalaen. Jeg ville ha sagt at gudstjenestene ikke er det de en gang var. Nå er det både humor og alvor blandet inn. Det er heller ikke disse dødsseriøse prekene som varer ut og bort lenger. Hadde jeg sagt dette til folk, tror jeg de hadde kommet.

Det jeg opplever som finest ved gudstjenestene er bare å sitte der og kjenne på stemningen. Høre på salmene og prekenen. Det er på en måte betryggende å kjenne fellesskapets og Guds nærvær.

Du kan komme til kirken for å høre Guds ord og få tilgivelse og frelse. Dessuten er det høytidsstemning i kirken og et koselig sted.

I kirken er det masse fint å se på. Kirken er en fin plass å tenke på og man kan tenke i fred.

Jeg vil ikke ha forandring i gudstjenestene. Der skal det være spesielt. Noen ganger er kirken et bra sted for å få ut frustrasjon og sinne, bare på en fredelig måte.

Jeg kunne sagt f.eks. til mamma at Gud hjelper deg om du er deperimert og føler deg nedfor. Etter en tur til gudstjeneste føler du deg som et bedre menneske.

Om vi skal forandre noe på konfirmanttida?

Jeg synes ikke dere trenger å gjøre noe annerledes! Dere alle har gjort en kjempejobb! Takk til Elsa for den vidunerlige maten hver torsdag! Takk til Lene for bare å være deg, du er en person jeg ser opp til. Og takk til alle andre vi har vært sammen med.

Det var ikke noe spesielt dårlig med konfirmasjonstida, annet enn at avtalte undervisninger og turer ble utsatt flere ganger. Det gjorde at vi måtte sette av tid til disse datoene og avlyse noe annet, og så ble det ikke noe av det likevel. Det hadde ikke så mye å si, men jeg merket det litt.

Det som er det fineste med konfirmasjonstida er at du får en bekreftelse på at Gud er glad i deg og at du får mange fine gaver. Det som var mindre interessant var at vi måtte på Road Service.

Jeg lærer mye mer om Jesus og kristendommen enn jeg gjorde før, og jeg ser på det med et nytt syn.

Det jeg synes er finest med konfirmasjonstida er det at vi får bruke bunad. Jeg synes den er veldig fin.

Det fineste ved konfirmasjonstida er at vi blir voksen. Det dårligste er disse oppgavene.

Det fineste med konfirmasjonstiden er å vite at jeg har valgt å fortsette å være kristen.