Slik jeg husker det

Trives best på landsbygda
 

Vi treffer Henrik Aasbø i biblioteket i Rindalshuset, for å få vite litt mer om den nye boka hans. 

Aasbø forteller at han vokste opp i Bjergen i Rindal, og flytta til Surnadal som 23-åring. Nå er han bosatt på Østlandet, men han føler fortsatt stor tilknytning til Rindal og Surnadal, og trives best når han er på hytta på Flessastranda. Der kan han gå turer i fjellet og fiske i sjøen. Det er høydepunktene i løpet av året, forteller han.

Nå nærmer han seg 60 år, og kan se tilbake på et spennende og aktivt liv som idrettsutøver, trener, journalist og redaktør. Og mye mer. Han har mange historier å fortelle.

- Jeg begynte å skrive ned historier allerede på 80-tallet. Og nå har jeg lyst til å fortelle disse historiene. Det er først og fremst det som er motivasjonen for å skrive boka, forteller han engasjert.

Boka har han kalt "Henne - Slik jeg husker det", og han har skrevet ned historiene akkurat slik han husker dem. Helt oppriktig.

- Henne er "kunstnernavnet" mitt, forteller Aasbø. Det navnet har vært med han hele veien.

Fotballen skaffet meg et yrke
 

Han forteller at han var ekstremt "tullin" etter fotball som guttunge. Det ble ikke tid til stort annet enn fotball. Men det var også fotballinteressen som til slutt skaffa han et yrke. Han spilte fotball i Surnadal tidlig på 80-tallet, og en dag fikk han spørsmål om å skrive en fotballkommentar for lokalavisa Indre Nordmør. 

- Jeg trodde ikke engang at jeg kunne skrive. Men jeg prøvde, og det gikk veldig bra. Snart hadde jeg en fast fotballspalte, "Hennes corner", i lokalavisa. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått meg et yrke.

Aasbø forteller at han spilte for sportsklubben Troll i oppveksten. Han var også var innom Falken i Trondheim i en sesong, men der trivdes han ikke. Han fikk drømmejobben på Landsem-ski og arbeidet der fram til 1980, da han gikk over til å spille fotball for.Surnadal IL. De var i samme divisjon som Troll, men graset var nok litt grønnere på den andre sida av kommunegrensa, antyder han med glimt i øyet.

Så startet han opp sportsbutikk på Skei. Det ble lite inntekter av det, så det var journalistoppdragene som holdt han i live. Butikken gikk konkurs så det suste. Veien gikk videre til Kristiansund og Nordmørsposten, der han jobbet i flere år. Det dagen Nordmørsposten gikk konkurs gikk han over gata til Tidens krav.

- Jeg mistrivdes fra første dag i Tidens Krav. Jeg ble der bare i et halvt år før jeg flytta ned til Østlandet, og begynte som journalist i bladet Friidrett. Jeg hadde ikke peiling på friidrett, så det ble en bratt læringskurve. Men jeg ble der i 16 år, de siste 8 årene som redaktør.

Jentefotball i Surnadal på 80-tallet
 

Tidlig på 80-tallet ble det startet opp jentelag i fotball i Surnadal.

- Jentefotball hadde jeg slett ikke noen tro på. Så fikk jeg spørsmål om å ble trener, og var veldig skeptisk til det. Men jeg lot meg til slutt overtale, forteller Aasbø - Det var starten på det store eventyret! I 1985 ble Surnadal ILs jentelag nr 2 i 1. divisjon i Midt-Norge. I mai det året vant vi 5-0 over Heimdal og gikk til topps på tabellen, forresten samme kveld som "La det swinge" vant Melodi Grand Prix. Laglederen og jeg feiret på hotellet den kvelden, og vi var nok nokså kvalme... Jeg husker at vi siterte "Det blåser hardt på toppene, men du verden hvor gøy det er å være der". 

Aasbø forteller at han beskriver den fotballsesongen i boka. Selv sluttet han som trener etter denne sesongen, og det har han angret litt på. Han tror at han kunne oppnådd enda mer med det laget om han hadde fortsatt. Et par år etter dette ble jentefotballen nedlagt i Surnadal. Men Aasbø har fått med seg at den har gjenoppstått igjen nå.

- Så var jeg trener og spiller på Rindal IL sitt seniorlag i 1985 og 1986. Så jeg er en av de få som har spilt både for Rindal og Troll før de ble slått sammen, sier han.

Har løpt 108 helmaraton
 

- Jeg har begynt å løpe maraton på mine gamle dager, forteller Aasbø - Jeg har 108 helmaraton nå. Jeg løper for Rindal IL, men jeg er nok desidert den dårligste løperen der. De har så mange gode løpere. Jeg løper ikke fort, men jeg kan løpe langt og lenge. Jeg har alltid likt sånt som er slitsomt og tar lag tid. Da jeg bodde i Trondheim i ungdommen kunne jeg plutselig bestemme meg for å gå hjem til Rindal. En gang måtte jeg bryte på Svorkmo pga gnagsår. Bare en gang kom jeg helt til Rindal. Da kom jeg over kommunegrensa, men da ble det så dårlig vær at jeg måtte haike resten av veien. Jeg tror den turen tok 15-16 timer.

Nordmørsrekord i gule og røde kort?
 

Henrik Aasbø er en frittalende kar, og legger ikke noe imellom.

- Jeg utleverer meg selv i boka. Jeg henger ut meg selv kolossalt, for jeg har gjort så mye rart, smiler han.- Jeg veldig engasjert og hadde et voldsomt temperamentet, og det var nok det som ødela mulighetene mine til å bli en skikkelig god fotballspiller. Jeg hadde talent, men jeg har nok også Nordmørsrekord i gule og røde kort.

Han forteller at historiene i boka er veldig detaljert, og skrevet i en munter og uhøytidelig tone. Mange lokale helter er navngitt, men han tror ikke at noen blir fornærmet. Det er også noen alvorlige historier, som forfatteren mener at flere kan ta lærdom av. Den mest fatale fortellingen er såpass alvorlig at den er lest og forhåndsgodkjent av vedkommende som er omtalt.

- Boka inneholder også noen historier om media. Som den gangen to mektige menn møttes til en bedre middag i Oslo, og bestemte seg for å legge ned Nordmørsposten. Så tok de seg sikkert et glass og feiret det...

Selger gjerne boka selv

Henrik Aasbø håper at mange fra hans egen generasjon vil ha glede av boka hans. Kanskje noen yngre også vil ha interesse av å lese om hvordan det var før, både i idretten og arbeidslivet. Og vi ser ikke bort fra at vi vil kjenne igjen mange av dem som er omtalt i boka.

Boka er utgitt på Kolofon forlag. Den koster 250 kroner, og kan bestilles direkte fra forlagets hjemmeside.

Men forfatteren vil helst selge boka selv, så ta gjerne kontakt med Henrik Aasbø på telefon/SMS 917 43 603. For Facebook er han ikke helt fortrolig med enda, innrømmer han.

Aasbø har også vært i kontakt med arrangørene av sildballfestivalen i Rindal 23. april. Han ser ikke helt bort fra at han kommer tilbake da, for å fortelle noen historier. I så fall blir det nok mulighet til å kjøpe boka da da også.