Svar til Odd Inge Løfald

Som øverste politiske leder i Rindal vil jeg med dette gi et svar/tilbakemelding på leserinnlegg på Trollheimsporten i forrige uke. Nå er det ikke slik at Odd Inge og jeg som hovedsak kommuniserer gjennom leserinnlegg, nei, vi snakker også en del sammen. Ja, jeg tillater meg å hevde at vi faktisk snakker godt sammen.

Odd Inge tar opp viktige spørsmål og slike engasjement fortjener svar fra oss som innbyggerne har valgt til å ivareta folkets og lokalsamfunnets interesser. Jeg ber om at mine tilbakemeldinger ikke oppfattes som et motsvar fra en ordfører som utelukkende går i forsvar, men heller som informasjon om hva vi gjør og hva vi tenker. Likevel må jeg kunne antyde at innlegget i hovedsak dreide seg om de utfordringene som venter. Jeg forutsetter at prosessene videre også vil avdekke mange nye muligheter.

I min sommerprat med Trollheimsporten uttalte jeg at «folk må gjerne bruke sosiale medier, e-post, sms og leserinnlegg, men jeg vil også sette stor pris på samtaler face to face.» Jeg lanserte ordførerbenk og inviterte meg til naturlige treffpunkt som allerede eksisterer. Det har ikke vært noen stor respons, men noen gode prater har det faktisk vært i ettertid.

Rindal kommunestyre gjorde mange viktige vedtak i 2016. Jeg er enig med Odd Inge i at vedtaket om å fortsette som egen kommune og oppfølging av tidligere vedtak om å bli en del av «nye» Trøndelag, nok var de aller viktigste. Vedtaket om fylkesbytte var igjen enstemmig, men som i mange andre kommuner var kommunestyret delt omtrent på midten i spørsmålet om kommunestruktur. Men i motsetning til mange kommuner (behøver ikke å nevne navn) har det i etterkant av vedtaket vært veldig rolig her i Rindal. Ikke slik at alle plutselig ble enige, men de aller fleste, inklusive mindretallet i kommunestyret har tatt vedtaket til etterretning og jobber ut i fra de forutsetningene som er lagt. Dette er veldig prisverdig og gir nødvendig arbeidsro til å jobbe med de viktigste sakene. I 2016, mens prosessene pågikk, ble det mye snakk om retningsvalg. Mitt inntrykk er at hovedårsaken til arbeidsroen vi har fått, skyldes at de aller fleste fikk sitt førstevalg eller sitt andrevalg oppfylt.

Litt tilbake til sommerpraten. Der kommenterte jeg flertallsvedtaket med at vi mente at det vil være en fordel for lokalsamfunnet, totalt sett, at vi fortsetter som egen kommune. Men jeg har aldri lagt skjul på, heller ikke i den praten, at det vil oppstå mange og store utfordringer som liten kommune i framtida. Jeg gjentar og forsterker gjerne et slikt standpunkt. Små lokalsamfunn i distriktene er ikke satsingsområdet for Storting og regjering for tiden. Det fikk vi sist bekreftet i forrige uke gjennom forslaget til statsbudsjett for 2018. Men så er det slik at vi fortsatt vil ha mange små kommuner i Norge, også i nye Trøndelag. Og i grisgrendte fylker som Hedmark og Oppland blir det ingen forandringer i kommunestrukturen. Vi må prøve å utnytte vår posisjon som grensekommune og supplere Orkland som tyngdepunkt i det nye fylket, sørvest for Trondheim.

Jeg ser at det refereres til Kåre Willoch. Det er kjente synspunkter at vi må sentralisere for å desentralisere. Jeg har vel tidligere uttalt at definisjon på distriktspolitikk kan være noe forskjellig sett fra Oslo og sett fra Rindal. V må nok bare bli enige om at vi er uenige om dette.

Skjer det ingen ting? Hva har vi tenkt å gjøre med de utfordringene vi er enige om at finnes?

Først litt om tidsfaktoren. Vedtaket i Stortinget om kommunestruktur og oppfordringen til regjeringen om fylkesbytte ble gjort sist i juni.  Nå skriver vi oktober og i mellomtida har det vært ferie, valgkamp og valg, også i departementene. Framtidig fylkestilhørigheten for Rindal er ennå ikke formelt vedtatt.

