Stort merforbruk innen helse og omsorg

Saksdokumentene til møtet finner du på Rindal kommune sin hjemmeside.

Møtet startet med spørretime:

Odd Geir Rønningsbakk (Sp) stilte spørsmål om gjengroingen på industriområdet Brønstadøyan. Han syntes at det kunne vært ryddet litt. Han spurte også om det er mulig å sette opp skilt dit.

Ordfører Ola T Heggem (Sp) svarte at krattknuser er bestilt, og det også skal sprøytes. Innspill om skilting får man ta med seg.
 

Line Flåtten (Ap) spurte om hva som ligger bak oppfordringene om å sørge for å redde den lokale ambulansesentralen, som blant annet har kommet fram i sosiale media i den siste tida.

Ordføreren svarte at det foreligger et framtids-scenario om at ambulansestasjonen i Rindal kan borte fra ca 2030. Bakgrunnen for dette er leieavtalen med huseier. Men dette er ikke er bestilt rapport, ikke et arbeidsdokument. Ordføreren oppfordret til å være litt oppmerksom på at dette kan komme opp som et tema i framtida.
 

Magnar Dalsegg (H) spurte hvordan det ligger an med vann kloakk og strøm til industriområdet i Brønstadøyan. Han spurte også om hvordan det ligger an med publikums tilgang til rutebilstasjonen. Der skulle det opp et kamera. Hva skjer med det?

Ordføreren svarte at rutebilstasjonen blir åpnet igjen fra mandag, og det er bestilt videokamera som blir montert så fort som mulig.

Det er en plan om å legge opp strøm, vann og kloakk til Brønstadøyan. Det er på investeringsprogrammet. Ordføreren ser ikke noen grunn til å vente med det.

Møtet ble satt med 16 representanter. Ved behandling av de to siste sakene var kommunestyret fulltallig, da Høyres vararepresentant kom inn.

37/19 - Kommunal egenandel til utbygging av breiband

Rådmannens innstilling: 

Rindal kommune stiller egenandel på 800.000 kr til disposisjon for framføring av breiband til Romundstadbygda i 2020. Dette innarbeides i budsjettet for 2020 ved bruk av midler fra RUF, delvis fra det løpende årsbudsjettet, delvis med å bruke av fondskapitalen.

Dersom det også innvilges statlige midler til tilsvarende tiltak i Rørdalen, må dette tas opp som egen sak seinere.


Trøndelag fylkeskommune arbeider aktivt med å formidle egne midler og statsmidler til utbygging av breiband i kommunene. Fylkeskommunen har også ei ledende rolle i de tilhørende anbudsprosessene. 

Saka ble lagt fram av plansjef Sivert Dombu.

Kommunen har prioritert Rørdalen foran Romundstadbygda for utbygging av bredbånd, men fylkeskommunen snudde om på dette, slik at Romundstadbygda kommer først. Men det kommer snart nye muligheter for Rørdalen. Kostnaden for bredbånd til Romundstadbygda ligger ikke inne i årsbudsjettet, så her må det brukes fondsmidler. Man håper også å få opp ei ny mobilmast i Helgetunmarka, Skavlia. Men dette koster en del.  

Det kom noen spørsmål fra representantene om de budsjetterte kostnadene og prioriteringene.

- Det er ikke prioritert fiberkabel til hytteområdene foreløpig, så det kan vi ikke ha forventninger om med det første, sa Dombu.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
 

38/19 - Nasjonal ramme for vindkraft på land - høringsuttalelse
 

Rådmannens innstilling: 

Rindal kommune berømmer forsøket på å lage ei nasjonal ramme for vindkraft på land, for på den måten å sikre langsiktighet og forutsigbarhet.

Arbeidet med nasjonal ramme bør nå likevel legges på is, på grunn av stor folkelig motstand, betydelig usikkerhet om framtidige nasjonale behov for kraft og manglende kunnskap om hva som vil være tilgjengelige former for fornybar kraft. Det trengs mer kunnskap om hvilket potensiale og hvilke miljøutfordringer som er knytta til opprusting av allerede utbygd vannkraft, vindmøller til havs, solenergi og andre energikilder.

