.png)
Seterveier
"Graset gror på krøttersti", skrev Lars Nergård. Gamle kuråk og seterveier forsvinner mer og mer. De gror igjen. Og lokale stedsnavn i skog og fjell glemmes hvis de ikke brukes.
Heldigvis er det noen som vil ta vare på spor og minner fra tida med seterdrift. En av dem er Ola G. Sande i Øvre Surnadal. En varm junidag i år gikk vi fra Sande til Foldsjødammen i Folddalen. Ola festet nærmere 20 skilt langs den gamle seterveien (kløvveien). Her har krøtter, kløvhester og seterfolk gått i kanskje 300 år. Nokså underlig å tenke på!
Ola G. Sande, eier av Eldjønnbua, hadde ungdyr i Solliråa helt fram til 1997. Men når husdyra i fjellet blir borte, forsvinner også sporene etter dem. I dag er det bare eldre folk som husker tida med gammeldags seterdrift.
Lars Nergård skrev det slik i seterboka si:
"No rår stilla borti lia. Ingen bjølleklang frå ku.
Det er slik at sjølve tida har fått allting til å snu.
Kjenner lell ein eigen dragnad hit å koma sommars tid."
Ola G. Sande på seterveien til Sand´setrinn, 10. juni 2014.
Fra Sande kan vi i dag følge traktorvei, skogsvei og deretter sti til seterplassene.
Ola satte opp mange skilt langs den gamle seterveien.
Spor etter det store raset i Foldaflaugan på nyåret 2013.
En svært spesiell plass!
Trimboksen ved Liabekken.
Bortistusetra (Bortistua på Sande).
Bortistusetra i vinterdrakt.
Ser bare første del av seterveien til Eldjønnbua på dette kartet.
Høst ved Austistusetra. Vakkert seterhus!
Seterskjelet på Eldjønnbua ble flyttet til Solliråa. Eies av Austigard Sande.
Eldjønnbua (Ellingbøsetra) på den gamle seterplassen.
Tekst og foto: Harald Egil Folden
