Ved bålet med Jon

Opprettet: 25. Sep 2005
Det er søndag. Jon J. Storholt lar tankene gli attover til sin barndom på sekstitallet, men knytter også an til nåtida. Les "Tikaffen":


                    Tikaffe
Tikaffe, har du tida til det?
Ja eg har tid, for tikaffen 
han smaker best kl. 10.
Ja men korleis går det an, spurte en kompis,
for der eg jobbe, e klokka aldri 10, bærre 9 eller 11.
Å, sa eg, har du det så travelt, du da,
at jobben kommer ferre tikaffen.
 
Da kom eg til å tenke på min mor,
surndaling og glad i å prat.
Ragna het ho og va gift me han Jo.
Oppå Storholtan va det slik at ho Ragna hadde noen få hønå.
Eg trur itj all hønån va med på gardsrekneskapet,
men frukbar va dem så det va ei god inntjening på dem.
 
Ho mor solgte egga til naboer, slektninger og venner
nedover Rindal'n og Surnadal'n.
For kl. 10 da kom han Ola me veska si,
og neste dag kunn han Palmer kom.
No va fjøsarbeidet ferdig, så en liten pause va på sin plass.
Kaffen kom på bordet, å kaffebrøda like så.
E va berre littin enda, det va itj noen barnehage
så lekeplassen va på stuegulvet i lag med tikaffen.
 
Men eg va mer oppi fanget te ho mor enn nede på gulvet,
spent va det for dei skratta og lo.
Eg trur klokka måtte bli både 11 og 12 før det bars hjem med han Ola,
men før han dro måtte han kjøp seg en kilo eller to med egg.
 
Det va da morroa begynte, for han Ola hadde hørt at eggprisen
hadde gått ned fra 10 til 8 kr kiloen.
Men min mor var ikke til å råkke med,
ho va prisbevisst og held seg hard på 10 kr.
Det samme skjedde med dei andre som kom.
Pluting og latter endte med at min mor tjente noen slanter gjennom livet sitt.
 
Eg trur itj av det va pengan som va så viktig,
det va heller at det kom besøk te gards.
Dette va tida da folk tok seg tid til en prat,
uten å ringe på døra, men kom inn med et lite bank på kjøkkendøra.
 
 
Tida flyg avsted, i dag har du nesten ikke tid til å stå opp.
Kompisen min stuper opp av senga, riv med seg en bil og dra avsted til et maskineri av en jobb.
Men eg ta livet med ro,
tar meg en kaffe kl. 0600,
titter litt tv'n 
og sovner som regel til kl. 09.
Men no er det ingen som kommer for å kjøpe egg kl. 10.
 
Joda, eg også har jobb,
men eg har bestemt meg for å ta den tid som kommer.
Har stresset og kavet i mange år,
så no setter eg meg ned med en kaffekopp kl. 10
og lar livet krabbe videre.
Her en dag ble eg bestefar til ei lita pi, 
og da må du ha god ti'.

Jon