Leserinnlegg

Tanker om prioritering og den kommunale NM–konkurransen i slagord

I et ellers greit intervju i Driva den 12.12 med noen sentrale politikere i Rindal, mente de at prosjektet ”Rindal – Tid til å leve” er en av de aller viktigste faktorene for at rindalssamfunnet skal blomstre framover. Det fikk meg til å reflekter litt over virkemidler og ressursbruk. Det skriver Paul Haugen i dette leserinnlegget på Trollheimsporten:

Det er med stor undring jeg registrerer at politikere legger så stor vekt på slagord og prosjektenes (Blilyst) innflytelse på tilflytting og vekst i sine respektive kommuner. Et søk på nettet avslører stor kreativitet landet rundt og alle har nok en tanke om at det skal profilere kommunen og føre til økt tilflytting. Her er det mangt å velge mellom for den som er på flyttefot.

I Rindal må vi være nær norgestoppen i ressursbruk til dette formålet og det er i alle fall en sikker vinner og det er konsulentene. Å evaluere virkningen er visst ikke så interessant. Vi hadde i mange år et innarbeidet slagord, ”Porten til Trollheimen”, men det vart visst for slapt. ”5- minutten” dukket opp med stor kampanje som favnet vidt. Noen rundt oss mente de hadde litt mer av alt og de som bor lengst nordøst i bygda bruker bare vel 5 minutter lenger til Orkanger enn til sentrum og der er det enda mer av alt. Mye munterhet, men lite inkluderende. Det stilnet smått om senn og et konsulentfirma i Ålesund vart engasjert til å finne opp mer krutt. En lang og kostbar prosess fødte et nytt slagord (prosjekt) igjen, ”Rindal – Tid til å leve”.

Det må sikkert tilskrives min alder og sløvhet at jeg ikke har forstått hva som har vært gjeldende slagord før jeg leste intervjuet i Driva. Sikkert av samme årsak har jeg ikke fått tak i dybden i det med ”Tid til å leve”. Har kanskje hatt det for travelt med mottoet ”Å arbeide er å leve”.

Hvor mye har denne moroa et enstemmig kommunestyre satte i gang kostet oss skattebetalere når alt er summert? Det må være noen hundretusen.

Noen av oss satt midt oppe i det da ”Jappetida” kollapset og mange sentrale bedrifter hadde store vanskeligheter og arbeidsplasser forsvant over natta. Det viste til fulle at det er tilgangen på arbeid som er grunnlaget for bosetting. Et slagord eller en profileringskampanje ville ikke hjulpet, men et velfylt næringsfond gjorde det.

En bønn til dagens politikere fra en som piper fra hornet på veggen. Skjerm RUF (Rindal Utviklingsfond). Hvis fondet må brukes til drift bør det gjøres noe med den. Da er det bare et spørsmål om tid før verktøykassen er tom og hvor skal da pengene hentes fra for å dekke overforbruket, kommunesammenslåing eller en ny regjering? Det er viktig å huske at de fleste av bedriftene våre har fått hjelp fra næringsfondet til etablering, refinansiering eller utvikling.

Det handler om hundretalls stillinger. Sats på gründere og næringene våre! Det er et friskt voksende næringsliv som må gjøre jobben med kommunen som medspiller. For at en familie kan etablere seg kreves det to relevante stillinger og en leilighet. Det er nok mange som kan tenke seg å flytte til en av landes beste kommuner å bo i når disse kriteriene er på plass.

Apropos profilering. Børset Bakeri merker etiketten på lefsepakkene med ”Bakt ved foten av Trollheimen”. Vakkert! Og på baksiden står det. ”Bjørken lefser produseres etter gamle oppskrifter i Rindal, også kjent som ”Trollheimsporten”- inngangen til et av Norges fineste fjellområder – Trollheimen”. Dette sier også noe om beliggenheten. Det brukte jeg en gang mye tid på å forklare kundene. Da Rindal kapret ”Trollheimsporten” var det et varp for profilering av bygda. Trollheimen forbindes med vakker ren natur og er landskjent. Noen har forstått det.

Paul Haugen