Dersom det nå, til tross for omfattende motstand, likevel er aktuelt å fastsette ei nasjonal ramme, så bør et grundig og godt gjennomarbeidet forslag til ramme fremmes som egen sak i Stortinget.

Kommunene/lokalsamfunnene må få en avgjørende rolle ved framtidig konsesjonsbehandling, gjerne i form av en slags vetorett. All utbygging må i enda sterkere grad avveies opp mot store naturinngrep som ikke kan reverseres, friluftsinteresser og estetikk.

Det er disse hensynene Rindal kommune legger vekt på når en finner at det foreslåtte området i Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre er lite hensiktsmessig og lite aktuelt for utbygging. 

Saka ble lagt fram av plansjef Sivert Dombu.

Ingen av kommunestyrerepresentantene tok til orde for vindkraftutbygging i Rindal, men det ble likevel en fin meningsutveksling i saken.

Tove Flåtten (uavh.) påpekte at det er viktig at kommunene får uttale seg på nytt dersom det blir store endringer i et slikt prosjekt etter at konsesjon er gitt. På Frøya har det skjedd en del slike endringer.

- Men vi har ikke så stort behov for strøm, og bør heller ta vare på landskapet, sa hun.
 

Kjetil Løften (Sp) poengterte at det fortsatt er mye som er usikkert når det gjelder vindkraft. Det er store utfordringer med eventuelt å ta en slik utbygging i Rindal, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål og mye å sette seg inn i. Han viste også til at han har lest en rapport der det går fram at det vil være for lite strøm om fem år. Det blir stadig mer som må lades opp.
 

Magnar Dalsegg (H) sa at han synes at innstillingen er god og balansert. Han dro paralleller til vannkraftutbygging for mange år siden. Da ville ingen ha vannkraftutbygging, men alle ville ha strømmen.
 

Line Flåtten (Ap) la fram Arbeiderpartiets syn om at Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbyggingen nå. Men det er også et spørsmål om økonomi i dette. Hun spurte om det er regnet på inntekter av en eventuell vindkraftutbygging.

- Det er et problem av vi har behov for penger, men naturen vår er en mangelvare, og den vil også bli viktig i framtida, la hun til.
 

Kirsti Barbo Landsem (Sp) forklarte at utviklingen går svært fort, og teknologien innenfor kraftutvinning blir stadig bedre. Det er grunnen til endringene som skjedde i prosjektet på Frøya.

- Men vårt område er nå klassifisert som sammenhengende kultur og friluftsområde, og blir sannsynligvis ikke brukt, sa hun.

Ordfører Ola T Heggem (Sp) sa at man ikke har tall på hva kommune kunne ha tjent på en eventuell vindkraftutbygging. Det er ganske klart at det vil blitt erstatninger til grunneiere, eiendomsskatt til kommunen, og noen nye arbeidsplasser.

- De kommunene som har vindmøller har nok en betydelig lettere budsjettprosess enn oss, sa han.

Petter Baalsrud (Sp) påpekte at det er store muligheter i modernisering av vannkraftverkene, og også muligheter i havkraft. Han mener at dette er bedre alternativer for fornybar energi, så for han kommer landbasert vindkraft på tredjeplass.

- Vi kan ikke bygge ut vindkraft pga økonomi, da er vi på feil spor. Det måtte evt ha vært pga mangel på strøm, sa Magnar Dalsegg (H)

Ola T Heggem (Sp) sa at han synes det er veldig greit at kommunestyret bruker tid på en sak som denne. Det var stort engasjement for å få vindkraft på Smøla, og der har man også gode erfaringer med det i etterkant. Men folkemeninga om vindkraft har snudd, på forholdsvis kort tid, og folkemeninga skal man ta på alvor, mener han.

Generelt er det mye å hente på å modernisere eksisterende vannkraftverk. Men man har ingen tall på dette lokalt. Det ligger derimot an til at strømproduksjonen i Trollheimen vil kunne gå ned når ny revisjon av Surna-vassdraget blir gjennomført, forklarte ordføreren.

