.png)
Leserinnlegg av Pål Rognaldsen.
Surna med brukket rygg som lakseelv 2
Jeg viser til mitt innlegg i Trollheimsporten i forrige uke vedrørende ovennevnte, samt dagens motinnlegg fra Edgar Landsem om samme sak. Jeg registrerer at Landsem lar seg engasjere av mitt innlegg, noe jeg ser som svært positivt. Dette bidrar til å skape debatt, noe som er viktig og forhåpentligvis medfører videre diskusjon og derved også å synliggjøre saken. Les hele leserinnlegget under:
Surna med brukket rygg som lakseelv.
Jeg viser til mitt innlegg i Trollheimsporten i forrige uke vedrørende ovennevnte, samt dagens motinnlegg fra Edgar Landsem om samme sak.
Jeg registrerer at Landsem lar seg engasjere av mitt innlegg, noe jeg ser som svært positivt. Dette bidrar til å skape debatt, noe som er viktig og forhåpentligvis medfører videre diskusjon og derved også å synliggjøre saken.
Jeg var i utgangspunktet klar over at det var en viss fare for at mitt innlegg ikke ville bli sett på som bare god pr. for Surna som lakseelv, og understrekte derfor at innlegget ikke var ment som kritikk, men som et oppriktig og engasjert innspill, med forslag om hva som kunne forbedres og gjøres annerledes for at Surna skal bli en bedre lakseelv.
Jeg registrerer imidlertid at Landsem til en viss grad har gått i skyttergraven og skyver Nina rapporten om Surna foran seg som et bevis på at alt er såre vel i Surna, og alt er som forventet og normalt.
Jeg registrerer videre, at mine forslag til konkrete forbedringer og foreslåtte tiltak i Surna, ikke blir kommentert med et eneste ord av Landsem, noe jeg syns er skuffende.
Jeg finner det derfor nødvendig å kommentere Landsems innlegg.
Landsem hevder at man ikke kan sammenligne Surna med elver som Tana, Orkla og Gaula da Surna har kun 15 km. fiskbar elv nedstrøms Solem. Dette er jeg helt uenig i, da Surna i mange år oppnådde et fangstvolum av laks som bragte elven inn på Norges ti på topp sammen med nettopp disse elvene.
Elvens lengde er ikke nødvendigvis av avgjørende betydning for antall kilo fangst.
Til orientering fiskes det årlig i Drammenselven stabilt rundt 10 tonn laks nedstrøms Hellefossen, en fiskestrekning som kun er rundt 1 kilometer.
Får å illustrere Surnas potensiale har jeg plukket ut noen tilfeldige år med fangster fra Orkla, Gaula og Surna. Dette er fangstår fra både før og etter utbygningen av Trollheimen kraftverk. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
|
|
1964
|
1965
|
1972
|
|
Orkla
|
4.124 kg
|
4.865 kg
|
4.133 kg
|
|
Surna
|
9.310 kg
|
4.152 kg
|
5.897 kg
|
|
Gaula
|
10.371 kg
|
8.196 kg
|
8.423 kg
|
Dette viser at Surna en gang i tiden ikke bare var fullt ut på høyde med elver som Orkla og Gaula, men i enkelte sesonger faktisk bedre.
Hvis man leser statistikkene ytterligere viser de at Orkla de siste 10/20 årene har stabilisert seg på en fangst på rundt 20 tonn i et normalår, mens Gaula ligger stabilt på rundt 40 tonn, mens i Surna regnes nå et normalår som rundt 4 til 6 tonn laks.
Tallene ovenfor underbygger imidlertid hvilket potensiale som finnes i Surna i forhold til andre elver i regionen og som kan hentes ut hvis ting gjøres riktig. Det er ingen grunn til at Surna ikke skulle kunne bringes opp til et stabilt årlig fangstnivå på rundt f.eks 20 tonn.
Årsaken til stabile og høyere fangsttall i de fleste elver Norge de siste 20/30 årene, som innbefatter elver som Orkla og Gaula må etter min mening i stor grad tilskrives forbud mot fiske i sjøen med drivgarn og liner samt innskrenkninger/oppkjøp av fisketid og rettigheter av kilenøter og andre faststående redskap.
