Sosialklientene får mindre

Statistisk sentralbyrå har kommet med tall som viser sosialhjelpssatsene i 2014. Konklusjonen er entydig når vi går igjennom kommunene; satsene er uforsvarlig lave og sosialklientene har fått det verre det siste året.
 

Tallene forteller først og fremst om en gruppe som sakker akterut, og politisk uvilje til å gjøre noe for de fattigste, samtidig som realinntektene for det store flertallet har økt for hvert år. Enslige sosialklienter fikk i gjennomsnitt en økning på 100 kroner per måned i satsene til livsopphold fra 2013 til 2014 og økningen i satsene for barn er på kroner 33,-. Korrigerer en for prisvekst har satsene reelt gått ned for barn og voksne. Det er kommunene selv som bestemmer satsene og forskjellene er store. Gjennomsnittssatsen i kommunene var 5571,- kroner per måned for enslige og kroner 2955,- for barn. Satsene skal dekke alle utgifter utenom husleie og strøm. Kommunen med de laveste satsene ligger på 3700,- i måneden og den med de høyeste på kroner 6887,- pr. måned. Ser en på utviklingen for de siste 5 årene, eller de siste 20 årene korrigert for prisvekst, blir bildet forsterket ved at satsene er bortimot uendret: De fleste andre har fått en stor lønnsøkning og velferdsvekst. Med andre ord er det skapt et veldig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne. 

Aleneforeldreforeningen har over flere år fulgt utviklingen i sosialhjelpen fordi vi er svært bekymret for denne gruppens levekår. Det er nå 78 000 barn i Norge i lavinntektsfamilier og mer en 50 000 barn lever i familier som rammes av alt for lave sosialhjelpssatser. Halvparten av disse igjen lever i aleneforeldrefamilier. Å øke de økonomiske forskjellene mellom sosialhjelpsmottakerne og flertallet av befolkningen, gjør oppvekstsvilkårene verre for barna som rammes. Vi vet at det er dårlig samfunnsøkonomi å bevisst skape dårlige levekår for store grupper barnefamilier. Det er derfor på tide at politikerne tar ansvar, og setter minstesatsene for sosialhjelpen i kommunene på ett nivå som minst er på det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener er tilstrekkelig til å kunne ha et nøkternt forbruk. For å nå opp til SIFOs satser for et nøkternt forbruk må de fleste kommunene sette opp satsene til livsopphold med rundt 30%.

Stig Rusten

Generalsekretær i Aleneforeldreforeningen