Senker rammene for Nye Øye

I sin innledning til kommunestyret kommenterte rådmann Knut Haugen retningen saken har tatt også utenom de politiske rom.

- Saken har tatt av litt, mer enn jeg så for meg, både politisk, blant grendalag, foreldre og i media. Temaet har blitt større, og kanskje noe annet enn det som først var tenkt.

Han understreker ovenfor kommunestyret at sakens kjerne handler om kun to ting: en finansiell kalkyle av byggeprosjektet og rådmannens plikt om å orientere kommunestyret om den økonomiske effekten av en slik investering. Rådmannen presiserte samtidig at det hersker ingen tvil om behovet for en ny skole på Øye, men at fokuset må rettes på hva dagens sak faktisk handler om – og hvilke vedtak som skal fattes av kommunestyret.

- Det er ikke lagt opp til vedtak om nedlegging av grendaskoler, ikke en endring av byggealternativ, og ikke om byggestart.

Rådmannens nye forslag er satt med utgangspunkt i en ramme på 160 millioner og med null i egenkapital. Samtidig som det i fondsavsetningen budsjetteres med et lite pluss for inneværende år, vil det i årene frem mot 2020 brukes 13,6 millioner av kommunens fondsavsetning - før investeringene til byggeprosjektet i det hele tatt er medregnet. Inkluderer man driftskostnadene knyttet til investeringene ender forbruket på totalt sett nesten 33,5 millioner av fondet mot 2020. Fondet er pr. i dag på ca. 37 millioner. Kommunen vil da kunne risikere at disposisjonsfondet er helt tømt i 2021, og dermed ikke lenger har kapital til å balansere driftsresultatet med fondsbruk.

- Det er jobben min å fortelle dere om dette tallet, sier Haugen.

Enighet om byggebehov, uenighet om økonomi

Rakel Polden (Ap), leder i Hovedutvalg for oppvekst, ser det positive i at det er en bred politisk enighet om behovet for en ny skole. Hun mener det er uheldig at diskusjonene raser på flere plan før forprosjektet i det hele tatt er helt ferdig og alle fakta kommer på bordet. Forprosjektrapporten skal være ferdig 21. februar og legges frem for Plan- og byggenemnda 15. mars.

Senterpartiet gjentok sitt standpunkt som kom frem under formannskapsmøtet i januar, om å ta et umiddelbart grep om økonomien og senke rammene.

- Vi har sett på hvor langt vi kan gå, og foreslår ei øvre grense på 130 millioner. Andre investeringer må utsettes så langt som mulig for å redusere total lånegjeld, sier Margrethe Svinvik (Sp).

- Jeg er veldig redd for at vi har planlagt oss vekk fra ei faktisk realisering av byggeprosjektet. Vi må si hva vi har råd til og så legge opp planlegginga etter det, sier Nils Håvar Øyås (Sp). Han mener kommunen må vokte seg vel for å styre rett inn i ROBEK og konkurs.

- Det vil være uansvarlig og uforståelig. Vi må vise ansvar ovenfor våre innbyggere og sikre tjenestene for de, fastslår Øyås.

Varaordfører Helge Røv (Ap) mener det slett ikke er dramatisk hva kommunens økonomi og fondsstørrelse angår, og mener det tegnes dommedagsprofetier i saken. Røv peker samtidig på at man ikke kjenner de pedagogiske konsekvensene av å redusere til 130 millioner.

- Det vil komme frem på temamøtet vi skal ha og diskusjonene i etterkant av det. Da kan det hende at 130 millioner er riktig, men det vet vi ikke nå.

Jon Nordvik (Ap) mener Øyås’ fremstilling av en uansvarlig posisjon ikke stemmer – det er ingen som ønsker å bygge skole som vi ikke har råd til, mener Nordvik. Han foreslår å fjerne tallene fra diskusjonen og heller få til et felles, godt vedtak som alle i kommunestyret er enige om.

Kathrine Mauset (H) forteller på sin side at hun ikke har tillit til at kommunen har nok disiplin til å opparbeide seg en egenkapital til byggeprosjektet og konkluderer med at kommunen ikke klarer å bære prosjektet økonomisk.

- Vi kan ikke bare skyve alt til side og si at det ikke er reelt eller ikke ta det seriøst. Vi må ta ansvar, se tallene i øynene og planlegge etter det, sier Mauset.

Signaler fra grasrota

Nils Håvar Øyås forteller at han gledet seg til formannskapsmøtet i januar, fordi det var kun det finansielle aspektet som skulle diskuteres, men så endte møtet i en diskusjon også om andre saker – som skolestruktur.

- Vedtaket utløste en stor bevegelse i Surnadal, man ser jo det oppstyret som dukket opp. Det kom frem en del ting fra bunnen som vi er nødt til å diskutere.

Rita Helen Aarnes (Ap) pekte også på de massive signalene blant foreldre, lærere og grendalag som dukket opp i etterkant av formannskapsmøtet. Hun forteller at hun blir søvnløs av skolesaken og mener engasjementet bygda har vist den senere tiden sier noe om hva som betyr noe for folk.

- I Surnadal har vi mange skoler som betyr mye for oss. Nå er det Øye skole og over 300 elever som trenger en ny skole det handler om, sier Aarnes.

Hun minner kommunestyret på hva det tidligere har stemt for, nemlig å få frem forprosjektet som er underveis.

- Det er viktig å stå på hva vi stemte for da, og få rapporten fremlagt i sin fulle bredde før vi bestemmer noe mer.

Lise Mari Bjerknesli (Sp) mener dessuten politikerne bør bremse litt når man ser at lærerne er så grunnleggende imot den modellen som man går frem med, en holdning hennes partifelle Bernt Venås sier seg enig i.

- Reaksjonene har vi hørt før, men ikke så altomfattende som den siste tiden. Det er krevende å sette i gang et så stort prosjekt uten å ha med seg de mest sentrale aktørene. Derfor må vi tenke oss om en gang til, slår Venås fast.

Ove Magne Aasen (H) mener det var en stor feil å stemme for alternativ D1. Han mener det ikke er funnet frem til gode, pedagogiske løsninger.

- Å bruke 160 millioner på et alternativ som ikke er forenlig med dagens pedagogikk vil jeg ikke gå med på.

Odd Asbjørn Bævre (Ap) er uenig i at lærerne ikke er blitt hørt. Han påpeker at de har fått sagt det de har hatt på hjertet, med flere representanter i utvalg, og kjenner ikke igjen konfliktene som han mener Venås beskriver.

Senker rammene og avventer forprosjektrapporten

Kommunestyret vedtok enstemmig å forkaste formannskapets forslag og vedtok med 15 (Sp, H, KrF, MDG og Frp) mot 12 stemmer (Ap) forslaget fra Senterpartiet, Høyre og KrF som innebærer å redusere de økonomiske rammene til 130 millioner og foreta videre behandling av saken i et eget temamøte for kommunestyret først etter den endelige forprosjektrapporten foreligger.