Smittende optimisme

Dramatikk i potetåkeren
En lattermild start på konferansen sørget lokaltrubadur Gøran Bolme for. Han lurte på om han var innkvotert i kraft av å være øver surnadaling, siden han mener det er mange avslag ute og går for surnadalingene for tida. Ikke det at de ikke var vant til det, både på frierfronten og ellers, men i disse kommunesammenslåingstider er det ekstra gælle. - Øvre Surnadal er ikke optimismens vugge akkurat, mente Bolme, men han kunne by på en sang om optimisten Krestian Krokå på en heller strabasiøs påsketur hvor Krestian både ble tre kilo lettere og fire centimeter lavere. Mindre strabasiøst er det ikke å dyrke potet i Dalseggliinj, hvor det etter sigende er 1,5 cm matjord over berget. Dette ble utgangspunkt for Gøran sin sang om den korrupte trekninga bestefaren mest sannsynlig bedriver for å fordele den allerede skrinne matjorda til poteta i familien. (For bestefaren står knallhardt på at “vi KJØPE ikkje potet!”) Gøran har dermed sett seg nødt til å komponere protestvisa "Potetråa" som skal fremføres på Øvre Surnadal settpotetforening sitt årsmøte. Vi får håpe at rett finner sted!

Øloptimist
I 2001 ville Steinar Kvam på Inderøy ha nye utfordringer etter å ha jobbet i samme jobb i ni år, og ville like så godt starte med ølbrygging. Dette til tross for at han verken hadde penger, kunnskap om det han skulle lage, og han var usikker på om det egentlig var etterspørsel etter et slikt produkt. 15 år senere er Inderøy Gårdsbryggeri en heltidsjobb for Kvam. I 2005 begynte han med søknadsskriving, og på tampen av 2007 var alle søknader godkjent. I 2008 endte bryggeriet med et overskudd på 120 000, og i 2012 ble bryggeriet altså heltidsjobb for Kvam. I 2015 utvidet han virksomheta med pub og ølsmaking på gården til broren, som også er med i drifta. Nå tappes det ikke for hånd lenger, men med en tappemaskin. - Man må være optimist over tid, konkluderte konferansier Petter Baalsrud!

- Det å være gründer er på mange måter som å være idrettsutøver, mente Kvam, - En langrennsløper må trene i mange år, og en gründer må arbeide hardt og jevnt over mange år for å nå målet. - En må ikke bare tro at en skal nå et mål, en må vite inni seg at en kommer dit en dag. 

Men hvorfor satset Kvam på akkurat øl, er han spesielt glad i øl? - Jeg er ikke noen øldrikker, jeg kunne like godt ha lagt ost eller pølse, medgikk han, men det var mangelen på lokalproduserte drikkevarer på Inderøy kontra matvarer som gjorde utslaget. 
 

Stygge låver og "nye" stoler
Den tidligere Rindalshyttersjefen Steinar Skjerdingstad ble av konferansier Baalsrud introdusert som både en mann med et stort hjerte for bygde-Norge, og den mest urbane han kjenner. Og det var nettopp dualitetene Skjerdingstad vektla i sitt foredrag: urbanitet og natur, tradisjon og nyskaping. Hytta er noe veldig sterkt i norsk kultur, og der har Rindalshytter greid å forene det tradisjonelle og det nyskapende i sin virksomhet. Hyttemodellen Lysthus er en av de største nyvinningene til Rindalshytter i sitt rene og enkle uttrykk og nærhet til naturen gjennom store glassflater midt i bygget. Skjerdingstad erkjente at det var delte meninger om modellen, at enkelte både mente den var stygg og at den så ut som en låve, men faktum er at den i dag har blitt en av de mest populære modellene til Rindalshytter. Rindalshytter i seg selv er på vei til å bli et sterkt navn, mente Skjerdingstad.

En annen nyvinning Skjerdingstad har stått ved roret til, er Budalstolen, hvor Gåsvand Eiendom er hovedaksjonær. Den norske folkestolen har fått ny giv og nytt liv ved hjelp av Ole Petter Wullum (som også designet Rindalshytter sitt Lysthus). De har gitt den en mer organisk form og har byttet materialer fra furu. De har nemlig samarbeidet med danske designere, som kun ser på furu som ved, og har da endt opp med stoler i eik og bøk. Stolen skal tåle en trøkk, og er et møbel du har hele livet - Dette er det motsatte av IKEA, sa Skjerdingstad og pekte mot bevaringstrenden som går på å ha færre og bedre ting.

