Ungdom ute i verden!

Man kan for det meste bestemme selv hvor lenge man vil være i utlandet, og det kan være fra noen uker til flere år. Det mest vanlige er å ta et halvt år (et semester) eller et helt år (to semestre), mens andre velger to-tre år i løpet av videregående utdanning og/eller videre utdanning. Disse studentene kan reise privat eller ved hjelp av en organisasjon som Explorius, EF, AFS og STS.   

Maria Furuhaug i Minnesota!

Da har jeg snart vært i USA i et halvt år. Det siste halvåret har jeg tilbringt i en liten bygd kalt Becker som ligger i Minnesota, og jeg stortrives! Her bor jeg sammen med vertsforeldrene mine Kristi og Todd, og vertssøskene mine Morgan (15), Dru (8) og Hunter (5). Jeg går på Becker High School som har rundt 900 studenter fordelt på 4 trinn og trives veldig godt på skolen, og alt har blitt mye enklere nå som jeg har blitt mer komfortabel, fått venner og kommet inn i skolesystemet. Det var veldig vanskelig de to første månedene, da engelsken fortsatt var litt rusten, men ettersom engelsken ble bedre ble også hverdagen her mye bedre. Det å gå på amerikansk high school er rett og slett bare råkult! Det å gå gjennom de endeløse gangene på skolen og føle high school spiriten er noe jeg alltid har drømt om. Skolen her er også veldig mye enklere enn norske skoler, så det blir spennende å se hvordan det blir å komme hjem til tredje året videregående i Norge.

Etter å ha vært borte fra Norge har jeg ikke bare lært mye om meg selv, men også om hvor mye jeg setter pris på alt og alle hjemme. Har hatt veldig lite hjemmelengsel i forhold til hva jeg trodde jeg skulle ha, og mye av grunnen til det er at jeg har vært veldig heldig med versfamilien min. Hjemmelengselen var vel rundt jula hvor jeg savnet absolutt alt med Norge. Det var koselig å feire jul her i Amerika, men jeg foretrekker nok norsk jul! Til julegave av vertsforeldrene mine fikk vi blandt annet tur til Colorado og California, og vi reiser i slutten av mars, noe jeg gleder meg veldig til! I slutten av april er det prom, og i slutten av mai er det graduation. Plutselig er det ikke mange dagene til jeg reiser hjem! Tiden min i USA har gått så fort, og tiden som er igjen kommer til å gå enda fortere.

Jeg anbefaler absolutt alle til å reise på utveksling. Jeg har opplevd så utrolig mye mer enn hva andre 17-åringer har gjort ved å dra ut i verden for meg selv i 10 måneder. Livet mitt i Norge er der fortsatt når jeg kommer hjem. Uansett hvor mye jeg gleder meg på å dra hjem, er det fortsatt en del av meg som ikke vil dra i det hele tatt. Jeg har det så fint her borte med vertsfamilien min og vennene mine, så det kommer til å bli veldig trist å dra fra alt. Amerika har alltid vært drømmen min, og det er så rart å tenke på at her er jeg og lever drømmen min hver eneste dag. Jeg er så heldig som får oppleve dette! Om det er noen som vil følge med videre på året mitt i USA er det bare å lese bloggen min, www.mariafhg.blogg.no!

Victoria Henninen i Washington state!

Valget om å reise til utlandet i hele ti måneder bestemte jeg meg for i 8-9 klasse. Jeg har alltid vært en person som elsker å reise og se verden, så hvorfor ikke da gripe en stor mulighet som jeg kanskje ikke får senere i livet? Det jeg tror jeg har vokst mest på er ikke bare å være her i USA og oppleve en annen verden, men det å reise til et nytt land og være sterk nok til å forlate alle de jeg er glad i å vite at jeg skal være borte fra de i nesten et helt år. En annen del som jeg har vokst mye på er å være mye mer åpen og utadvendt, og ikke se på situasjoner større enn det de egentlig er, og ta utfordringer og opplevelser veldig åpensinnet. Det å dra på utveksling har forandret meg så mye på så mange forskjellige måter og er ett valg jeg tok som har forandret framtiden min.

