Ulik bruk av dialekta vår

Jon Kristian Aune har noen kommentarer til enkelte av de orda som lesere har sendt inn tidligere:

 
Først kommentar til Edgar:
 
Jætslæp: Stor svartsnegl. Dei mindre og gråkvite, sniill.
 
Kvennastut: Kvann,men her blir det sagt kvennstut.
 
Langkakkaspove: Storspove. Da vi var gutungar sa vi gjerne langkakk.
                          Langkakk kjem av langnedd (trur eg).
 
Spærrhauk: Spurvhauk. Er usikker på om det var andre navn på tårnfalk og
                  dvergfalk. Rypfalk var bruka, men det var truleg jaktfalk.
 
Øktåm: Denne åma har eg og sett berre ein gong, og da var eg liten gutunge.
           Åma var minst så stor som ein jætslep, men var mei fargerik. Det vart sagt
           at fekk ein eit bitt av henne levde ein berre ei økt.
 
Smørblomster: Engsoleie. Krypsoleia blir kalla trøske (trøstje).
 
Så til Magnar og Morten:
 
Stråkkå føttå (fættå): Det rettar er vel beinvegen eller strake vegen.
                              T.d. Han gjekk til setra utan å stoppe på turen.
 
Mekveld: Trur det er kl. 18. Når sola står rett i vest.
              Frå Negards- og Helgetunholtsetra ser ein austenden av
              Inner Urarabben rett mot vest. Dette er Medkveldsklempen (918 m).
 
Hummelspota: Det skal vel vera hummelsbota.
                      Det same som kalvbota, attafor kneet.
 
Melesin: Kjenner denne medisinbruken også frå Nerbygden.
 
Til slutt om verbet å stå (stat)
Men kor kjent er dess bøyingsformene:
Å stand, stend, sto, stånde (stånne)
Eg veit om berre ein som sa (stånne).