"Uglevakt"
(15.9.) I dag kan dere lese en spennende uglehistorie. Hør bare hva Bodil Korshamn har å fortelle (også oppdatert kl. 21 mandag kveld, og kl. 10 tirsdag 16.9.):
I går kveld (14. sept.), ca. kl. 22 00, hadde jeg en veldig ekkel opplevelse.
Jeg kom kjørende oppover Surnadal, og like etter Einmo smalt det et flygende vesen inni bilen min på høgre side. Fugl på denne tiden av døgnet, tenkte jeg!!??
Enn om det var en ugle? Jeg snudde bilen etter noen hundre meter, måtte se hva dette kunne være, og om det i tilfelle var liv!?
Akkurat da jeg kom tilbake til stedet møtte jeg en buss som kjørte rett over objektet, som jeg ennå ikke hadde sett hva var. Jeg snudde bilen i retning Rindal igjen, og nådde fram til den påkjørte, og det var en ugle!!
Bussen hadde heldigvis ikke kjørt over den.
Satte på nødblinken og gikk skjelven ut av bilen, nesten helt bort, og da blinket den til meg!! Det var liv!!
Jeg kavet med hender og føtter for å få møtende biler til å stoppe, og heldigvis kom det en kjempegau kar som plukket den opp, sjekket litt vinger og skrog, og vi var enige om at jeg burde ta den med til våre dyktige fugleeksperter i Rindal. Oppi en pappkasse med pledd over, bak i bilen.
Som vanlig ringte jeg Else Ålbu, men ekspertene i Rindal var reist til sine respektive jobber igjen, men hun "viderekoblet" meg til Tor, som igjen viderkoblet meg til Marita Sæter og Jo Heggset som bor i Surnadal.
Vent, vi kommer med en gang, sa Marita!!
Jeg parkerte og ventet, og spent kunne de ta av pleddet og ta et overblikk, det var en kattugle, og så fiiiin i fargene ifølge Marita, som nok er Surnadals beste uglemor!
Hun levnet den ikke så store sjansen, men så lenge der er liv er det håp!
De tok den med seg, og lovet meg en oppdatering på pasienten!
Hva er det med ugler???

Melding 15.9. kl. 21:
- De har vært hos dyrlegen, tatt røntgen og det viser seg at hofta er knust!
De tror ikke den lider så veldig, men de skal kontakte en ekspert på Lillehammer om
videre pleie. Den fôres med kattemat og vann.
----
Tirsdag kl. 10:
Ingen lykkelig slutt, dessverre. Dyrlegen sender ugla til de evige jaktmarker akkurat nå.
Jeg kom kjørende oppover Surnadal, og like etter Einmo smalt det et flygende vesen inni bilen min på høgre side. Fugl på denne tiden av døgnet, tenkte jeg!!??
Enn om det var en ugle? Jeg snudde bilen etter noen hundre meter, måtte se hva dette kunne være, og om det i tilfelle var liv!?
Akkurat da jeg kom tilbake til stedet møtte jeg en buss som kjørte rett over objektet, som jeg ennå ikke hadde sett hva var. Jeg snudde bilen i retning Rindal igjen, og nådde fram til den påkjørte, og det var en ugle!!
Bussen hadde heldigvis ikke kjørt over den.
Satte på nødblinken og gikk skjelven ut av bilen, nesten helt bort, og da blinket den til meg!! Det var liv!!
Jeg kavet med hender og føtter for å få møtende biler til å stoppe, og heldigvis kom det en kjempegau kar som plukket den opp, sjekket litt vinger og skrog, og vi var enige om at jeg burde ta den med til våre dyktige fugleeksperter i Rindal. Oppi en pappkasse med pledd over, bak i bilen.
Som vanlig ringte jeg Else Ålbu, men ekspertene i Rindal var reist til sine respektive jobber igjen, men hun "viderekoblet" meg til Tor, som igjen viderkoblet meg til Marita Sæter og Jo Heggset som bor i Surnadal.
Vent, vi kommer med en gang, sa Marita!!
Jeg parkerte og ventet, og spent kunne de ta av pleddet og ta et overblikk, det var en kattugle, og så fiiiin i fargene ifølge Marita, som nok er Surnadals beste uglemor!
Hun levnet den ikke så store sjansen, men så lenge der er liv er det håp!
De tok den med seg, og lovet meg en oppdatering på pasienten!
Hva er det med ugler???
Melding 15.9. kl. 21:
- De har vært hos dyrlegen, tatt røntgen og det viser seg at hofta er knust!
De tror ikke den lider så veldig, men de skal kontakte en ekspert på Lillehammer om
videre pleie. Den fôres med kattemat og vann.
----
Tirsdag kl. 10:
Ingen lykkelig slutt, dessverre. Dyrlegen sender ugla til de evige jaktmarker akkurat nå.