Sterkt, gripende og personlig album med utgivelseskonsert

sPoonmans tidligere album

Dette er femte plata Botten gir ut. I 2004 ga han ut hele to plater på omtrent en måneds mellomrom. Han skrev tekstene til sin daværende flamme. Da han laget den første plata, var det jo så mange flere låter igjen. Så dermed ble det to på rappen. Men det resulterte dessverre ikke til lykke i kjærlighetslivet.

Etter dette reiste sPoon til USA og spilte i bandet Seven Red. Mange i Surnadal kjenner bandet ennå, da de var her og holdt konsert den gangen.

På grunn av arbeidsvisumet, fikk han være i USA i bare 90 dager om gangen. Når han var hjemme, ble det mye skriving.

– Det var jo selvfølgelig en trivelig dame i USA også. Så da jeg kom hjem fra Amerika i 2006, bli det to plater til.
Men heller ikke denne gangen kom det positivt ut for kjærligheten.

– Jeg trodde det var en lur måte å få dame på, men synes ikke dette er noe å anbefale. Og smiler:

– Det blir mye musikk av det da, men.

Han hadde som mål å få dame og barn før fylte 30 år, og drømmen ble oppfylt – med eller uten hjelp av musikken. Nå bor han i Surnadal sammen med sin kone og tre barn.

Skriving og komponering

Etter 2006 ble det stille på musikkfronten, selv om han laget 5-6 demoer på denne tiden.

Da Surnadal Konseptutvikling (SKUV) skulle arrangere Original-SKUV, bydde sjansen seg for å vise sitt material. Da spilte Botten, Ola Langli, Torbjørn Kvande og Jon Landsem sPoons egenkomponerte sanger.

– Det virket som folk ble litt overrasket, og det var «kjøle gøytt».

Han lager alltid musikken først, og skriver teksten etterpå.

Jeg samarbeider veldig godt med en i England, Jack Reynolds. Jeg skriver historien til sangen først, og han utformer og renskriver det. Så det er helt korrekt engelsk.

– Skulle jeg gjort tekstene helt ferdig selv, ville det ta veldig lang tid, så det er veldig godt å få hjelp.

Sterke tekster

Denne plata inneholder helt annerledes låter enn de i de andre albumene.

– Nå har jeg gått helt bort fra det kjærlighetsskvipet, ler Botten.

Han har tenkt mye på hva sangene skal handle om, og reflektert over hva andre sine tekster har som tema. Det er ofte om tragiske ting og hendelser, og om problemer som for eksempel en pappa som er stoffmisbruker.

sPoon synes han har et veldig fint liv. Så han tenkte tilbake på om det er noe som ikke har vært så bra, som han kunne skrive om.

– Da tenkte jeg med meg selv: «Enn du, Frank sPoon Botten, har du hatt noen nedturer i livet?»

Han kom på noen ting som har preget livet hans, og resultatet ble elleve historier i étt og samme album.

Den ene er om da livsverket til pappaen hans brant ned. Mens en annen historie er fra da hans onkel forlot verden på sin egen måte. Økonomi og skader er også tema albumet inneholder.

Tittelen «The Adamant» kom med tanke på sønnen Jonne. «The Adamant»  kan sammenliknes med en diamant, men det viktigste er at den ikke er uknuselig. Jonne hadde en lang sykdomsrunde for noen år tilbake, som har satt sine spor i hans omsorgsfulle far.

Låta med samme navn er veldig følelsesladet. Der synger han om hvordan det er å være far til en pasient som er helt avhengig av at helsevesenet fungerer. De har fått med effekter i sangen, hvor man hører man er på et sykehus. Det setter et ekstra sterkt preg på sangen.

Det er tydelig albumet er godt gjennomtenkt, og det er sterke historier som kommer frem fra en modig, omsorgsfull og dyktig mann.

Det er ikke tilfeldig at utgivelsen av albumet er i mars. Den 3. runder frontfiguren 40 år. Her er Frank sPoon Botten i Dreamfarm studios.

Sterkt fellesskap i bandet

– Det nye albumet er ganske annerledes enn de fire første. Det høres mye mer voksent ut. Vi er et band, selv om vi heter sPoonman.

Botten synes det er vanskelig å plassere musikken inn i en sjanger, men tenker det er en form for sørstatsrock.

– Det er hardrock, kanskje med litt pop.

Med seg på laget har han også denne gang Ola Langli på gitar, Torbjørn Kvande på bass og Jon Landsem på trommer.

De har spilt sammen siden Original-SKUV.

– Ikke ekstremt hyppig, men det er jo nå det virkelig tar seg opp, forteller Frank.

sPoon legger ikke skjul på at han er veldig glad for at de nå er et band.

– Vi er et spleiselag. Vi har alle sammen bidratt til at det har blitt så bra som det har blitt, sier han.

– Ola har skrevet tekst til en låt, mens Jon har begynt å få lyst å spille gitar, så han har laget riff. Men det ble ikke med noe av det på dette albumet dessverre. Det ble rett og slett ikke plass.

Rolf Paulsen står for det grafiske av bildet på albumcoveret.

Bildet viser at Botten føler fellesskap med bandmedlemmene, og at de er et «vi». Det symboliserer et team – bandet. Bildet er i utgangspunktet av sPoon selv, men deler av ansiktet er av de andre bandmedlemmene, slik at det er satt sammen til ett og samme ansikt.

– Dette er oss, sier Frank sPoon, som setter stor pris på støtten bandet har fått.

Det koster nemlig mye å lage musikk og å sette opp en konsert, så Frank sPoon håper folk ser lokalverdien. Han trekker fram folkefinansieringsprosjektet de nylig startet opp, der både både bedrifter og privatpersoner kan gi støtte. Botten har vært ute i mange bedrifter, og er veldig glad for det som er kommet inn av støtte.

Når det nå skal ordnes album på Vinyl, i tillegg til CD, varer en side på vinylen i 20 minutter. Det er to sider, så det blir 40 minutter med musikk.

– Men det kommer flere album – garantert, legger han til.