tp_leserinnlegg

Trenger vi fortsatt kvinnedagen?

8. mars er den internasjonale kvinnedagen, og vi kan feire at Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Dette har ikke kommet av seg selv, det ligger hardt og politisk arbeid bak dette. Den første kvinnedagen ble arrangert i USA i 1909, og da var målet å kjempe for stemmerett for kvinner. Norge fulgte raskt opp her, og vi fikk stemmerett for kvinner i 1913. Norge fikk også sin første kvinnelige ordfører allerede i 1925, noe som fikk internasjonal oppmerksomhet. Etter dette har kvinnene i Norge inntatt de fleste yrker, kontor, styreverv, idrettsarenaer, lederstillinger, statsministerkontoret, Slottet, der arveretten til tronen nå går til den førstefødte, uavhengig av kjønn, og mange andre arenaer. Så da er det kanskje ikke så rart at mange lurer på om vi fortsatt trenger kvinnedagen i Norge, har den noe effekt lenger? Svaret på dette er ja! Selv om det kan se ut som om vi er i mål med likestillingen i Norge, så er det fortsatt en del forskjeller mellom kvinner og menn.

Ifølge CORE – Senter for likestillingsforskning er det fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinners timelønn tilsvarer 89 prosent av menns timelønn. Det vil si at for hver 100-krone en mann tjener, vil en kvinne tjene 89 kroner. En av de viktigste årsakene til dette er at arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt, og lønnen er i snitt høyere i de mannsdominerte yrkene, noe som ikke er greit. Men da skulle man i alle fall trodd at det hadde hjulpet på lønnsforskjellene hvis vi hadde klart å utjevne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, noe som hadde vært positivt av så mange andre grunner også. Men, nei da. Hvis vi ser på kvinner og menn som jobber i samme yrke, næring og sektor og som har like lang utdanning og er like gamle så utgjør fortsatt den kvinnelige timelønnen bare 92 prosent av menns. Kort oppsummert: Fortsatt behov for kvinnedagen.

Voldtekter er et omfattende samfunnsproblem. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne at hun har vært utsatt for voldtekt i løpet av livet, og halvparten var under 18 år da overgrepet skjedde. Av 4213 anmeldte voldtekter mellom 2015 – 2017 endte 14,6 prosent (614) i tiltale, resterende 83,7 prosent (3526) ble henlagt. 2094 av de anmeldte ble henlagt fordi påtalemyndighetene mente at bevisene ikke var gode nok til en fellende dom. Andre vanlige årsaker er at politiet ikke har nok opplysninger til å identifisere en gjerningsperson, at de ikke kan bevise at noe straffbart har skjedd eller at forholdet er foreldet. Dette høye tallet på henleggelser sender et signal om at det er tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge. Det er et brudd på retten til rettslig beskyttelse og oppreisning. Her må det jobbes for å få en lavere henleggelsesprosent. I tillegg til det høye tallet på henleggelser blir også disse kvinnene utsatt for myter og fordommer om voldtekt i samfunnet vårt, som for eksempel at kvinnene selv var skyld i voldtekten ved måten de kledde seg på. Kort oppsummert: Fortsatt behov for kvinnedagen.

Først vil jeg påpeke at all netthets, uansett kjønn er uakseptabelt, men når vi ser på sjikane, hets og drapstrusler i det offentlige rom rammer dette netthatet kjønnene ulikt. Det er flere menn enn kvinner som oppgir at de blir utsatt for hatefulle ytringer på nett. Men det er en forskjell i hvilken type netthat menn og kvinner mottar. Når det gjelder menn, mottar de som oftest hets som går på innhold, politisk ståsted og yrke, mens netthatet mot kvinner som oftest blir rettet mot utseende, kjønn og personlighet. På denne måten blir hetsen mere personlig. Så selv om menn mottar noe mer hat enn kvinner, så ser det ut til at kvinner blir mere preget av hatet. For nesten dobbelt så mange kvinner enn menn sier at de blir mer forsiktig med å si sin mening offentlig, etter at de har mottatt netthat. Kanskje er menn mere tykkhudete enn kvinner? Eller kan det være at de preges mere fordi at meldingene de mottar er mere personlige, ubehagelige og alvorlige. Årsaken er egentlig ikke det viktigste her, men hvis dette fører til at kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige debatten vil dette etter hvert utgjøre en demokratisk utfordring. Kort oppsummert: Fortsatt behov for kvinnedagen.

Til alle kvinner: Gratulerer med dagen!

Laila Buskenes Aune, kvinnepolitisk talsperson Surnadal Arbeiderparti