Snøscooter til besvær
Det er Jon J. Storholt som skriver om den besværlige snøscooteren. Han er blant annet innom paradokset med at politikerne i Norge tilsynelatende er livredde for å innføre begrensninger på vår kjøring med den hellige bilen:
|
Snøscooter til besvær
Jeg satt og tittet på Midt-Nytt i dag (3. mars), saken var snøscooter i utmark. No har det kommet forslag om å ta ifra oss friheten til å kjøre snøscooter til hytta, dette har jeg ventet på lenge. For hvem er det som har stelt i stand dette opprøret fra myndighetene, det er nok jeg og du som har tatt snøscooteren, kjørt litt ekstra enn bare til hytta.
Og hva er ekstra? - hentet vatn i bekken, kjøre en tur til naboen, eller en tur midt på natta etter et lystig lag, leke litt bak hytta oppi åsen eller på vannet like ved. Dette gjelder ikke bare her i bygda, men hele Norge. Vi har skrevet sider opp og ned, og jeg har kommet med mitt i ny og ne. Men det ingen i skimiljøet som har kommet til meg, og sagt si mening om saken. Men skrive og rope gjennom aviser og Trollheimporten er greit, hadde vi bare kunne snakke i lag. Hadde vi bare kjørt fram til hytta vår og latt den stå til søndag, eller dere unge som raser rundt og skaper uhygge, frykt og angst for skifolket som bruker scootersporet som skispor. Hvorfor må dere kjøre like ved hytta, over nye fine skispor som er laget av idrettslag, osv.. Mange er blitt fristet til å bygge seg ei hytte i Rindalsfjellet, på grunn av at på sommeren kan vi kjøre nesten helt fram med bil. Ingen som kommer og sier stopp, sjøl om det er lørdag eller søndag, natt eller dag. Vi tar med både slekt og venner i hver vår bil, og kjører så støvskyen fyker rundt oss, hvem tenker på at Elgen kan få astma. Så kommer vinteren og vi drar på hytta da og, for min del så kjører jeg etter samme trasé som sommeren, etter vegen som går til Tiåvatnet. Men jeg kan brøyte vegen fram, og da kjører jeg uansett hvilken dag det er. For min del klarer jeg meg fint uten snøscooteren, enten kan vi leie inn naboen med løyve eller kjøpe en pulk og bruke skia. For vi er bare to, ingen små barn som skal være med. Vi har bare 4-5 km fra bosted, trenger bare mat for to. Et argument som jeg fikk forleden, var at scootertrafikken blir mindre med det nye tiltaket. Det skal jeg være enig i, for har vi ikke scooter kan vi ikke kjøre litt ekstra. Hvis vi har ti hyttebrukere som må ha tilkjøring til hytta med proviant, hvor mange av dem kommer til å pakke sine restdeler og ta skia, pulken, ryggsekken og 3 barn som ikke kan eller vil gå den lange veien tilbake i dårlig vær. Eller de eldre eller andre med hemninger som ikke er så gode til beins, men å kjøre etter en fin og trygg scooterveg er ingen problem. Et annet problem som vi sliter med, er mobildekningen her i landet. Hvis vi blir forhindret med returer for akutt tverrskap fra våre håpefulle eller at en blir syk, hadde det vært fin med en snøscooter, eller en god mobilforbindelse. I 2007 var vi 52 turer på hytta vår, av dette var vi bare 4 helger med snøscooter som vi har overnattet. Jeg har også kjørt bort til osen og hentet vatn, kannen som vi fyller er 2 ganger 30 l plastdunker, avstand ca. 200 m å bære, men med pulk hadde det gått greit. Jeg har også kjørt til nabohytta for en kaffeprat. Så jeg tar min del av ansvaret, har også fått sinte blikk og en skistav på hjelmen. Men jeg hadde papirene i orden, men ingen spurte. Jeg hadde 48 turer med bil i 2007 uten å tenke på støvet eller andre dyr som var på min ferd, i tillegg kjørte jeg ned og låste opp bommen for besøkende som skulle til oss.
Håper på en fredelig påske og at vi alle bruker skia, og lar snøscooteren stå til vi drar hjem. Til dere unge, tenk på framtida, snart har også dere barn og hytte. Og uten scooterspor, reduserer vi også skituristen. Og uten turisten blir det ingen skattepenger til vår kommune, butikken kan redusere sin virksomhet, og bøndene slipper å søke om fradeling til hyttetomter. Hvem taper på dette? Alle sammen.
Ha ei fin påske.
Mvh.
Jon J. Storholt
Rindalsskogen
Skriv til:
|

.png)

