Trivelig kulturkveld

Det var et forventningsfult publikum som strømmet til Rindalshuset i kveld. Kultukvelden som Eldrerådet i Rindal arrangerte i fjor var en kjempesuksess så publikum håpet på at også denne kvelden skulle bli like bra. De ble ikke skuffet! Allerede fra første stund var stemningen satt og publikum storkoste seg med det flotte programmet som var sydd sammen for anledningen. Variert, trivelig og godt.

Tormod åpnet kvelden med flott korsang- som alltid. "Kom mai du skjønne, milde". "I'll always be with you" og "Kjærleikens tid" var sanger som satte stemningen. En vårlig, lett stemning som fulgte oss resten av kvelden. Her var toner av håp og av lengsler. Vare toner men også noen av det litt mer kraftfulle slaget.

I andre bolk (etter pausen) sang Tormod "Side by side" . Og  "Vuggevise" av Lise Olden (som var i Rindal tidligere i vinter og sang så nydelig  i samklang med Tormod.) Vuggevise sang de uten akkompagnement. Noe som rett og slett var en nydelig opplevelse.

Menneskestemmen er et mektig instrument. Som inneholder mange fasetter og individuelle forskjeller. Kunsten er å få disse til å harmonere i lag. Det greier Tormod godt! Derfor blir de så gode å sitte å lytte til.Siste sangen de sang som kor var "You raise me up" som også er en kjempemektig sang. Både kormessig men også innholdsmessig. Det handler om å gjøre hverandre gode, som Eggen sier det... Viktig i vår hverdag.

Vegen fra Vårsøglandet og Vårsøghelga til Rindal er kort. Vi fikk et trivelig gjensyn med ekteparet Randi og Sverre Hatle som leste flere flotte, selvskrevne dikt. Randi sjarmerte veldig da hun kom med rullatoren sin, satte seg på den og gjorde seg klar til å dele diktene sine med oss. Sverre fulgte tett på henne som han har vært glad i i et langt liv. Ordnet opp med tekststativ og mikrofon. Omsorgsfull.

Også disse to hadde en vårnær tilnærmelse på diktene de hadde valgt å dele med oss på denne torsdagskvelden. Dikt om livet generelt, men også livet på garden. Betraktninger sett gjennom traktorvinduet. Betraktninger om folk de har kjær og som har satt sine spor. "han far og måsen" og "dikt åt na mor på 80års dagen" var slike varme og gode dikt. Dikt som rommer trygghet og varhet.

"Ferjereise over fjorden" bar i seg draumen. Draumen på forgylte vingar. Draumen som leita etter eventyra. Draumen som for himmelvidt og enda lenger... Derifra tok de oss med seg inn i de kvardagslige, jordnære diktene "ut på tur", "Et smykke " og "Roser og Kaprifol". De har absolutt ordene i sin makt disse to. Jeg lar meg så gjerne sjarmere ved flere anledninger.

Turid Røen Kroknes hadde tatt vegen fra Halsa og heim til heimbygda si for å bidra med sin flotte stemme. Sammen med Jo Ranheim var hun dynamitt. Skjønt- dynamitt av den vare sorten. Sangene som Turid hadde valgt ut for kvelden var som hun sa selv- innadvendte og stille sanger.  Likevel veldig varierte. Turid startet med bæssfar Ingebrigt Røens sang: Prolog for Rørdalen i 2028. Fasiten for hva som hag gått i opfyllelse fra denne visa får vi ikke før om 18 år... Men mye av det som sangen beskriver har nok allerede skjedd. På en eller annen måte.

Deretter sang hun to gode, gamle sanger laget og sunget av store mestre på sangfronten i Norge. Først "De nære ting" av Kurt Foss og Reidar Bø. En nydelig kjenning og gjenganger fra Ønskekonsertens tidlige periode. En sang det nok er mange med meg som er glad i. En sang som setter viktige verdier på kartet. Likeså den neste: "Vår herres klinkekule" av Erik Bye. Begge sangene ble ytet full rettferdighet i Turid og Jo's utgave. Turid har en nydelig stemme, med en nydelig klang. Jo's vakre akkompagnement var prikken over i'en i kveld. Foss/Bø og Bye satt nok et eller annet sted over oss og fikk gåsehud på grunn av framførelsen av sine vakre sanger. Slik som alle oss andre.

Etterhvert ble Turid mer Nordmørsk av seg i sangvalget. Hun sang to sanger av Hyldbakk og Sommerro: "Nordmørsminne" og "E slåttategja". Før hun framførte "Blå time" skrevet av Edvin Oppøyen med melodi av Jo Ranheim. Hun avsluttet innslaget sitt slik hun begynte det. Med å bruke tekster fra bessfar Røen. Nå valgte hun å lese et dikt.  "vevkurs på Rindala". Kjempegodt lest med klingende Rindalsuttale. Rindalsdialekta har ikke blitt borte i løpet av mange år i utlendighet på Hendset i Halsa...

Ettter flere runder med allsang, kaffepause, loddsalg og loddrekning ble kvelden avsluttet med dans inn i de små timene. Det var Anders Moens Kvartett som bidro med fengende flotte trekkspilltoner som følge ut på dansegolvet.