Store utfordringer i Rindal kommune

Ordinær drift - 4 millioner

I kommunal sammenheng snakker man gjerne om "videreføring av dagens drift". Lønns- og kostnadsveksten over tid har vært litt større enn det som vi har lagt inn i budsjettene våre, forklarer ordføreren. Med de kostnadene vi nå må gå ut fra ser vi at det er et stort gap mellom inntekter og utgifter ved viderføring av dagens drift, sier Ola T Heggem. Dette utgjør til sammen ca 4 millioner kroner. Det ser også ut til at dette gapet kan øke i åra framover. Men dette er ikke vesentlig annerledes enn tidligere år. 4 millioner hadde vært overkommelig å spare inn, sier ordføreren. 

Men nå ser vi også at det påløper flere store utgifter, samt reduserte inntekter. Noe av dette burde vi kanskje forutsett, sier ordføreren. Andre punkter har ikke vært mulig å forutse.
 

Oppvekst - skole, barnehage og barnevern - 3 millioner

Det har vært politisk prioritert i Rindal å satse på barnehager, sier Ola T Heggem. Regjeringen Stoltenberg innførte krav om to opptak i barnehagene. Dette kravet er nå fjernet av Solberg-regjeringen. Men i Rindal har vi valgt å videreføre ordningen med to opptak, sier han. Politikerne har prioritert å ha nok barnehageplasser til alle, og derfor ble det opprettet en ny avdeling ved Øvre Rindal barnehage denne høsten.

Rindal kommune betaler for undervisningen til barn som går på skole i andre kommuner. Dette gjelder hovedsaklig fosterbarn som er opprinnelig hjemmehørende i Rindal kommune. På samme måte får Rindal kommune betalt for undervisning til barn fra andre kommuner som går på skole her. Det er snakk om betydelige utgifter og inntekter på dette området. Her er det en oppgjørsordning kommunene imellom, forklarer Ola T Heggem. Dette går på kommunenes ressursbruk i forhold til hver enkelt elev. Nå viser det seg at utgiftene til elever som går på skole i andre kommuner har økt, mens det er mindre inntektene enn forventet for elever fra andre kommuner som går på skole i Rindal.

I tillegg kommer økte utgifter til barnevern. Dette er også utgifter som kommunen ikke rår over.

Til sammen utgjør disse punktene ca 3 millioner i reduserte inntekter/økte utgifter.

Statsbudsjettet -  1 million

Kommunene er pålagt å lage økonomiplaner for 4 år om gangen, sier Ola T Heggem. Bare det første året er bindende, etter dette legges det inn reguleringer hvert år. Men her har man likevel en utfordring når man ikke har mulighet til å forutse størrelsen på hovedinntektskilden, de statlige overføringene, sier ordføreren. Størrelsen på de statlige overføringene ligger jo i statsbudsjettet, og vedtas for ett år om gangen. Staten opererer ikke med noe langtidsbudsjett.

Skatteinntekten i Norge har økt mindre enn den har gjort de siste åra. Kommunens skatteinntekt beregnes ut fra det skatteanslaget som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Skatteinntektene i Rindal er av svært liten betydning. Skatteutjevningen i Norge gjør at kommunens skatteinntekter i hovedsak beregnes ut fra regjeringens skatteanslag.

Befolkningsutviklingen er en viktig faktor for de statlige overføringene. Kommunen får mest overføringer for barn i aldersgruppen 6 - 15 år, altså skoleelver. Og så er det høyere overføringer for eldre mennesker, gradvis økende med høyere alder. Elevtallet i Rindal har vært synkende de siste åra. Slik ser det også ut til å fortsette i noen år framover. Dette har stor vikning på kommunens inntekter. Vi har ikke tatt nok høyde for synkende elevtall i vår planleggig, sier Ola T Heggem.

Til sammen utgjør virkningene av statsbusdjettet ca 1 million. Dette viser at vi kan ikke legge så mye av skylda på den nye regjeringen nå, sier Ola T Heggem. Men her kan vi få større virkninger over tid, sier han.

Fellesområdet - 1 million

Her er det tre faktorer som spiller inn. Økte rentekostnader, lavere renteinntekter og mindre gevinst på konsesjonkrafta. Til sammen utgjør dette ca 1 million.

