Vårsøg i Sagatun

Ingen store, kjente artister fra inn og utland. Det er ikke alltid vi trenger det.. For du verden for noen flotte, oppegående musikanter vi har i vår egen midte. Dyktige, sjarmerende og med en kvalitet som man kan være stolte av. Samklang. Glede. De byr virkelig på seg selv...

Det var søskenparet Gøran og Berit Bolme som satte standard for denne ettermiddagen. Kjærlighet til Vårsøgbøgda og den Nordmørske naturen kom til å bli den røde tråden gjennom hele konserten. Gøran og Berit sang "Grenda vår"- en nydelig sang fra øverbøgdrevyen i vinter. En hyllest til bøgda- om ungdommen så he arva grenda, og alt det gode som hører na bøgda te... Det var bare å lene seg tilbake og nyte. Melodi. Toner. Og ord...Som rører så vart ved vår hjertestreng. Vibrerer.

Per Holten fulgte opp i samme spor, med to sanger fra CD'en "Stemmer fra Surnadal". Først "Dei vakreste viser" med tekst av Jørgen Gravvold. Nydelig og ettertenksom vise. Mjuk og vakker. Deretter en feiende frisk og vårglad "Det e så godt å varra te" med tekst fra han Hans Hyldbakk.

Naturen på Nordmøre står gjerne i fokus i våre lokale visesanger. Så også i løpet av Svanhild Husbys del av programmet. Vi fikk et spennende møte med deler av vår natur- presentert gjennom fire flotte sanger fra hennes magiske danseforestillinger Huldredans og Vandrehjerte. Innledningsvis fikk vi et nydelig gjenhør med sangen "Lykkeland" fra Huldredans. 

Vandrehjerte er en musikalsk forestilling som Svanhild og Silje Ranes er i ferd med å forme i disse dager. I samarbeid med Norsk Vandrefestival. "Det er ei enkel og fin historie om å arve og å lære seg om gleden ved fjellet, skogen, og alt det vakre vi har rundt oss i norsk natur. "Vandrehjertet" tar oss med inn til de tre folka skog-, dal- og fjordfolk. Der kviskrer vinden at skogfolket har et eget vandrehjerte, noe som de andre folka også vil ha, og ta del i."

Svanhild fikk tonefølge og musikalsk støtte av flere. Rune Dalager (over). Nils Inge Aasgård (under til venstre). Og Per Holten, Berit og Gøran  Bolme, Nils Inge Aalsgård og Rune Dalager (under til høyre)

I dag fikk vi en liten urpremiere på tre av sangene som skal være med på åpninga av Vandrefestivalen i Rindal i august. Vi fikk høre "Sænsommarkveld". "Vandrehjerte" og Arv". Sangene fallt i god jord hos publikum som klappet takten i yr vårsøgglede. Dette blir bra! Jeg gleder meg allerede til å se det endelige resultatet i august. Med dansende barn. Ute i naturen. Ved Igltjønna.

Et annet kjempehøydepunkt i konserten var Gøran Bolmes sang om "surmjølk". Ei protestvise. Som på en enestående måte berørte et høyaktuelt tema i disse jordbruksprotesttider. Visa vart til da Solmund Solstad fortalte om meieriet på Høgset som skal legges ned den 1. juni. "Hva med sjokolademjølka mi da"- tenkte Gøran "bi det berre surmjølk fra no av?" Protestvisa var fenomenalistisk framført i en rivende Øystein Sunde-stil! Med så god en tekst at vi har fått lov til å gjengi den her.

Resten av ettermiddagen var Perikom sin. Flotte Perikom bestående av gromme og dyktige musikere. Håkon Fredriksen og Ingebrigt Løfald (under til venstre) og Karstein Mauset og Jo Ranheim (under til høyre). Karstein tøkkt det var godt å kåmmå hæm. Hæm te Sagatun. Med mange gode minner- om sistpremier og landinger høgt oppå kulen..

I dag var de i storslag med flotte viser og en lun humor. Bandet var noe kvestet- med en trommis med åbråtte fisben, og en gitarist (n Jo) som va så tittj i nasinj at han hørtes ut som et rytmeinstrument når han trakk pusten... Men visekveld ble det.

Perikom øste av sine etterhvert velkjente viser med lokale tekster. Mauset, Hyldbakk, Gravvold og Krog Halse. Høy kvalitet. Fullt trøkk. Og vare sanger. Ikke rart at vi koste oss. Bastuba. Perikom var også opptatte av nærhet til naturen i sine sanger i dag. Det er så rart hva den våren gjør med oss... "Elva", "Skogen", "Trollheimen". "Eg kom ifra ferda". I det rolige hjørnet var de også innom "Kvalross på land"- en sår og ettertenksom sang med tekst av Jørgen Gravvold. Perikom kunne også by på noen litt mer rocka og våryre partier med "Mårgåsdram"- og gladsangen "Heimbygdsong".

Ofte blir en konsert avslutta med full guffe. Så vi går og nynner på friske sanger når vi går ut. Men i kveld var det visekonsert og Perikom roa den helt ned. Med Astrid krog Halses "Du fann ingen blome". NYDELIG! Tenk at en slik stor slamp av en kar kan ha en så var en stemme...