Sangkveld i Lomunda grendahus

I første rekke fra venstre ser vi Bjørn Børset, Jette Estensvold, Tove Romundstad, Marianne Bolme, Bettina Røen Helgetun, Britt Furuhaug og Hilde Dahlen. I bakre rekke fra venstre ser vi Stig Dahlen, Lene Bakken, Anne Antonsen, (Sigrun Evjen skjult bak Marianne Bolme) og Siv Katrin Bergsnev.   

Koret startet kvelden med the Carpenters muntre melodi "Top of the World". Stemningen fra 80tallet krøp under huden på oss og vi kunne ikke annet enn å kose oss og vente på mer. Og mer ble det. Første bolk var preget av 80tallet. Dagrun Halsetrønning røpte at senere i høst- uti november en gang-  vil koret by på helaften med sanger fra nettopp 80 tallet. Noe å glede seg til allerede nå!   

Neste sang ut var Lys og Varme. En velkjent og var sang. Kor Gøytt hadde et nydelig korarrangement på denne sangen som gjorde den nesten litt ny. Til tross for at den er brukt ommatt og ommatt. Michael Jackson/Lionel Richies "We are the World" skled fint inn i tilbakeblikket på 80 tallet. Nydelig veksling mellom Bjørn og Stigs solopartierer og korets flerstemte røster.

Deretter ble det muligheter for allsang. Og publikum var ikke tunge å be. Med koret godt plassert nedi salen ble det liksom trygt å synge. Litt forsiktig til å begynne med kanskje.. Men etterhvert tødde de mange frammøtte opp og det ble mye sang under grendahusets høye takhimling.  Den gode stemningen holdt seg gjennom kaffepausen og da neste akt startet var det igjen duket for utfoldelse av allmuens røster. Vi var tilbake til tiden med ønskekonserten. Blåveispiken, Danse mot vår, Menuett i Mai og mange fler. Det var vår i lufta.. Vår og glede.

I løpet av pausen hadde kvelden senket seg der ute. Det blå lyset ble etterhvert mørkere og himmelen ble svart som natta... Hva var da vel mer naturlig da enn at koret tok oss med på en rolig avslutning. Bjørn Alfzelius' Sång Till Friheten ble nydelig tolket av koret. Bjørn Børset og Stig Dahlen var solister. Og etterhvert falt koret nydelig inn i sangen deres. Løfter oss rett og slett ut av hverdagen. Inn i tonenes behagelige verden.

Mike Oldfields Moonilght Shadow passet godt inn nå når det lir mot slutten av kvelden. Roer det hele ned. Og legger premissene for kveldens siste sang: Bånsull. Denne var desidert kveldens høydepunkt og koret fikk da også en applaus som ingen ende ville ta etter denne sangen. Vel fortjent!

Det var nå koret virkelig viste at de var et flott KOR. Uten akkompagnement kom alle stemmene så nydelig til sin rett. De ble enda mer samstemte. Mere presise i avslutningene når Dagrunn dirigerte dem. Tonasjonen ble også mye tydeligere. Og Bånsullen tok oss så vakkert med til drømmeland..

Takk skal dere ha Kor Gøytt!