Sondre (12) tok affære da lillebror Brage (9) ble tatt av snøskred

Søndag kveld publiserte Hege Sæterbø Andersen følgende innlegg på facebookgruppa "Toppturer i Trollheimen:

Jeg velger å publisere dette for å gjøre andre obs på at en tur til Syltnebba ikke er ufarlig og at man ikke skal undervurdere dette. Og særlig ikke under slike forhold som er nå. Det har jeg lært.

Jeg og de to minste gutene tok heisen til toppen og gikk opp første bakken etter heisen til den store steinen for de som er kjente. Gikk litt innover den flata og til toppen som ligger sør for skrenten der. Tok av feller, ha på hjelm o.l . Guttene begynte nedrenn litt før meg. Da jeg bikka kanten, så jeg kun den eldste av de, som satt på kne og gravde i snøen nede ved bakken. Og han sa at minstemann lå under snøen og at han såg omtrent hvor han ble begravd. Når jeg kom ned til han så jeg at det hadde gått skred. Total panikk. Heldigvis såg vi en stav omtrent med engang vi begynte å grave og fikk gravd frem hodet og resten. 1000 tanker gjennom hodet og total skjelven :( Han var begravd under ca 15- 20 cm når jeg tenker etter nå i ettertid. 
Mellomguten var en helt, som var roligheten selv, selv om han var redd også. Totalt uvettigt av meg å ta de med på tur. En fryktelig lærepenge, som heldigvis endte godt denne gangen.

Så vær forsiktige!

Tirsdag kveld har Hege, Sondre og Brage fått hendelsen litt på avstand, og vil først og fremst dele historien sin for å advare andre om at troskyldige Syltnebba heller ikke er 100% sikker når vær og vindforhold ikke spiller på lag.  

- Været var fint da vi tok skiheisen opp, og flere hadde gått samme turen før oss. Været snudde fort, og det ble etter hvert et snøkav. Derfor bestemte vi oss for å snu litt etter den store steinen som mange kjenner til. Vi skiftet til hjelm og ski som er egnet for nedfart. Jeg skulle legge noe i sekken, så guttene kjørte først. Før de startet ga jeg klar beskjed om hvor de ikke skulle kjøre, men snøværet gjorde sikten vanskelig. Da jeg kom over kanten så jeg Sondre sitte å grave i snøen, og jeg så ikke Brage. Da skjønte jeg fort hva som hadde skjedd, sier Hege.

Sondre hadde kjørt på skrå ved siden av Brage, og så at snøskredet ble utløst. 

- Jeg så akkurat hvor han havnet under snøen, og begynte å grave med en gang.

Hege kom bare sekunder etterpå, og sammen gravde de gjennom det Hege antar var rundt 20 centimeter dypt.  

-Vi fant raskt staven hans som jeg visste var hektet på armen. Deretter gravde vi oss frem til Brage som lå med ansiktet ned i snøen. 

9-åringen forteller at han så snøen komme over seg, og skjønte at han ville bli begravd. 

- Da tok jeg hendene over ansiktet, slik at jeg fikk puste. Jeg forsøkte å rope, sier han tappert. 

Hege fikk raskt kontroll på situasjonen og lettelsen var stor da Brage pustet fint og var uskadd.

- "Få me ut herifrå", var det første Brage sa da han ble funnet under snøen, sier Hege. 

Brage innrømmer at han var litt redd, og at han gjerne tar en pause fra skigåing til neste vinter.

Hege berømmer storebror Sondre for hvordan han taklet den skremmende opplevelsen søndag.

- Han beholdt roen og var så fornuftig. Jeg er skikkelig imponert og stolt av Sondre. 

Brage og Sondre med Syltnebba i bakgrunnen - en skremmende opplevelse som heldigvis endte godt!