Vi har hatt et godt og avklarende møte med administrativ og politisk ledelse i nye Trøndelag. Mange av de spørsmålene vi og mange andre er opptatt av, ble diskutert. Vi møtte stor forståelse og fikk klare signaler på at utfordringene lar seg løse. Det aller viktigste er spørsmålet om videregående skole. I ettertid har undertegnede, sammen med lederen i fellesnemnda i Trøndelag, Anne Marit Mevassvik sendt et nytt brev til departementet med krav om rask avklaring om fylkestilhørighet. Vår varaordfører var tilstede i et møte på Løkken i forrige uke og hørte prosjektleder/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen helt uoppfordret uttale i plenum at Trøndelag vil ta godt i mot Rindal og Halsa.  Vi har også avholdt møter med Surnadal og Halsa om framtida til dagens interkommunale samarbeid. Forholdet mellom Rindal og Surnadal er på mange måter avklart. Halsa er pr i dag ikke kommet så langt i arbeidet i fellesnemnda i den nye kommunen at de kan gi avklarende svar. Vi må nok vente et godt stykke inn i 2018 før slike avklaringer vil foreligge. Dette gjelder egentlig ikke så veldig mange samarbeid, men de er viktige.  De store samarbeidene som HAMOS og SIO (samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) går videre helt uavhengig av kommunereformen. De blir heller utvidet med flere kommuner. Disse spørsmålene gjelder mange og avklaringer vil ta tid. Kommunene må gjøre likelydende vedtak. Forskjellig saksbehandlingsrutiner og kulturer gjør dette krevende. Det er sjelden eller aldri blitt ventet på vedtak fra Rindal. Vi blir ansett som effektive, handlingsdyktige og resultatorienterte.

 Kompetanse er et viktig stikkord i arbeidet videre. I møter med hele kommunestyret tidligere denne måneden rapporterte enhetsledere både i omsorg, skole og barnehage om god dekning av fagutdanna personell og bra med søknader på utlyste stillinger. Dette faktum må vi snakke opp og ikke benytte enhver anledning til å klage på kompetansemangel dersom det ikke er tilfelle. Vi kunne selvfølgelig ønsket oss breiere kompetanse på andre områder, men hovedutfordringen er vel først og fremst sårbarheten vi opplever i små kommuner. En eller få fagpersoner pr område.

Et enda mer konkret og krevende kompetanseområde er IKT. Vi er i dag medlem i IKT Orkide og vurderer å knytte oss enda tettere til dette samarbeidet. Dette kan vi gjøre helt uavhengig av fylkestilhørighet, men må hele tida vurdere hva som er hensiktsmessig for oss, både med hensyn til kompetanse, tilgjengelighet og økonomi.. Det viktigste er at vi innser nødvendigheten av omfattende samarbeid på dette området. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenestene er også et tidsaktuelt tema. Vi henger bra med, så langt, og kommunestyret gjorde vedtak i juni som styrer noe av veien videre. Det siste på dette området er at KS nå tar ansvar for at kommunenorge i størst mulig grad skal utvikle like systemer som snakker sammen og som er økonomisk gunstige for hele kommunesektoren.

Tilslutt litt om planverket vårt og oppfølging av dette. Vi rullerte samfunnsdelen av kommuneplana i 2015. Vi la kommunestrukturspørsmålene inn i det arbeidet og fikk mye positiv tilbakemelding på dette. I vedtatt handlingsprogram står det at vi skal rullere på nytt i 2018. Dette arbeidet vil/må i stor grad bli prega av nye grenser og nye forutsetninger og vil forhåpentligvis gi svar på mange av de utfordringene Odd Inge tar opp i sitt innlegg. Her vil både prosessen og selve plana bli viktig. Vi har allerede tatt de første initiativa for å starte arbeidet.  Så skjønner jeg at «rullering av samfunnsdelen i kommuneplana» høres kjedelig ut, men vi må prøve å presentere både prosessen og innholdet på en måte som gjør det interessant og skaper engasjement utover kommunestyresalen. Og dersom vi skal lykkes i nå de målene vi er enige om, må utfordringer løses og muligheter utnyttes. Jeg er også sikker på at inntektspotensialet må utnyttes på en klok måte. Rullering av strategisk næringsplan, en omfattende boligsatsing og alle samfunnsprosjekta som er gjennomført er også viktige tiltak med sikte på trivsel, bosetting og sysselsetting i framtida.

Personlig håper jeg nå at regjeringen gir oss nødvendig arbeidsro og økonomi slik at vi faktisk får både tid og ressurser til å jobbe fram det som etterspørres. Jeg vil også takke for anledningen til å summere opp og redegjøre for utviklingsarbeid vi faktisk jobber med i tillegg til daglig, krevende tjenesteproduksjon.

Rindal, 17. november 2017.10.16

Ola T Heggem

Ordfører