Dette er en utvikling som har ført til en positiv utvikling i lakseoppgang og fangsttall i mange norske lakseelver. I Surna skulle man således forventet samme positive utvikling og effekt, men den har beklageligvis mer eller mindre uteblitt helt.
Dette har vært en fangstmessig positiv utvikling som i hovedsak tok sted før oppdrettsnæringen for alvor ble stor. Det som imidlertid nå er hovedutfordringene for villaksen er lakselus, rømt oppdrettsfisk og genetisk forurensning på gyteplassene.
Edgar Landsem viser, som tidligere nevnt, til NINA rapport nr. 700 om tilstanden i Surna.
Jeg tillater meg å sitere fra den samme rapporten Landsem viser til, for å underbygge mine forslag og påstander i mitt forrige innlegg:
Sitater fra NINA rapport nr 700:
Vi ser et klart forbedringspotensiale i Surna både med hensyn til standplasser for gytefisk og oppvekstmuligheter for ungfisk. Spesielt på strekningen oppstrøms TK er forholdet mellom lengdeenheter stryk og lengdeenheter kulp langt større enn det burde vært. Det bør derfor startes et restaureringsprogram som tar sikte på å restaurere tidligere kulper og oppvekstområder for fiskunger som er gjenauret av sand og slam.
Med unntak av 2003 er de laveste tettheter av eldre laksunger funnet i området nedenfor kraftverket alle år i perioden 2002 - 2010. Lave tettheter av eldre laksunger nedenfor kraftverket ble også funnet ved undersøkelser utført på 1980- og -90-tallet
De to delområdene ovenfor kraftverket stod for hovedtyngden av presmoltproduksjonen i åtte av de ni årene i perioden 2002-2010.
Størrelsen hos fiskunger av samme alder var gjennomgående lavere nedenfor Trollheim kraftverk enn i områdene ovenfor. Dette har sannsynligvis primært sammenheng med lavere vanntemperatur enn normalt i vekstsesongen og redusert næringstilbud som følge av kraftreguleringen. Flere av de mest sentrale artene viste store ulikheter i tidspunkter for vekst og klekking ovenfor og nedenfor kraftverksutløpet
Jeg siterer videre fra samme rapport:
I skjellprøvematerialer av laks innsamlet fra sportsfiskesesongen i årene 2002-2010 har andelen villaks variert mellom 54 % og 90 % (tabell 4.2.1a). De resterende andelene har vært utsatt fisk og rømt oppdrettslaks.
I forhold til forventet prosentvis innblanding av oppdrettslaks på generell landsbasis i Norske lakseelver, bekrefter ovennevnte tall at innblandingen av utsatt laks og oppdrettslaks i Surna er tidvis svært høy. Jeg tror at en av årsakene til dette er at Surna stort sett er en relativt stilleflytende elv uten strie partier, noe som gjør det enkelt for oppdrettslaks å ta seg langt opp i elva.
På bakgrunn av dette er jeg fremdeles overbevist om at mine argumenter i forrige innlegg er høyst relevante, og at følgende tiltak bør gjennomføres for å bedre situasjonen i Surna:
· Vannføringen oppstrøms Trollheimen kraftverk må økes betraktelig via mere vann i Rinna og Folla.
· Overflatevann og ikke bunnvann fra dammene må tappes til kraftverket slik at elvas naturlig temperatur/årssyklus/sesongvariasjoner nedstrøms kraftverket tilbakeføres.
· Gyteplasser og høler oppstrøms Trollheimen kraftverk må restaureres.
· Idiotsikker omløpsventil må installeres på kraftverket.
Så vidt jeg vet skal konsesjonen fornyes for Trollheimen kraftverk, hvis det ikke allerede er gjort. Hvis denne konsesjonen foreløpig ikke er fornyet vil det etter min mening være naturlig å ta opp ovennevnte punkter som nødvendig endringer som må knyttes til videre drift av kraftverket.
Den faglige forankringen i argumentasjonen kan om nødvendig dokumenteres ved NINA rapport nr. 700.
Avslutningsvis vil jeg appellere til Edgar Landsem, grunneierlaget og sportsfiskere i Surna om å støtte opp om alt arbeid som på kort og lang sikt bedrer laksen vilkår i Surna.
Pål Rognaldsen
Asker
