Trehjelp søkes

Jeg liker å rusle rundt og prøve å leite fram litt av det som fins av ville vekster i Rindal. Nå trenger jeg hjelp av folk som er lokalkjente ute ved Slagvollbakken – nedlagt småbruk langs veien på nordsida av Surna, utover fra Bolme bru.

I veikanten ved Slagvollbakken står det noen få trær (bildet) i knopp nå. Samme slekt (Populus) som osp, men jeg lurer på om det kan være balsampoppel? I så fall skal det lukte godt harpiks hvis du passerer der i regnvær. Du kan også gni knoppene litt inni handa og lukte – det er sterkt! (Jeg rakk ikke opp til greinene og fikk ikke kjent...)

Balsampoppel er en nordamerikanske art og må i så fall ha blitt planta der en gang, kanskje av han Aage Budde, som budde der sist. Balsampoppel er satt i jorda mange steder ellers på Nordmøre, har jeg hørt.

- Noen som vet?

Send svar og kommentarer til redaktor@trollheimsporten.no.

Hilsen Gunnar

Første hjelper:

Jeg vet ikke hva som er på Slagvollbakken, men ut i fra bildene kan det godt være det. Vi har balsampoppel flere steder i Bokta. Det var Ola Børset, som da var professor i skogskjøtsel på NLH - Ås, som brakte dem til Teigen. Jeg husker da de vart planta, det må ha vært i slutten av 50-åra eller helt i begynnelsen av 60. Far var imponert over hvor voldsomt raskt de vokste, og bidro til å spre av dem til kompiser i Bokta. Bl a fikk Ingebrikt Løfaldli (daværende Rønning Handel) noen, og de står der enda. På Teigen er det flere. Tror også det er noen i Ingebriktslia
(Stemmer det Anne?)

De lukter svært godt ved løvsprett, men dekkbladene på knoppene (som faller av) er
temmelig klebrige, og setter seg fast på alt mulig, biler, katter og klesvask, eller
hva det måtte være. Og de har aldeles fantastiske høstfarger.

Lars L

Ja, det stemmer, Lars. Her i ingebristslia er det en balsampoppel. Jeg fikk en avlegger av far din, han Stor-Lars Tæja, - det må ha vært først på 80-tallet. Jeg husker han kom med en "pisk" i en papirsekk på rullvogna en dag da han for og trena hest forbi her. Det betyr at treet er ca 30 år no, og det er blitt kjempehøgt, og er vel enda høgre i dag enn da dette bildet ble tatt. Garasjen den er planta ved er ca 5 meter høg, så høgda må vel anslås til å være om lag 15 meter.

I Håkonslia var det også en gammel balsampoppel i tunet. Den skal ha blitt planta det året Anders Håkonsli ble født, i 1910. Denne ble saga ned for noen år siden på grunn av elde.

På Grøsetstøggu på Rindalsskogen er det også gamle balsampopler. Bestemor til Trygve Halgunset var fra Harang i Surnadal og skal fått med seg 4 avleggere derfra først på 1900- tallet.

Anne S.

Andre hjelper:.

Da eg var barn i 1950-åra, stod det to kjempestore balsampopler sør for husa på austigard Fosseide. Desse var planta. Eg hugsar at knoppane var full av seig “kvae” med sterk lukt. Det var også deler av dette som datt ned på bakken. Dette var vanskeleg å vaske av dersom vi fekk det på kleda. Etter regn lukta det godt av desse trea. Meiner at det står ei(n) balsampoppel på vestveggen i Nygården på Saga, dersom den ikkje no er fjerna?
Eg kjenner att greinene med knoppar på bildet.

Helsing
Ragnhild Stavne Bolme