Til minne om Harald Solvik

Fra den siste tirsdagsturen til Harald, den 15. mai 2018, Høgleia (Halsa).

Jeg flyttet tilbake til Rindal i juli 2007 og fikk snart kontakt med Harald. Han var allerede på den tiden engasjert i frivillig arbeid, noe som dette møtereferatet dokumenterer:

«Arbeidsgruppa for innkjøp av tråkkemaskin.

1. Innledning ved HS. (Harald Solvik)

 - Litt om arbeidet i gruppa fram til nå; sammensetning – mandat – bakgrunn.

- Viktig å poengtere at tråkkemaskina skal brukes i hele bygda, selv om den er tatt med i et delprosjekt under «prosjekt turløype/turhytte…………..»

5. Innsamlingsaksjon for å få inn det som står igjen for å fullfinsiere maskina vil bli gjennomført i regi av idrettslaga på nyåret.

6. Formelt stiftelsesmøte vil bli holdt onsdag 12.12.07. Ansvar Jostein Grytbakk.

Rindal 6.12.07

Harald Solvik»

Typisk Harald; å sette seg konkrete mål for hele bygda. Ny tråkkemaskin var på plass i januar 2008.

Harald var styremedlem i Rindal Anleggsdrift AS helt til han døde.
 

Søndag den 10. juni 2018 kl.15.36 mottok vi på Messenger (til Dugnadsgjengen) følgende melding:

«Mandag blir det arbeid med framkjøring av ved. Odd Birger Aune stiller med utstyr og vi må være med for å sortere og kappe i riktige lengder. Noen kan kanskje starte demontering av stolpene i Innleiet som skal ned».

Hver søndag skrev Harald en melding til «Dugnadsgjengen» om hva som skulle gjøres på mandag. Oppmøte klokken 10.00. Den første samlingen var høsten 2016.

Harald hadde en egen evne til å engasjere personer fra hele bygda til å delta på dugnad. Han var opptatt av hele bygda og startet planlegging av turstier og gapahuker.

Harald var ikke bare en dyktig leder, men deltok alltid selv aktivt i fullføringen av sine prosjekter. Han var ikke en leder som bare delegerte oppgaver til andre. Harald fremhevet ikke seg selv.

Harald observerte så mye i naturen og på turer hadde han alltid med kart og kikkert. Han kjente navnet på de fleste fjelltopper og høydemeter. Harald var også opptatt av de små detaljer; blomster, fugler og steiner. I sekken hadde han alltid en liten sag for å rydde vekk greiner. Fant steiner som han la til rette i turstier, og ville at vi skulle gå på kanten av stien for å gjøre den bredere.

Harald var opptatt av kvaliteten på turstiene slik at de kunne benyttes av flest mulig; yngre, eldre og bevegelseshemmede mennesker. Han var også med i oppstarten av de såkalte «Tirsdagsturene» sammen med Helge Sæther og Harald Egil Folden. Det ble turer til mange fjelltopper både i Rindal, Surnadal, Rennebu, Meldal og Orkdal. Hver tirsdag, fra mai til september, ble det oppmøte ved Torshall kl.09.30. Deltagelsen varierte fra 12 til 27 personer – de fleste pensjonister. Populært opplegg – sosialt og helsebringende! Første tirsdagstur var den 9. mai 2013. Tirsdagsturene vil fortsette videre nå også, men dessverre uten Harald.

Hans arbeid som generalsekretær i Trøndersk Skilaug var omfattende. Best husker vi hans planlegging og gjennomføring av alle turer til VM på ski. Alt var planlagt i minste detalj. Hotellrom, billetter til skistadion og reiser til og fra arrangørlandet.

Alle likte Harald. Han var en kjernekar. Meldingen om ulykken og hans bortgang kom som et ufattelig sjokk både i rindalsamfunnet og andre steder.

Vi er flere som sier at han «døde på post». Han brukte mesteparten av sin tid på frivillig arbeid for rindalsamfunnet. Det han likte best å holde på med. En skjebnens ironi.

Det sier også mye om de etterlatte når den nærmeste familie innkalte Dugnadsgjengen til et møte sammen med kriseteamet, fredag den 15. juni, i «tidtakerbua» på den nye Skistadion. Det var et godt møte – noe vi alle hadde behov for. Kriseteamet forklarte hvordan sjokk og sorg utvikler seg over tid, og hvordan dette kan utvikle seg forskjellig fra person til person. «I dette møtet er det lov til å gråte – og å le», merket vi oss. Det ble nok mest av det første.

Håkon (sønn), Eli (datter) og Ole (bror) sa hvor sjokkartet og sørgelig det var å miste en far og bror på en så tragisk måte.

Fra Dugnadsgjengen ble det i tillegg sagt at vi ønsker å fortsette arbeidet i Harald sin ånd. Gjennom arbeidet hadde vi blitt svært godt kjent med Harald og hverandre. Dugnadsgjengen startet opp i månedsskiftet september/oktober 2016.

Familien ble svært glad for det de fikk høre og Håkon og Ole vil engasjere seg enda mer direkte enn før for å fylle hullet etter Harald.

Innkalling ble mottatt på Messenger søndag 17. juni 2018.  Dugnadsgjengen møtte mannsterke dagen etter kl.10.00, og følte at det var en slags terapi i savnet og sorgen etter Haralds bortgang.
 

AVSLUTNING (enkelte utdrag av diktet)

De beste, av Nordal Grieg. Diktet ble skrevet i 1942, under den andre verdenskrig. Nordal Grieg deltok i et bombefly over Berlin i 1943. Flyet ble skutt ned og Nordal Grieg omkom. Så da ble han selv en av de beste som døde, ett år etter at han skrev diktet bare 41 år gammel.

De beste

1. vers

«Døden kan flamme som kornmo;

Klarere ser vi enn før

Hvert liv i dens hvite smerte:

Det er de beste som dør».

(kornmo er gjenskinn fra lyn som er så langt borte at en ikke hører tordenen, men ses klart likevel).

Det første vi opplevde var sjokket og sorgen. Etter hvert ser vi Haralds storhet som person og detaljer i et klart lys. Dette vil vi minnes.
 

7. vers

 «Er ikke hver som har kjent dem

Mer rik enn de døde var –

For menn har hatt dem som venner

Og barn har hatt dem til far.»

8. og siste vers

«De øket det livet de gikk fra

De spøker i nye menn.

På deres grav skal skrives:

De beste blir alltid igjen.»
 

Nest siste linje passer ikke inn her. Vi må huske på at diktet ble skrevet av Nordal Grieg ett år før han døde da motstandskampen syntes håpløs, for å holde motet oppe for de som kjempet mot nazistene.

Vi hørte aldri noen si noe nedsettende om Harald. Harald sa heller aldri noe negativt om andre.

Slik vi kjente Harald, tror vi at han ville si: De beste blir alltid igjen.

Våre tanker går til familien

            Dugnadsgjengen   Tirsdagsturene

Helge Sæther   Harald Egil Folden  Jostein Grytbakk