Surnadal Bondelag:

Uttale angående "Buhagen Vest"

Uttale fra Surnadal Bondelag vedrørende «Buhagen Vest»

Viser til sak utsendt på høring.

Surnadal Bondelag mener det er svært uheldig at dyrka jord blir bygd ned. Jordvern har vært et aktuelt politisk spørsmål de siste årene, og er prioritert satsingsområde for Norges Bondelag også på landsplan. Stortinget har vedtatt innstramming i jordvernet med ambisjon om å senke andelen matjord som blir bygd ned hvert år til under 4000 dekar.

I Surnadal kommune har det de siste årene blitt foretatt flere utbygginger på landbruksareal i sentrumsområdet som bryter med nasjonale jordvernmål. En landbrukskommune som vår kan ikke være bekjent av en slik praksis. Før kommunevalget i 2015 vektla de fleste partiene i Surnadal at jordvern er viktig. Dette må nå følges opp i praksis.

Manglende utredning av alternativ eller avbøtende tiltak
Før dyrkamark vurderes nedbygd bør alternative arealer utredes. I referatet fra forhåndskonferansen i 2015 vises det til at avbøtende tiltak må vurderes siden det dreier seg om dyrka mark. Det er uklart hva som menes med dette, men vi kan ikke se at slike tiltak er vurdert i noe offentlig dokument. I stedet framgår det av høringsdokumentene at utbygger ikke vil bli pålagt nydyrking av tilsvarende areal. Vi savner en begrunnelse for hvorfor ikke avbøtende tiltak skal pålegges når matjord blir tillatt ødelagt for alltid.

Forutsatt korrekt gjengitt i media har ordføreren under behandlingen i Hovudutval for teknikk, miljø og næring argumentert for at dyrkajorda kan flyttes til et annet sted. Jordflytting er et svært omdiskutert virkemiddel, og vi ber om en redegjørelse fra kommunen om hva som er konkret tenkt her: Skal utbygger pålegges å flytte matjorda, i så fall hvordan er dette tenkt løst i praksis? Dette står også i strid med hva som er sagt i utredningen fra Rådmannen om at utbygger ikke skal pålegges avbøtende tiltak.

Å dyrke ny jord koster typisk mellom 10 000 og 20 000 kroner pr dekar. Dette er svært små beløp sammenlignet med tomteverdien, og burde derfor vært et selvfølgelig krav om så galt skulle skje at det vedtas en nedbygging av matjord.

Manglende uavhengig faglig utredning
Det blir anført av kommunen at jorda er vassjuk og i dårlig forfatning. Dette begrunnes med uttale fra grunneier samt en arkeologisk rapport. Vi anser dette som mangelfull saksutredning. Grunneier/utbygger kan ikke betraktes som en uavhengig part når det gjelder vurdering av jordkvaliteten. Videre er det oppsiktsvekkende at en arkeolog skal kunne anses som en relevant fagperson for å vurdere jordkvalitet og egnethet til jordbruksformål. Kommunen har selv ansatte med jordbruksfaglig kompetanse. Surnadal kommune kunne også valgt å benytte landbruksforvaltning fra en annen kommune om dette var mer hensiktsmessig. Det finnes også andre instanser som kan vurdere dette fra en agronomisk/jordfaglig synsvinkel.  

Samfunnsmessig verdi
Rådmannen begrunner en nedbygging med at nye boligtomter har en stor samfunnsmessig verdi. Vi savner en redegjørelse for behovet for boligtomter i sentrumsnære områder. Hva er behovet i antall tomter, hvor mange kommunale og private tomter er tilgjengelig allerede i dag? Å fravike gjeldende reguleringsplan og foreta en irreversibel nedbygging av matjord av hensyn til boligutbygging må bygge på en grundig analyse av behovet for tomter og en sannsynliggjøring av at det ikke er mulig å legge disse tomtene på uproduktiv mark eller ved fortetting av allerede nedbygd areal. Det er snakk om relativt få boenheter på et stort areal og en slik utbygging vil derfor gi relativt liten virkning med tanke på å gi befolkningen bedre anledning til å bo sentrumsnært. I sentrum av Surnadal er det gode muligheter til å foreta fortetting og til å bygge på uproduktivt areal.
 

Landbrukets betdyning
Landbruket har også stor samfunnsmessig verdi. Surnadal er en stor landbrukskommune med betydelig satsing de siste årene. Dette skaper arbeidsplasser, inntekter og ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Samfunnsmessige hensyn tilsier derfor at matjord ikke bør bygges ned. Om dette vedtas vil det gi svært dårlige signaler til alle i landbruksnæringa som har satset de siste åra. Det vil også virke provoserende på gardbrukere som vurderer utbygging men som mangler tilgang på nok jord. Om en nedbygging i tillegg til dette gjennomføres uten en jordbruksfaglig utredning og uten at det blir pålagt avbøtende tiltak har Surnadal kommune svekket sitt omdømme som landbrukskommune.

Viktigst av alt; jordvern handler ikke først og fremst om landbruksinteresser. Det handler om alles interesse av å ta vare på en fornybar ressurs i en verden som behøver mer jord, ikke mindre. Det handler også om moral og verdivalg på vegne av generasjonene som kommer etter oss.

Surnadal 20.12.2016

Styret i Surnadal Bondelag