I tillegg til de nevnte punktene er det flere faktorer som påvirker budsjettet, men vi går ikke ned i alle detaljene her i dag.

Vi kommer ikke utenom finansutgiftene. Finansutgiftene har økt litt i forhold til økonomiplanen, sier Ola T Heggem. Men han presierer at dette ikke gir så store utslag på driftsbudsjettet til kommunen som mange tror. Dette utgjør mindre beløp i forhold til tallene som er nevnt ovenfor. Det er klart at om man hadde investert mindre over tid, så ville finansutgiftene vært mindre, sier Ola T Heggem. Men man må skille mellom investering og drift. Hver million man investerer innebærer 55.000 - 60.000 kr i årlige driftsutgifter med dagens rentenivå, forklarerer han. Finanskostnadene går i bølger. Et stort lån blir nedbetalt om et par år, men man vil selvsagt ta opp nye lån også, sier ordføreren.

I Rindal lå vi lenge på et svært lavt nivå i lånegjeld pr innbygger, sier Ola T Heggem. Men etter investeringene på helsetunet, ungdomskolen, vannverket og Rindalshuset midt på 90-tallet kom vi opp i beløp som ligger omtrent på landsgjennomsnittet, sier han.

De siste åra har vi investert i boliger, skimuseum, næringsområde, næringsbygg og fotballhall, sier Ola T Heggem. Her har vi brukt en del fondsmidler, og prøvd å begrense låneopptakene, for ikke å belaste driftsbudsjettet så mye framover, sier han. Vi har bevisst satset på samfunnsutvikling, for å gjøre Rindalssamfunnet mer attraktivt, sier ordføreren. Jeg tror det har vært riktig å gjøre det, og jeg tror det er viktig å fortsette med utviklingsarbeid også i framtida, sier han.

Ordføreren er kjent med at mange nå peker på Skimuseet som hovedårsak til utfordringene. Det er ikke riktig. Det er faktisk slik at Rindal Skimuseum er billigere i drift for kommunen, enn det som lå i planene da museet ble vedtatt bygget. Nå får man 800.000 kr pr år i driftstilskudd til skimuseet. Dette dekker ikke bare lønn til de som jobber ved museet, men også flere andre kostnader ved driften.

I det siste har vi hatt et større overbelegg på sykehjemmet enn vi har vært vant til, sier Ola T Heggem. Der er i vi også i gang med et større planarbeid. Det er lite som tyder på at det blir rom for innsparinger på dette området i framtida, sier han.

Utfordringene framover - Eiendomsskatt og skolestruktur

Rådmannens forslag til innsparinger i driftsbudsjettet kommer om to uker, sier ordføreren. Det er klart at det må spares inn over alt. Men utfordringene er nå så store at vi ikke kan løse dem bare ved å bruke ostehøvelen. Nå må vi også ta større grep. Denne diskusjonen var de også inne på på forsommeren i 2011, sier Ola T Heggem. Da pekte både administrasjonen og politikerne på muligheten for økte inntekter ved innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, samt innsparing ved endring av skolestrukturen, det vil si å legge ned Øvre Rindal skole.

Øvre Rindal skole kan bli lagt ned

Ingen av disse grepene vil gi den helt store virkningen i 2015. Eiendomsskatt kan man først innføre fra 2016. Innsparing ved endring av skolestrukturen vil gi innsparing fra det året skolen legges ned. Dette må selvsagt skje på høsten, med et halvt års virkning på budsjettet i den året skolen legges ned. Tirsdag 4. november er foreldre til barn i alderen 0 - 12 år i Øvre Rindal skolekrets innkalt til informasjonsmøte. Dette er også for å lodde stemninga i skolekretsen. Man vet at det er delte meninger om skolestrukturen.

Disse utfordringene kom brått på, sier Ola T Heggem. Tallene vi har foran oss nå er større enn noen gang, og dette hadde jeg ikke forutsatt i denne størrelsensorden. I Senterpartiet hadde vi sett for oss å ta opp skolestrukturen til diskusjon i forbindelse med formuleringene i programmet til neste valg, sier han. Vi hadde også sett for oss å bruke et år eller to på prosessen, og lytte til hva foreldrene ønsker. Men situasjonen som vi har kommet opp i gjør at vi er nødt til å ta denne runden nå. Noe annen hadde vært uansvarlig, avslutter Ola T Heggem.