Det har imidlertid ikke vært friksjonsfritt å videreutvikle stolen: - Vi har virkelig fått gjennomgå for hvordan storkapitalister fra Rindal røver et møbelikon, kommenterte Skjerdingstad tørt, og sa at han ikke kunne ha forestilt seg at det ble slike reaksjoner. - Formålet var å løfte fram stolen, sa han. Han mente at alle skriverier har ført til mer oppmerksomhet rundt stolen, og at det kunne dryppe over på de andre som også lager stolen. Tilbakemeldingene fra Budal har imidlertid ikke vært entydig negative, sa han. Budalstolen kom nettopp på forsida på Norges største interiørmagasin - inni et Lysthus - slik at det absolutt kan tenkes at resten av Norge har fått øynene opp for stolen.
 

Mandarin inn i skolen?
Stortingsrepresentant, næringskomitémedlem og valsøyfjording Else-May Botten delte tanker om moderne næring tuftet på lokale tradisjoner. Hun vektla at det er viktig å spre det glade budskap om lokal industri eksempelvis til skoleelever for å spre engasjement, stolthet og lyst til å bevare og videreutvikle. - Næringslivet må på banen og snakke med elevene allerede på ungdomsskolen, sa hun. - Skoleelevene må forstå hvor viktig det er for Rindal, og bygge identitet og stolthet om det en har fått til. 

Det er også viktig å kartlegge hva næringslivet i Rindal trenger, og hvilken kompetanse som trengs. Hvor drar elevene, og kommer de tilbake? Kompetansebehovene er dessuten i endring: - Den gode håndverkeren i dag må kunne andre ting i morgen, sa hun og vektla god grunnkompetanse med et tilskudd av kunnskap om software og maskiner. - Effektivitet og innovasjon betyr ikke mindre arbeidsplasser, men andre måter å bruke arbeidsstokken på, konkluderte hun. 

Som et eksempel på nytenking rundt hvilken kunnskap man trenger, nevnte Botten det maritime industrimiljøet på Ulstein, som samhandler mye med Kina. Der vil det være lurt å tilby opplæring i språket mandarin, og hun mente at skolen må sette seg i førersetet og tilby opplæring for å gi nyttig kunnskap. 

Jakten på det gode laget
Dagens motivasjonsboost stod trener for kvinnelandslaget i fotball, Roger Finjord, for. Ispedd fornøyelige anekdoter fra både lærerutdanninga og fotballbanen, framsnakket finnmarkingen Finjord det å være stolt av røttene sine, å verdsette de rundt seg, raushet og det å være stolt av jobben sin. Finjord er en real optimist, kanskje til tross for å være fra Finnmark - han kunne fortelle om en bekjent i Øksfjord i Finnmark som delte følgende med ham: - Livet, Roger, livet er ikke bare motbakker, det er nedturer óg. 

Det var vel ikke fritt for at det kunne dukke opp fotballmetaforer med en slik fagskadd foredragsholder, og det var nettopp "garderobelukta" Finjord løfta fram for et godt arbeids-/og lagmiljø: et miljø tuftet på trivsel, tillit og ærlighet og åpenhet. Hva tenker du når du går ut av garderoben? Tenker du at laget snakker om deg, eller tenker du på hvilken fin gjeng laget er?

- Det er ditt ansvar at kolleger skal gå hjem og glede seg til å møte deg igjen, er Finjords filosofi, og vektla at en burde ha som mål at kollegene sine skal like å være seg selv sammen med en. 

Etter en slik innholdsrik konferanse får vi tro at rindalingene gikk ut mer optimistiske enn da de kom inn, for slik som konferansier Petter Baalsrud sa det: - Optimisme smitter!

Rindal Sparebank sin motivasjonspris ble også delt ut under Optimistkonferansen, les vår sak om tildelinga av prisen til Trollheimshytter her. 

Roger viser fram bilde av da Jonas Gahr Støre ville ta bilde sammen med ham. 
 

El-Watch viste fram en 3D-printer som printet miniversjoner av Budalstolen.
 

Konferansier Petter Baalsrud.