Odd Geir Rønningsbakk (Sp) savner litt mer fokus på strømforbruk og planlagt framtid.

- Alt skal gå på strøm. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir et økende strømbehov. Vi kan vel ikke kjøre elbil og elfly med skitten strøm fra kontinentet, sa han.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

39/19 - Høringsuttalelse til besøksstrategi for verneområdene i Trollheimen

Rådmannens innstilling: 

Rindal kommune avgir høringsuttalelse med innhold som er tatt inn under avsnittet «Vurdering/høringsuttalelse» i saksutredninga.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har bedt om kommunens innspill til besøksstrategi for verneområdene i Trollheimen, særlig med tanke på gode lokale prosesser og samhandling i det videre arbeidet. Strategien omfatter flere tiltak innenfor Rindals grenser. 

Saka ble lagt fram av ordfører Ola T Heggem og plansjef Sivert Dombu.

Dokumentet er grundig utarbeidet, og det er i stor grad bygget på en brukerundersøkelse.

Kommunen ønsker ikke å ha noe hovedansvar for gjennomføring av konkrete tiltak i arbeidet med besøksstrategi.

Odd Geir Rønningsbakk (Sp) påpekte at det ser ut som tidligere konflikter bl.a. ang. beitedyr i Trollheimen er betydelig dempet. Det er veldig positivt. Han synes også det er fint at Rindal, med slagordet «Porten til Trollheimen» nå har fått sin egen innfallsport til Trollheimen.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt..

40/19 - Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning - overgang til Trøndelag

Kommunedirektørens/Rådmannens innstilling: 

1. Kommunestyret bekrefter rådmannens oppsigelse av gjeldende samarbeidsavtale med Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) på Nordmøre, med virkning fra 1.1.2020.
2. Kommunestyret vedtar den vedlagte samarbeidsavtalen for Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Sør-Trøndelag.
3. Kommunestyret vedtar de vedlagte vedtektene for IUA Sør-Trøndelag.
4. Samarbeidsavtalen og vedtektene skal ha virkning fra 1.1.2020 og være gjeldende inntil ny samarbeidsavtale utarbeides etter revisjon i løpet av 2020-2021. 
 

Denne saken gjelder samarbeid om tiltak mot akutt forurensning, der Rindal kommune sier opp gjeldende avtale med nordmørskommunene og melder overgang til tilsvarende ordning i SørTrøndelag. 

Saka ble lagt fram av plansjef Sivert Dombu.

Dette er et av de interkommunale samarbeidene som flyttes som en naturlig følge av fylkesbyttet.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

41/19 - Midlertidig delegeringsreglement og økonomireglement for Rindal kommune 2019-20

Rådmannens innstilling: 

Gjeldende delegeringsreglement for Rindal kommune fra 2016 gjelder inntil det blir foretatt en fullstendig revisjon i løpet av 2020.

Det samme gjelder det tilknyttede økonomi- og finansreglementet.

Ved revisjonen og seinere kan det være aktuelt å kjøpe hjelpetjenester fra KF.

Ved motstrid går reglene i kommuneloven foran de lokale reglementene.

Vedtak i kommunestyret om delegering og utøvelse av myndighet på særskilte oppgaveområder går også foran reglementene.

Denne saken gjelder det å få på plass et delegeringsreglement og et økonomireglement som er så oppdaterte at det dekker kommunens behov fram til det er foretatt en mer grundig gjennomgang i løpet av 2020. Det skjer ved å forlenge gjeldende delegeringsreglement og økonomireglement, begge fra 2016, men samtidig fastslå at reglene i ny kommunelov og vedtak i særskilte saker går foran ved motstrid. 

Saka ble lagt fram av rådmann Birgit Reisch og plansjef Svert Dombu.

Kirsti Barbo Landsem (Sp) sa at hun har følt på at det har blitt mindre saker for kommunestyret de siste åra, og oppfordret det nye kommunestyret til å ta en gjennomgang av dette. Det er viktig at det ikke blir mindre interessant å drive med politikk. Det er absolutt behov for å gå igjennom reglementet, syntes hun.

