Terrassehus ved Trollbanen?

Kommunens mål for dagen var blant annet å få gode innspill fra ulike fagmiljø, kartlegge interesse for boligutvikling blant viktige samfunnsaktører og potensielle kundegrupper, å undersøke mulighetene for å etablere et mer reelt lokalt boligmarked og se på løsninger for og boligbehovet knyttet til mottak av flyktninger. "Nye boløsninger i Rindal sentrum" er en del av det lokale Bolyst-arbeidet i 2014 og 2015. Flere innleggsholdere som representerte samfunnsutviklere, igangsettere presenterte sine innfallsvinkler før deltagerne senere sammen skulle drøfte problemstillinger rundt boliger i Rindal.

Harald Solvik holdt innlegg på vegne av godt voksne rindalinger, og skisserte hva slags boliger denne gruppen kan ønske seg. Han vektla nærhet til private og kommunale tilbud, aktivitetstilbud og sosiale møteplasser, at det burde være lettstelt og at det ikke trenger å være veldig stort. Terrassehus ovenfor Trollbanen, der Rindal IL sine garasjer i dag står, ville dermed vært midt i blinken, mente Solvik, noe han var klar over at var et kanskje ikke ukontroversielt forslag. Ordfører Ola T. Heggem fortalte at det ikke var første gang han hørte dette forslaget.

Steinar Skjerdingstad, daglig leder i Rindalshytter tok for seg nye boløsninger for kommuner som Rindal, og fordret til at bygda må tørre litt mer: - En av bygdas største utfordringer er å være mangfoldig nok til å være interessant. Skjerdingstad påpekte at det ikke nødvendigvis trenges å bygge høyhus, men dro frem gode eksempler fra Blilyst sin tidligere arkitektkonkurranse.

Sissel Enodd fra plankontoret la fram arbeidet med ny reguleringsplan for Rindal sentrum, hvor Seljebrekka nå inngår i reguleringsplanen. Sivert Dombu kunne tilføye at det som i dag finnes av reguleringsplaner for Rindal sentrum nærmest er et lappeteppe av 20 år gamle håndtegninger, slik at det er på høy tid å oppdatere. Rindalingene oppfordres til å bidra med synspunkter til arbeidet med regulering fram til 1.september, og innspill kan sendes til post@rindal.kommune.no. Planprogrammet ble lagt ut til høring i forrige uke, og arbeidsgruppa for planen har første møte i neste uke. 

Harald Moen fra Vibo presenterte boligbyggernes perspektiv; hvordan bygge mest rimelig og effektivt mulig, slik at det blir mer attraktivt å bygge selv fremfor å kjøpe "brukte" eneboliger, gjerne til 1/3 av prisen? Boligbyggerne er på sin side avhengige av at kommunen legger til rette, men ikke blir konkurrenter ved å subsidiere for mye. 

Magne Bjørnstad fortalte om bankens muligheter for engasjement i samfunnsutviklingen og boligbyggingen i Rindal, og at dette vil være mest naturlig gjennom stiftelsen Lokalt Løft. Ellers vil banken i hovedsak kunne være en finansiell partner. 

Torkil R. Iversen fra TOBB orienterte om mulighetene for organisert boligutvikling i Rindal, sett fra TOBB og boligsamvirket sitt ståsted. TOBB kan komme inn som en privat aktør i samarbeid med med kommunen og Husbanken. Her kan man kjøre løsninger som leie-eie, bygging av omsorgsboliger og integreringsboliger til flyktninger. Her utdypet Sivert Dombu om Hamarøy-modellen, som kanskje kan tenkes brukes i Rindal slik at private selskaper nettopp kan bygge og leie ut, en modell som har blitt omtalt som et "boligpolitisk kinderegg". Private aktører får sjansen til å igangsette prosjekter hvor kommunen har tildelingsrett i 20 år for en del av boligene og sikrer husleiebetaling for disse, noe som utløser grunnlån og tilskudd fra Husbanken for disse boligene. Mange kommuner prøver dette nå, og noen av dem i samarbeid med boligbyggelag.

Dombu orienterte også om boligbehovet ved bosetting av flyktninger i Rindal, hvor det har blitt gjort vedtak om å bosette flyktninger i 2014-2016. Dette er mange enslige, noen familier, og senere familiegjenforeninger, og boligene til flyktningene må ligge i nærheten av Rindal sentrum.

Gruppearbeidet kom fram til følgende:

Hvor er de mest aktuelle utbyggingsområdene i Rindal sentrum?

Seljebrekka både oppe på toppen og helt ned til fylkesvegen; eneboliger øverst og små(toroms-) leiligheter og rekkehus nederst
Glennhaugen, som henger nesten sammen med Seljebrekka
Lykkja-/Hovområdet – leiligheter
Trollheim – terasseløsning i tillegg til det som er…
COOP-bygget; leiligheter på taket
Friborgbygget/-tomta; rehabilitering + nybygg  (leiligheter)
Nederst i Aldersheimsvegen + EBT-tomta - leiligheter
 

Hvilke ulike boløsninger kan være aktuelle på de ulike områdene?

Se over. Leiligheter midt i sentrum – eneboliger utenom.

Hvilke kundegrupper er det som kan investere i bolig i Rindal de neste fem åra?

Seniorgruppa – tunløsninger for eldre
Familier
Pendlere – bo i Rindal og arbeide utenom….
Voksne tilbakeflyttere
Par som ønsker å etablere seg i Rindal
Ulike kundegrupper er avhengige av ulike type boløsninger

Hva er det som må til for å skape et mer aktivt boligmarked i Rindal med både økt tilbud og økt etterspørsel?

Større variasjon/mangfold i botilbudet
Stimulere til omsetning av enkeltstående eneboliger som blir ledige i grendene
Attraktiv arkitektur og attraktive tomter
Et bedre utvikla leiemarked
Arbeidsplasser!
Gode funksjonelle leiligheter til gruppa 50+, som kan frigjøre sine eneboliger
God lokalisering av nye boliger – markedet er «kresent»

Hvem kan bygge mange boliger for salg eller utleie?

VIBO og andre entreprenører i regionen
TOBB e.l.
Entreprenører andre steder som ser muligheter
Private enkeltpersoner/-grupper??
Viktig at det er lokal forankring på en eller annen måte
Kommunen?
Utfordring: risiko, marked

Kan folk gå sammen i ei gruppe på 4-5 og bygge ensarta boliger til seg sjøl?

God ide – klare tanker om boløsning fra ei definert kundegruppe gjør det enklere å satse på utbygging.
Kan løse ut ei større satsning fra entreprenører hvis en vet at det er grunnlag for den type tilbud.
Mest aktuelt for seniorguppa?
Det lokale miljøet er lite – vanskelig å få samlet ei gruppe til felles løsning?
Lykkjaområdet kan i tilfelle være et fint område for dette.

Annet
Bør det komme en felles Byggkampanje igjen, som et samarbeid mellom flere lokale aktører?