www.elisebear.blogg.no

Vant meg tur til Washington DC!

Det har skjedd litt småting på utvekslingsfronten. Blant annet, som overskriften avslører, har jeg vunnet meg tur til Washington DC!:
Den tjueniende mars fikk jeg en e-post der det stod at jeg måtte sende inn alt av dokumenter og signaturer for å bli med på turen. For å være helt ærlig skjønte jeg absolutt ingenting, men det gikk fort opp et lys for meg da jeg så avsenderen var Gülen Youth Platform. Tidligere i år deltok jeg nemlig på en konkurranse der jeg skulle skrive et essay der topicen var "Creating solutions for the challenges faced by children today", da valgte jeg å skrive om "Child Abuse and Child Poverty", og premien er en tur til Washington DC og New York. Det var sendt inn over 1,300 essay fra hele verden, og jeg var en av de 30 som hadde et essay som ble likt litt bedre enn andre og som ble trekt ut til å delta på denne turen. På turen får jeg alt av reise og hotell dekt av Gülen Youth Platform, i tillegg får jeg ta med meg en foresatt (som da ble mammaen min). Jeg får mulighet til å se på forskjellige turistattraksjoner, snakke med US Congress members and community leader og ta del i forskjellige diskusjoner. Så jeg blir hjemme i noen dager før jeg stikker tilbake til statene. Sykt!

I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg skal få enda en vertssøster de siste ukene jeg er her. Det har seg nemlig sånn at vmor er kontaktperson til min italienske venn, Chiara, som også bor her i Ukiah, og hun har det så ille at vmor fikk tillatelse av organisasjonen til å dra henne ut og plassere henne her i hus i stedet. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg syns om dette med tanke på at dette huset er veldig lite og i veldig dårlig stand etter min mening, og vi er allerede sju her inne. Vi har liksom ei stue, et kjøkken, tre soverom og to bad. Vmor og vfar har selvfølgelig et soverom, småvsøsknene har et soverom og jeg og vsøster fra Brasil har et soverom. Dette betyr da at Chiara må flytte inn på soverommet til meg og Paula. Soverommet vårt er allerede lite og trangt, og tanken på å presse inn ei seng til her inne frister ikke så veldig mye for å si det mildt. Men Chiara fortjener virkelig en bra slutt på utvekslingsåret sitt etter min mening, så jeg skal ikke stoppe henne i å komme hit. Det er jo ikke lenge igjen i det hele tatt, så det skal nok gå bra.