Magnar Dalsegg (H) ytret ønske om å utforme en tekst som sikrer bred deltakelse når et nytt delegasjonsreglement skal utformes. Han påpekte også at Driftsstyret har hatt veldig få saker i den siste perioden.
 

Odd Geir Rønningsbakk (Sp) bekreftet at det har blitt mindre saker og mindre interessant i lokalpolitikken siden han ble med for mange år siden. Noen ganger kan det være fornuftig å ta saken til politisk behandling selv om det ikke er et krav i loven. Det vil gjøre politikken mer interessant, mener han.

Tove Flåtten (uavh.) delte denne oppfatningen. Den siste periode har vært kjedelig, sa hun. Det er viktig å få sitte i en komite ved siden av kommunestyret. Man må finne den rette balansen.
 

Ordfører Ola T Heggem (Sp) sa at det er krevende å forholde seg til hva som er overordnet arbeidsgiveransvar og hva som er delegert. Han tror det blir en del diskusjoner om hvordan dette skal tolkes framover også. De tydelige signalene om at det er for få saker og mindre interessant å være lokalpolitiker, det må både det nye kommunestyret og administrasjonen ta inn over seg. Diskusjoner rundt høringsuttalelser og meningsutveksling gjør godt. En del av budskapet er at det må være nok ressurser rundt rådmannen, påpekte han.

Det ble lagt fram et felles endringsforslag med to nye tilleggspunkter (se kommende referat på Rindal kommune sine nettsider)

Rådmannens innstilling med de to nye tilleggspunktene ble enstemmig vedtatt.

 

42/19 - Mulig brannsamarbeid - Rindal, Surnadal og Heim

Rådmannens innstilling: 

Vedlagte avtale til framtidig samarbeid om brann- og redningstjenester mellom Rindal, Surnadal og Heim vedtas.
Avtalen gjøres gjeldende fra 1. januar 2020. Operativ iverksetting kan skje når det er hensiktsmessig.

Saka ble lagt fram av teknisk leder Nils Heggem.

Den største endringa er at det er krav til tre heltidsansatte ledere, hver med hvert sitt ansvarsområde. Det blir en brannsjef, en sjef for forebyggende arbeid og en for beredskap. Det er ikke nødvendig at disse har felles kontorsted, for de skal jobbe i alle kommunene og reise rundt uansett. De nåværende varabrannsjef-stillingene i hver enkelt kommune faller bort.

Det er enda ikke klart hva det nye brannsamarbeidet vil koste kommunen. Dette må man komme tilbake til i budsjettprosessen.

- Jeg har tro på at dette blir en veldig bra løsning for Rindal kommune, sa Heggem.

Kjetil Løften (Sp) har tro på dette både som politiker og brannmann. Der blir et fagmiljø på tre personer, og man bevarer lokalkunnskapen.

- Det viktigste for meg er likevel at vi som brannmannskap fortsatt blir ansatt i Rindal kommune, sa han.

Kirsti Barbo Landsem (Sp) påpekte at det ligger an til at ingen av de nye heltidsstillingene blir lagt til Rindal. Det er ingen stillinger i interkommunale samarbeid som er lokalisert i Rindal. Hun oppfordret til å jobbe for å få noen stillinger i interkommunale samarbeid til Rindal også.

Magnar Dalsegg (H) var skeptisk til å bestemme hvor folk skal jobbe.

- Det spiller ikke så stor rolle hvor folk jobber. Det viktigste er hvor de bor, sa han.

Line Flåtten (Ap) syntes det er bra å få samla den administrative delen i brannvesenet. Det viktigste er jo at brannfolka er stasjonert lokalt.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

43/19 - Status økonomi helse og omsorg

Rådmannens innstilling:

Kommunestyre ber rådmann om å gjennomføre tilltak for inneværende år og inn mot budsjett for å best mulig opprettholde forsvarlig drift og økonomi innen helse og omsorg.

Kommunestyre ber rådmann komme med en egen redegjørelse om omorganisering av helse og omsorg ved framlegg av handlingsplan, budsjett og økonomiplan for 2020-2023.

Saksopplysninger:

Kommunestyret fikk rapportering om meirforbruk, innen helse og omsorg, ved framlegg av tertialrapport for 1. tertial 2019. Rådmann har siden den gang jobbet med å redusere meirforbruket. Meirforbruket ved utgangen av Juli er på 3,7 millioner kroner. Meirforbruket er i all hovedsak organisatorisk, det vil si at det er overtall av stillinger i forhold til budsjett. Stillinger defineres her som faste stillinger, vikarer, erstatning i forhold til sykefravær eller annen fravær/permisjon. Det har vært en prosess i dialog med ansatte og fagforbund for å finne gode løsninger, se tabell. Alle punkt markert i grønn er igangsatt. 

Vurdering:

Meirforbruket innen helse og omsorg er omfattende, samt at dette er et organisatorisk meirforbruk. De tiltak som er gitt av tabellen er dessverre ikke nok. Når helse og omsorg i tillegg får reduserte rammer i henhold til økonomiplan, betyr dette at det må gjøres tiltak for å endre tjenesten for å opprettholde forsvarlig drift og økonomi. Konkret betyr dette omorganisering av tjenesten med endringer i stillinger, som vil si at kommunen kan komme i en situasjon hvor det er aktuelt å si opp ansatte.

Saka ble lagt fram av økonomisjef Henning Andersen.

Helse og omsorg har et merforbruk på 3,7 millioner pr 01.07.2019. Med fortsatt drift som i dag vil merforbruket bli enda mye større i løpet av året. Dersom man skal bruke av fond for å finansiere et slikt merforbruk så vil fondene være oppbrukt i løpet av tre år, forklarte økonomisjefen.

Omorganiseringen som nå blir gjennomført vil gi et tettere samarbeid mellom de ulike avdelingene, og antall ansatte skal reduseres. Kommunen skal fortsatt levere gode tjenester inne helse og omsorg.

Rådmann Birgit Reisch sa at det nå er ledige sykehjemsplasser i Rindal. Der har man et ledig handlingsrom, som man nå må benytte seg av. Personalet skal involveres i prosessen.

Magnar Dalsegg (H) sa at man skulle begynt denne prosessen tidligere. Politikerne har også et ansvar for dette, påpekte han.

Tove Flåtten (uavh.) spurte om det er noen av de ansatte som nærmer seg pensjonsalder, slik at man kan slippe å si opp folk.

Line Flåtten (Ap) sa at hun blant annet er bekymret for dagtilbudet. Det er viktig å jobbe for å unngå ensomhet. Hun advarte også mot å sette seg i en situasjon slik at man ikke har lærlinger i framtida. Hun understreket også at det blir feil hvis bare de ansatte på sykehjemmet må betale for kaffen sin selv, da må alle i kommunen betale selv, mener hun.

Økonomisjef Henning Andersen sa at man håper å komme i en dialog med ansatte slik at folk kan gå av med pensjon, eller at man finner andre løsninger enn å si opp folk.

Rådmann Birgit Reisch påpekte at det er ganske mange ansatte over 60, og det er uansett et mål å løse dette uten å si opp folk.

Helse- og omsorgsleder Grete Ranes Heggem informerte om at det nå er en lærling på helsetunet. Det å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar, og det vil kommunen fortsette med.
 

Ordfører Ola T Heggem påpekte at dette er tiltak som må gjennomføres fram til man er i gang med drift i et nytt helsehus. Da må man begynne på nytt. Det er ingen tvil om at det kreves tiltak, men spørsmålet er om hvor lang tid man skal bruke på gjennomføringen av disse. Det kan hende at kommunen må bruke litt av «sparegrisen» i en overgangsperiode.

Magnar Dalsegg (H) understreket at organisasjonen og de ansatte må bli tatt med på råd. Man er avhengig av å bevare et godt arbeidsmiljø også. Han spurte om hva sykefraværet innen helse og omsorg koster pr måned.

