Slutt på beitesesongen i Vålåskaret

To formenn på 50 år

Vålåskaret beitelag ble stifta i 1968 av Rindal bondelag, og laget har vært i drift i alle år etter det. Den første lederen av beitelaget var John L. Løset, og senere tok sønnen Reidar Løset over. Det har til dags dato bare vært to formenn i beitelaget. Leif Magne Rindalsholt, som også er veteran i beitelaget, slår fast at dette tyder på at begge formenn har gjort en god jobb.

Stort beiteområde

Dagens beiteområde er på ca 1000 mål, og det er gjerdet inn. Seterstølen med dyrka mark er på ca 50 mål. Beitet omfatter området rundt den fredede setergrenda og de nærmeste hytteområdene i Vålåskaret, og her har dyra mer enn nok mat. I tidligere tider var beiteområdet enda mye større, og da var det også flere gardsbruk som hadde ungdyr her om sommeren.

Fra 1968 og fram til i dag har hele 47 gardsbruk være med på ordninga. I dag er det bare gardene til Lars Jakob Løset og Leif Mage Rindalsholt som har vært med fra starten. I tillegg er Frode Fosseide og Lars Inge Røen med. Disse fire gardsbruka har hatt til sammen 50 ungdyr på beite her i år. Normalt er det ca 55 dyr her om sommeren, men i år har det vært noe mindre, siden det har vært en veldig tørr sommer. 

Idyll på sterstølen. Men nå er det slutt på sommerferien.

Kvigene er ufarlige

Den første delen av turstiene opp til Resfjellet og Mjukinn går gjennom dette beiteområdet, men det har aldri bydd på problemer. Ofte kan man lese i media at storfe har gått til angrep på turgåere, men noe slikt har aldri skjedd her. Det er nok som oftest ammekyr med kalv som kan være aggressive mot folk. Kvigene i Vålåskaret er ufarlige. Dette er ungdyr fra melkebruk, som har vært vant med folk fra de ble født. Siden turstien går gjennom beitet ser dyra også folk stort sett hver dag hele sommeren. 

Eierne av dyra har også en tilsynsordning, sik at de har tilsyn med dyra gjennom hele beitesesongen. Hvert bruk har ansvaret for tilsyn ei uke om gangen.

Godt samarbeid med hytteeierne

Gardbrukerne i beitelaget skryter av hytteeierne i området, som er flinke til å si fra hvis det er trøbbel med dyra. Hytteeierne gjerder inn hyttene sine, og det har vel hendt at dyra har brutt seg gjennom gjerdet for å smake på graset på hyttetuna. Men stort sett har dette gått veldig bra. 

På 70-tallet opplevde man at enkelte hytteeiere var irritert over kuskit og fluer, men i de senere åra har folk fått opp øynene for at beitedyra holder kulturlandskapet i hevd, og forhindrer at det gror igjen. Mange synes også at det er koselig å se dyr på setervollene. Det går også noen sauer i området.

Leif Magne Rindalsholt forteller at beitedrifta fungert veldig bra på alle måter. En gang for mange år siden var det ei kvige som sprang utfor et stup og døde, men ellers har det gått bra med alle dyra her.

Hvert år blir kvigene sluppet på beite i Vålåskaret i midten av juni, og de hentes altså heim nå i månedsskiftet august/september. 

Dyra samles nede på sletta.

Når alle dyra er samla er det tid for matpause.

Kake hører med når man feirer 50-årsjubileum.

Beitelagsformann Reidar Løset måtte selvsagt ta det første kakestykket.

Rindalssetrene i Vålåskaret.

Her nytes den siste timen på sommerbeite for i år.

Stiftet av Rindal bondelag i 1968

Denne sommeren kan beitelaget feire 50 år, og i den anledning hadde Reidar Løset funnet fram utdrag protokollene til Rindal bondelag i 1967 og 1968, da planene om et fellesbeite for ungdyr ble realisert. 

Det første møtet om saken ble holdt i november 1967. Det var da flere aktuelle plasser i bygda som var aktuelle å bruke som fellesbeite. Vålåskaret ble nok valgt blant annet fordi vegen fra bygda ble ferdig et par år før. Dette var også bare 8 år etter at den siste seterdrifta i Vålåskaret var avslutta.

Beitenemnda ble stifta i april 1968, med John L. Løset som leder. Han gjorde avtaler med grunneierne i området. Med tilskudd fra Rindal bondelag ble det kjøpt inn gjerdemateriell, og mange fra bondelaget var med og satte opp gjerder til den første beitesesongen. Reidar Løset forteller at en av gjeterne som gir strøm til gjerdet ble kjøpt inn i 1968. Den er fortsatt er i drift, og fungerer utmerket.

Etter den første beitesesongen ble det protokollført at styret i Rindal bondelag hadde vært på befaring i Vålåskaret, sammen med heradsagronom Jon O. Røen. Her ble det skissert hvordan arbeidet skulle føres videre, blant annet med ryddig av kratt.

En grei ordning

Da beitelaget ble stifta ble det satt opp en prioritering om hvem som hadde førsterett til beite. Grunneierne kom først, deretter medlemmer i bondelaget, og så alle andre. Men Reidar Løset sier at ingen har blitt avvist. Det har vært plass til alle som ville være med.

Reidar Løset forteller at han ikke har hatt mye arbeid med organiseringen av beitelaget. Det har stort sett administrert seg sjøl, og de som har dyr på beite betaler etter antall dyr de har her hver sesong.

En utrolig fin dag!

Nå skal kvigene samles.

Trangt om plassen, men det varer ikke lenge.

Dyra sorteres, og fraktes med traktor og krøttervogn ned til veien.

Her venter dyrebilen som frakter dyra hjem. Noen av dem kommer kanskje tilbake hit neste sommer?
 

Vålåskaret eller Vålåsgarden?

Navnet på dette området er nok ikke opplest og vedtatt. Vålåskardet og Vålåsgarden brukes litt om hverandre. Innad i beitelaget er det visst heller ikke enighet om hvilket navn som er rett, så vi velger å bruke navnet slik det står på kartet. Men Vålåsgarden har vært bruk i Rindal fra gammelt av, og det er kanskje det som høres mest naturlig ut?

Freda setergrend

Setergrenda med rindalssetrene i Vålåskaret er freda. Her står seterhusa tett i tett, og vi klarte ikke helt å få oversikt over hvilket hus og fjøs som tilhører hvilken seter. Reidar Løset forteller at det blant annet er Nestu Løsetsetra, Oppistu Løsetsetra, Nerbusetra, Romundstadsetra, Kirkholtsetra, Nestu Røensetra og setra til Midtsuggu Yttgarden.

Det fremste fjøset er faktisk delt mellom fire setre, og har derfor fire eiere. Det er i dag Erik Storholt, Lars Jakob Løset, Petter Baalsrud og Steinar Grimsmo som eier fjøset sammen. For tida er en av eierne i ferd med å restaurere sin del.

Se flere bilder fra setergrenda her: (klikk på bildene for se dem større og i serie)