SKOTTLAND

Bilder fra Skotland har alltid fått meg til å tenke; Det er så likt hjemlandet at det ikke har vært det store behovet for å dra over å se på landskapet! Tok likevel en fem-dagers tur til Skottland, fly Værnes/Edinburgh. Flyet tok heldigvis en ekstra runde over millionbyen Edinburgh, ved landing mellom takene glimtet det med skotske flagg og noen britiske flagg. Da er det å skynde seg å komme seg ut av flyplassen, leie bil og finne et overnattingssted i den vakre byen.


Ganske hard match var det med 3-felts rundkjøringer og full fart langs motorveien inn til byen med venstrekjøring. Det å tenke ”motsatt” retning hele tiden, ble også advart mot å leie bil fra flyplassen, men fikk fort roen i meg ved innta et flott gjestehus midt i byen, med vindu mot bakgården der det står 5 ”Rollser”. Herlig, sammen med sørvisen og høfligheten og ikke minst, i tillegg i Skottland, personligheten, så blir overgangen til et annet land komplett. Frokosten i Skottland er gedigen og kan være like kraftig som en middag, her var f.eks Haggis og fish and chips.


”E e omotau te” å forlate byen, men målet var å se resten av landet som skal være så likt Norge.


Følger strømmen langs motorveiene ut av byen og ser ganske fort både heier, lier, enger, myrer, dyrket mark, lappeteppe av plantet skog og fjell i bakgrunn.


Passerer byen Inverness midtveis og Scottish Highlands og begynner å forstå hvorfor Skotland er mere kjent enn Norge i kunstnerverden. Det er tydelig mere maleriske former, linjer og farger her.


Nærmer meg nå nordkystbyen Thurso og skal prøve å komme meg over med ferje til byen Strømness i Orkenøyene, men ombestemmer meg i tilfelle tidsnød på vei ned igjen.


Her er landskapet utrolig flott med klipper og folk som bor helt intill fjæresteinene. Her er mange norske stedsnavn på veiskiltene, ender ofte med vik og ness.

Begynner å kjøre vestkysten nedover og merker da at det tar mye lengre tid enn hva jeg har tolket på kartet. Vestkysten ligner mye på Norge.


Må kjøre rally natters tid på smale, svingete veier, opp og ned, noen strekninger med grus og noe med saftig ny asfalt. Av og til må jeg stoppe helt opp for å finne ut hvilken side jeg skal tenke og kjøre! Til og med hjorten spretter fram fra venstresiden, men ”gøttj å”.


Området Isle of Skye er kanskje det mest storslagne, her dukker det opp slott som f.eks Eilean Donan Castle, slottene er ofte plassert spektakulært.


Ved bygda Elgol, en fiskerlandsby, fikk jeg en prat med familien McArthur på tur.


Edinburgh var en av de absolutt største byene i Storbritannia og har en lang og erværdig historie. En føler noe middelaldersk stemning i gatene her.


Språket er lettere å forstå da skottene snakker engelsk med nordisk aksent. Tilhørigheten forsterkes ved sterke hodekast fra synet av ”vikingedøtre”.


Det diskuteres om at Skotland vil bli et eget land og separeres fra engelskmennene. Norge har også et konsulat i Edinburgh, var innom og oppdaget bilde av det norske kongeparet og tre store veggkart fra Norge. Kristiania, Bergen og Nordmøre! Kartet er handtegnet i år 1750, det viser navn som Folle elv, Rinn elv, Bolme, Langvand, Romundstad elv, Rindal, Bjørnstad, Lemund elv, Lemundvand, Gaasevand, Tiset og Garberg. Må faktisk se ut gjennom vinduet for å sjekke at jeg er i utlandet!


Mesteparten av furuskogen er hogget ned og det er iherdige forsøk med å redde det som mer igjen. Det er såpass sjeldent og attraktivt at det finnes guidet turer i furuskogen for turistene. Furuene her har rette kvistfrie stammer, men det har ofte en svak krumming helt til topps. Barken er grov og dekorativ.

Foto og tekst: Morten Gåsvand