Fra første stund etter å ha tatt farvel med kjente og kjære på flyplassen Værnes i Trondheim ble jeg kjent med et nytt fjes. Det var en annen utvekslingsstudent som jeg skulle få oppleve New York sammen med. Vi har nå et veldig sterkt vennskap og kommer garantert til å få flere minner sammen når vi begge er tilbake i Norge. New York var en helt fantastisk opplevelse og noe som absolutt fikk meg til å føle at jeg levde i en drøm. Da jeg landet i Portland i Washington State tre dager etter jeg ankom USA, møtte jeg min vertsfamilie med åpne armer, og ikke lenge etter følte jeg meg som en stor del av familien. Hjemlengselen de første to månedene var veldig intens, men ettersom dagene gikk og jeg fikk lære å kjenne et nytt samfunn, språk og kultur så ble alt mye lettere. På første skoledag var jeg ikke så nervøs som jeg trodde jeg skulle være, jeg hadde vertssøsteren min ved min side og nye venner som jeg hadde blitt kjent med før skolen startet. Det gjorde at jeg fikk en veldig fin oppfatning av skolen fra første stund, og jeg trives like godt enda, nå 5 måneder etter.

På de 5 månedene har det skjedd ganske mye. Av forskjellige årsaker måtte jeg dessverre bytte vertsfamilie, og fikk god støtte og hjelp av Explorious (organisasjonen jeg reiser med) til å få godkjent en ny familie! Min nye vertsfamilie har tatt meg fantastisk godt imot og en god støttespiller som var med hele veien mellom familiebytte, var min tante. Tanten min bor kun 10 minutter unna fra her jeg bor nå. Jeg har både søskenbarn, tanter og onkler her, noe som har gjort hele opplevelsen helt unik. Det å føle at du har noen som støtter deg hele tiden og noen du kan dra til om noe ikke er helt som det skal, er gull verdt.

Nå har jeg bodd hos min andre vertsfamilie i snart 4 måneder, og her trives jeg som bare det. Alt er som det skal med både familie, venner og skole. Selvfølgelig er det noen få diskusjoner og uenigheter innimellom, men sånn er det jo i alle familier.

En av mine beste oppleveser må være en campingtur jeg hadde med en jentegjeng før skolen startet. Vi tok turen til en strand nær Stillehavet. Der fikk jeg se mange av de fineste sidene av USA, og jeg fikk også knyttet vennskap for livet. For ikke så alt for lenge siden tok jeg, vertssøsteren min og søskenbarnet hennes turen opp i fjellene for å prøve snowboard for første gang. Vi måtte stå opp grytidlig på lørdagsmorgenen for å få mest mulig ut av dagen. Selv om været ikke var så mye å skryte av hadde jeg en fantastisk dag, som skapte enda flere minner. Det er ikke 100% sikkert enda, men om alt går etter planen så har jeg hørt snakk om en tur til Las Vegas i april også, siden vertsfaren og vertssøsteren min driver med Drag racing. Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått opplevd mens jeg har vært her, og alle minnene de har skapt som jeg skal ta med videre i livet.

Jeg har nå ett liv her, akkurat som jeg hadde i Norge. Bare litt annerledes. Alt er veldig naturlig etter å ha vært her i 6 måneder, og etter å ha vært her så lenge, så får du liksom en hjemmefølelse her også.

Jeg tenker veldig mye på hvordan det blir å komme hjem igjen, og jeg føler at mye er forandret - som venner, fjes og hverdagen jeg hadde - men det har jo jeg også. Etter dette utvekslingsåret tenker jeg å kanskje ta ett etter to år i millitæret når jeg fullfører siste året på videregående. Og kanskje jeg reiser ut for å se mer av verden. Jeg føler at etter å ha vært her i ti måneder så er det ingenting som stopper meg for å gjøre det jeg vil. Det er ingen grenser lenger. 

Jeg er utrolig glad og takknemlig for at min mor og stefar har gitt meg muligheten til å dra på utveksling. 

Følg med på bloggen hennes her!

Her er en liten bildeserie fra utvekslingstiden til Maria og Victoria! De ni første er fra Marias år og de siste er av Victorias: