Til politikerne i Rindal

Kommunestyret i Rindal gjorde i 2016 minst 2 svært viktige vedtak: (1) At Rindal kommune skulle fortsette som egen kommune, og (2) At Rindal skulle bli en del av «nye» Trøndelag snarest mulig. Stortinget har gitt sin tilslutning til begge disse vedtakene.

Det siste vedtaket i Kommunestyret i saken anledning ble vel gjort i desember 2016. Hvordan har vedtakene blitt oppfulgt i Rindal, hva har blitt gjort lokalt for å forberede oss på å møte framtidsutfordringene som en «utkant» i stortrøndelag ? Hvilke utfordringer kommer vi til å møte, hvordan skal vi forberede oss på de, hva må vi gjennomføre av tiltak og tilpasninger, hvilke nye krav vil bli stilt til politisk og administrativ ledelse osv.? Det eneste vi er sikker på, er at dette blir krevende, både på behov for langsiktighet, strategisk tenkning og utvikling av kommunens løpende tjenesteproduksjon. Likevel: Det må da være en glimrende mulighet for dere som politikere til å få i gang brede, åpne og gjerne kreative politiske prosesser  for å få formet en best mulig framtidspolitikk for Rindal? Samtidig vil en forhåpentligvis få et stort engasjement og en god forankring av særdeles viktige valg for oss som bor her.  I dette arbeidet er det nemlig viktig at vi som lokalsamfunn står sammen, på tvers av «kunstige» partiskillelinjer og særinteresser.

Jeg skal ikke utrope meg til en som vet hvilke framtidsutfordringer vi må forholde oss til. Noen er jeg likevel veldig sikker på at vi må forberede oss på å møte: Krav til effektivisering som følge av tilgang på ressurser, teknologiutviklingen og økt krav til kompetanse. I tillegg vil det bli krevende å bli hørt i et stortrøndelag med en sped røst fra ca 2100 innbyggere. Trøndelag vil nemlig bli et svært stort fylke med mange sterke «tyngdepunkter» som alle byene, kystregionene, nye Orkland kommune og Orkanger, og mange flere. «Orkland – toget» fikk gå uten oss. Vi får ikke en ny sjanse til å gå på det «toget» uten at noen finner ut at de må stoppe og vente på oss (tvangssammenslutning). Da må vi i tilfelle tusle nedover til Orkanger med hodet bøyd nedpå knærne. Det må vi prøve å unngå!

Kåre Willoch som faktisk mange mener er en klok mann, sa i et intervju med VG for en tid tilbake følgende om en: «…. linje mot kommunesammenslåinger vil på lengre sikt bli til skade for distriktene. Mange kommuner er så små at de ikke kan sikre seg tilstrekkelig allsidige fagmiljøer. Interkommunalt samarbeid kan hjelpe, men blir for mye avgjort interkommunalt, blir det for vanskelig å få oversikt over hvem som egentlig har ansvaret for hva. Og uten sterke fagmiljøer i alle kommuner, blir det ikke grunnlag for å overføre flere statlige oppgaver til kommunene». Han konkluderer så med at det (dessverre) i realiteten betyr at en bevarer et behov for (omfattende) sentraliserte tjenester. Dette er et resonnement vi i det minste kanskje bør tenke over? Og apropos hans tanker om interkommunalt samarbeid: Rindal har i mange år lent seg på Surnadal og delvis Halsa for å få etablert interkommunalt samarbeid på spesielt ressurs – og faglig krevende tjenesteområder. I praksis har det betydd at fagmiljøet på alle disse områdene er flyttet til Surnadal. Hva vil så skje med disse avtalene over tid når Rindal går til et annet fylke? Hva skjer med disse når Surnadal og Sunndal slås sammen innen 2025 slik Fylkesmannen i Møre og Romsdal har sagt? Må Rindal da på nytt bygge opp egne fagmiljøer og tjenester på disse områdene? Har vi i tilfelle ressurser og et apparat for å møte den utfordringen? Orkland som framtidig interkommunal samarbeidspart er vel heller ikke det mest sikre alternativet. Hvordan eksempelvis tidligere avtaler med Skaun har blitt avviklet, er et godt eksempel på det.

Som følge av en stadig akselererende utviklingstakt i samfunnet generelt og på teknologi spesielt, vil kompetansekravet for de ansatte i kommunene øke dramatisk. Det betyr at kommunene må bruke store ressurser på opplæring og kompetansebygging i tillegg til at de står overfor uante investeringsoppgaver på IT/IKT som følge av økt digitalisering av drifts –, styrings - og rapporteringssystemer. Alt dette må gjøres innenfor gitte økonomiske rammer som neppe vil øke i samme grad som det følte behovet, uansett hvilken regjering vi har. For å ha nok ressurser for å yte kommunale basistjenester på en effektiv måte, må derfor kommunene gå gjennom harde endringsprosesser og bruke andre virkemidler og verktøy enn det vi har i dag. Utfordringene framover vil ikke være Statsbudsjettet, men kommunenes egen evne til å fornye og effektivisere sin tjenesteproduksjon og daglige drift. Det betyr at det vil bli stilt nye krav både til politikerne og ikke minst kommunenes ledere og ansatte.  Endringsvilje og – evne er stikkordene.

Jeg tillater meg å tro at vi alle har et felles mål: At de som virkelig er framtida, nemlig de som er barn og unge i dag, skal få det best mulig i de lokalsamfunnene de velger å etablere seg i. Da er en effektiv og moderne forvaltning av de offentlige godene, verdiene og velferdsordningene vi har bygget opp over generasjoner i Norge en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. Det er trolig ingen fasitløsning på hvordan dette skal gjøres. Til det er både kommunene, demografiske forhold og næringsstrukturen for forskjellig. Det krever uansett langsiktighet i arbeidet og langsiktighet krever godt lederskap tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Å bevisst ikke gjøre eller endre noe, er et annet valg. Hvis vi snakker om å møte framtidas utviklingsutfordringer, tror jeg det er et særdeles dårlig valg.

Min utfordring til dere som er valgte politikere i Rindal er derfor: Tidspunktet for å sette i gang en bred og åpen politisk prosess for å følge opp vedtak dere gjorde i 2016 er nå! Vi kan ikke vente til vi plutselig ser at oops! nå er vi blitt en del av Trøndelag! Langsiktighet krever omfattende beslutningsprosesser, og skal vi overleve med de vedtakene som nå er gjort, må vi forberede oss. Det gjøres best ved at flest mulig engasjeres og motiveres for å arbeide for lokalsamfunnets beste. Da er det ikke nok kun med et 8/10 – talls møter  i året i mindre valgte fora og en lokalvalgkamp hvert 4. år. Å ta framtidsutfordringene alvorlig er vårt felles ansvar, men noen må ta regien på prosessene. I dette tilfellet er det dere som politikere som har dette ansvaret. Det er nemlig dere som har gjort vedtakene.

Oktober 2017
Odd Inge Løfald