Surnadals Billags venner?

I dag spurte jeg Jon Arne Mogstad om det kunne være interessant for ham og medeier Martinus Grimsmo at Surnadal Billag A/S – Kunsthallen på Surnadalsøra, kunne få sin egen vennegruppe/støttegruppe som kunne delta med forefallende oppgaver – alt fra støvsuging, vindusvask – rydding/oppsett og servering ved arrangementer etc.. Det syntes han absolutt var interessant.

Kunsthallen Surnadal Bilag A/S er blitt et kjent og ettertraktet sted langt utenom Norges grenser nå. Det kommer kunstnere fra Finland, Sverige, Tyskland, New York – og nå sist: fra Kurdistan! - til Surnadalsøra for å arbeide sammen med Mogstad, og for å stille ut – mens de bor i huset som er base for «Artist in residence»-opplegget. Dessuten slipper lokale krefter til med konserter og annet.

Gå på Billaget! Det vil jeg gjerne si til absolutt alle. Der får du en opplevelse. Opplevelsen skal ikke forstås så veldig forbannet, for det trenger en ikke ved OPPLEVELSER. Men, Billaget må bekjentgjøre tildragelsene bedre for publikum, sa jeg til Mogstad i dag, for jeg – som er interessert i å møte opp alltid – for å OPPLEVE hva de driver med, jeg visste ganske enkelt ikke om damen fra Kurdistan/Bergen. Hun hadde til og med – på eget initiativ, invitert to grupper flykninger til å male sammen med seg, for hun kom selv til Norge som flyktning. Resultatet var absolutt sjåverdig.

Surnadal kommune må kjenne sin besøkelsestid, nå når tidligere professor i maleri fra akademiene i både Bergen og i Trondheim er flyttet hjem for å arbeide her – og samtidig trekker folk fra hele verden hit til Surnadal for å arbeide og å stille ut. Hvis ikke den lokale kommunen viser interesse i konkret støtte, så vil støtte fra fylke og stat ebbe ut og opphøre. Jeg går ut fra at Surnadal kommune forstår hva som er på gang på Surnadalsøra?

«Kallastuå» ble ikke det jeg tenkte, da jeg skrev første kulturplanen for Surnadal kommune midt i 80-årene. Jeg beskrev der at det burde institueres et «Surnadal-stipend» med et «Artist in residence»-program – en kunstner som kommer for å bo og arbeide og å stille ut. Tanken var at anlegget som idag er «Kallastuå» - inkludert boligen, skulle bli et slikt sted. Det er det ikke blitt. Det er blitt et statisk museum for én person, der familien bor i boligdelen av anlegget. Idéen er kort og godt gått i frø.

Heldigvis kom Mogstad hjem, og har, sammen med Martinus Grimsmo, fått til opplegget på Billaget. Jeg håper at byråkrater og politikere i Surnadal kommune har vett til å bidra med et tilskudd årlig til Billaget, slik at øvrige bidragsytere ser at kommunen vedkjenner seg tiltaket, og vil at det skal være liv laga. Men, kommunen skal ikke legge seg borti noe annet ved driften av kunsthallen, fordi det har en tendens til å bety en snarlig død, har det dessverre ofte vist seg. Det er den profesjonelle kunstprofessoren som er generatoren i det som er skjedd på Billaget. Straks det blir instituert et styre på slike steder – så dauer initiativet. Det er kunstens egen, indre dynamikk.

OG: Mogstad skal ikke bruke tiden sin som vaktmester og altmuligmann. Han skal bruke sin profesjonelle knowhow som gjør at disse folka kommer fra New York og andre store steder. Vi får håpe at helsa holder for ham, slik at han kan stå på med dette de neste par 10-åra. Det er der «BILLAGETS VENNER» kommer inn. Og det skal ikke være Kunstforeningens folk. De har sine egne oppgaver i galleriet sitt på Skei. «Billagets venner» bør dessuten være unge folk. Men, oppdrar skolene i Surnadal idag unge folk til å ha interesse for dette miljøet? Har lærerne tatt med klassene sine til noen av utstillingene på Billaget? Det er forhåpentligvis blant de unge i de øvre aldersklassene det kan finnes initiativ til «Billagets venner» – sammen, forhåpentligvis, med noen av eldre årgang, med lengre fartstid.

Hvem tar initiativet?
 

Hilsen

Dordi Skuggevik
Glærum, 22.okt. – 2018.