Uma og høna

En tur på Igltjønna vekker nysgjerrigheten til høna, og hun farer rundt og spiser det hun finner av mat, men hun er aldri langt fra eieren Uma Bekken Børset. Uma er som de fleste jenter og spiller fotball og håndball, og hjemme er det til stor glede for høna Lille Fjærkrek.

- Når jeg knipser så kommer hun, for hun er så nysgjerrig, sier Uma.

De har to høner hjemme, men bare en av dem er så sosial som Lille Fjærkrek. – Den andre er ikke like energisk, den der er jo spinnvill da, sier hun og ler.

Uma forteller at de fikk dem som små kyllinger, og at de ganske tidlig ble vant til folk. Hun forteller også at de var med dem hver dag og oppdaget at de var veldig glad i Løvetann,

- og så er de nysgjerrige på alt som er  uvanlig, så når jeg knipset, skjønte den ikke hva det var, og da kom den mot meg og fikk løvetann, slik at nå skjønner den at hver gang jeg knipser så får den løvetann, forteller Uma videre.

Uma forteller også om at høna løper etter henne når de kommer ut av buret, fordi hun vet at hun får løvetann, løvetann er livretten til Lille Fjærkrek, men groblad er en god nummer to. Lille Fjærkre hopper med glede etter løvetannblad dersom Uma holder dem over hodet på henne.
 

Båndet var også med, det er altså et hønebånd med sele for høna, det er en polstret ring for hodet og to reimer som knipses sammen bak vingene, på ryggen. Lille Fjærkrek synes ofte at bandet er greit å gå med, men det er ikke alltid like populært, derfor er det bra at hun ikke går langt unna Uma, slik at hun kan slippe å bruke båndet. Uma forteller at hunder og katter kan være litt ivrige når de møter Lille Fjærkrek, og må derfor være ekstra påpasselig når de er i nærheten. Hønene er heller ikke redd for Robotgressklipperen Eldbjørg, derfor må Uma og familien være obs på at når hønene er ute så må Eldbjørg ha pause.

Familien har et bur der hønene bor, det er en forsterket utgave. – Vi hadde høner før en gang også men de ble tatt av grevling, forteller Uma. Etter den hendelsen har de forsterket buret og skaffet nye høner. Hønene skal bli boende der til sommeren er over, da skal de få flytte, og så får de forhåpentligvis komme tilbake igjen neste sommer. De håper å få merket hønene på et vis slik at de får igjen de samme neste år.

I familien er det Uma som er mest borti hønene, ellers er det ikke like mye begeistring, lillebror Bastian eier den andre høna, men er ikke like ivrig som Uma, - og pappa synes egentlig det er litt "håne" da, innrømmer hun og ler.

Hun sier også at folk synes det er veldig gøy og spennende når de treffer høna og Uma på tur. Selv om noen er nervøse når de treffer på dem, så forteller mange at de selv hadde høner da de var små. De har hatt henne med på butikken og på aldersheimen. Mange eldre synes det var veldig koselig å få hilse på Lille Fjærkrek. Uma forteller at hun hadde tatt med seg et egg på skolen i dag, fordi det var en dag da man skulle ta med noe og fortelle om det. - Neste gang tror jeg jeg vil ta med høna, sier hun. Til skolestart ble det også hønehenna, en høne og fotavtrykk på armen.

Det beste med å ha disse hønene er at en kan ta dem med overalt, spesielt når man har kurv på sykkelen. Så hun har blitt med på Tjønna, på museet og på aldersheimen i sykkelkurv.

Lille Fjærkrek på aldersheimen

Som de fleste jenter er Lille Fjærkrek glad i å spille fotball

Gode venner

Hønekos

Ingressfoto: Lille Fjærkrek liker å vasse i Igltjønna

Tekst og foto: Ida Kaspara Hyttebakk