Tankevekkende husmøte

Ingebrigt innledet med å konstatere at det var sjelden han så så mange kjentfolk på en gang og at han hadde fått beskjed om at  han kunne snakke om noe som passet seg, men det ville han ikke, sa han, han ville snakke om døden. Som sykehusprest ved St.Olavs hospital i Trondheim er døden noe han møter veldig ofte, mer enn de fleste av oss, og han ville dermed snakke om dette med oss.

I løpet av den timeslange seansen var Ingebrigt inne på mange interessante tanker om døden og erfaringer han hadde med den som sykehusprest. Han fortalte om hvordan han jobber mye med de ansatte ved sykehuset, og blant annet samtalegrupper med dem som har spredt seg både til resten av landet, Sverige og Danmark;
- Æn ska kanskje itj værra bystinj om ta der når hanj e rindaling, minj det e e! Son kanj det ga når hanj fløtta hæmafrå!

Selv om temaet kanskje kunne tilsi at det var en dyster time inne på Løsetlånna, var det noe av det siste det ble. Ingebrigt vevde både en og to spøker inn i talen sin, og han ble i tillegg elegant avløst av musikkinnslag fra Turid Røen. Turid både sang og spilte vakkert på gitar for de oppmøtte, og sangene var nært relaterte til det Ingebrigt snakket om. 

Etter den drøye timen med tale fra Ingebrigt, stod kaffe og bespisning på programmet, og det ble oppmuntret til å reflektere over det som hadde blitt sagt, og å være sosiale. En skal ikke se bort i fra at det kom fram mange interessante tanker og refleksjoner også under denne delen av kvelden!