Grete Ranes Heggem svarte at det er en stor arbeidsgruppe som har arbeidet med dette, og de ansatte har i stor grad vært involvert. Sykefraværet har gått ned siden man begynte å jobbe med dette.

- All ære til våre ansatte. De har virkelig stått på, vi er stolt av dem, sa hun.

Petter Baalsrud (Sp) ba lederne fra helsetunet og rådmannen om å overbringe en hilsen og takk fra kommunestyret til de ansatte for den jobben som er utført så langt.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

44/19 - Eiendomsskatt fra 2020 - avklaringer vedrørende nytt lovverk

Rådmannens innstilling: 

Kommunestyre ber rådmann om å bruke en generell reduksjon av dagens takster med 30 % og en skattesats på 5 promille for boliger og fritidsboliger i utarbeidelsen av handlingsplan, budsjett og økonomiplan for 2020-2023.

Saken ble lagt fram av økonomisjef Henning Andersen.

Økonomisjefen forklarte at en endring på 1 promille i eiendomsskattesatsen utgjør ca 1 million kroner i kommunale inntekter i dagens situasjon.

Kommunene er pålagt å redusere grunnlaget for eiendomsskatt med 30% En mulig løsning med omtaksering er beregnet. Det viser seg ikke å være økonomisk lønnsomt for kommunen. Nedjustering av dagens takster viser seg å være den beste økonomiske løsningen. Rådmannen foreslår at promillesatsen økes til 5 promille. Men finansministeren har varslet at promillesatsen etter hvert skal ned til 4 promille.

Det er ellers mulighet til å foreta en kontojustering, hvor man kan justere opp grunnlaget med opptil 10% pr år, opp til en viss grense.

Magnar Dalsegg (H) la fram forslag om at promillesatsen beholdes på dagens nivå, altså 4,5 promille. Det er ikke riktig at nåværende kommunestyre skal legge opp til en høyre skattesats nå før budsjettarbeidet starter, mener han.

Line Flåtten (Ap) spurte om hva en forskjell på 0,5 promille utgjør for den enkelte innbygger.

Tove Flåtten (uavh.) sa at det gir et dårlig signal til hytteeierne å gå opp til 5 promille. Da må man i hvert fall presisere veldig godt at grunnlaget først reduseres med 30%.

Til Høyres forslag påpekte Kjetil Løften (Sp) at kommunestyret nettopp har diskutert oppsigelser, og at ansatte skal betale kaffen sjøl. I denne sammenhengen er 500.000 mye penger, og da må man ta ansvar for å få inn nok inntekter.

- Alle får en betydelig reduksjon i eiendomsskatten, selv om vi øker til 5 promille! presiserte Ola T Heggem.

- Da er det fornuftig å støtte rådmannens forslag. Da bruker vi litt tid på å redusere inntektene. Jeg synes at den forrige saka viser at vi trenger disse 500.000.

Magnar Dalsegg (H) påpekte at dette er ikke et faktisk vedtak om hva eiendomsskatten skal være. Dette er et signal til rådmannen og økonomisjefen om hva de skal jobbe ut ifra.

Ordfører Ola T Heggem svarte til Line Flåtten at av gitt en takst på 1 million kroner vil man etter rådmannens forslag få en reduksjon i eiendomsskatten med ca 1000 kr pr år.

Line Flåtten (Ap) sa at dette ikke er en enkel sak, og at Arbeiderpartiet er delt. Å øke satsen er et dårlig signal, det motsatte av det man vil. Men det får ikke store økonomiske konsekvenser for den enkelte innbygger og hytteeier.

Kjetil Løften (Sp) gjentok at dette kommunestyret må ta ansvar i denne saka. Det nye kommunestyret har store nok utfordringer å ta fatt i. Han tror at folk er mer opptatt av 30% ned på grunnlaget enn 0,5 promille opp på satsen.

Høyres forslag fikk 3 stemmer og falt.

Rådmannens innstilling ble vedtatt.