Velkomstfølelse i bygda

13. januar 2015 kom de aller første flyktningene til Rindal. Siden da har det vært både hektisk og utfordrende, men også morsomt i jobben som ansatt hos Frivilligsentralen. Anni Karlstrøm har vært ansatt siden begynnelsen, og ser på prosessen som svært lærerik.

- Dette har vært et kunnskapsrikt år for både frivillige og faddere. Vi har sett hvor forskjellig en kultur kan være fra tid til annen. Man lærer virkelig noe hver dag, forteller Karlstrøm.

Anni Karlstrøm. Foto: Ada Lillegård.

Sosiale interesser

Frivilligsentralen er til for å hjelpe flyktningene med det de trenger av sosiale interesser, skole, språklæring og det å komme seg inn i bygdas vaner. Volleyball er én av de sportsgrenene flyktningene kan best.

- De er svært villige til å oppleve forskjellige sosialiteter. De har på kveldstid blitt med på fotballtreninger eller gått på ski på skolen, noe som ser ut til å være artig. De har til og med prøvd bowling, sier Karlstrøm.

Flyktningkonsulent Odd Are Moe har, som Frivilligsentralen, opplevd dette som hektisk og lærerikt på samme tid.

- Det er første gang vi har en slik ordning som dette. Prosessen har vært ganske spennende. Det fikk vi oppleve i startfasen, forteller flyktningkonsulenten.

Innsats fra befolkningen

Moe takker for all innsatsen som Rindals befolkning har tatt seg tid til å gjøre. Det er alltids noe som må ordnes, dermed er det artig når folk flest stiller opp.

- Man legger merke til hvor viktig det er for bygda å gjøre en innsats. Når vi først skal gjøre noe, så vil vi gjøre det ekstra bra, mener Moe.

Odd Are Moe. Foto: Ada Lillegård.

Forstår det norske språk

Mustafe Sharmarke er et av de første flyktningene som kom til Rindal. Etter ett år i Grong på asylmottak, var det koselig å bosette seg i Rindal.

- Jeg stortrives her. Samtidig har jeg lært meg å snakke norsk, forteller Sharmarke ivrig.

Integreringa i Rindal har med tid blitt et godt konsept, i og med at de får masse støtte og hjelp fra frivillige og faddere. Sharmarke har også et stort engasjement når det gjelder å lære seg norsk.

- For å lære meg det norske språket har jeg lest norske aviser, lånt norske bøker og filmer. Det hjalp meg masse, smiler Sharmarke.

Menneskerettigheten

Kulturforskjellen har ikke satt en stopper for hverdagen hos den engasjerte flyktningen, og han synes det er deilig å ha den friheten han har ønsket seg lenge.

- Det er en stor forskjell på Somalia, hvor jeg kommer fra, og Norge. I Afrika måtte vi følge gammel kultur. Vi hadde ingenting vi skulle ha sagt i forskjellige saker. Nå har jeg fått friheten til å ytre hva jeg mener, sier Sharmarke.

Mer tidspress enn før

Sharmarke har blitt vant til norsk mat, klima, system og befolkning. Han har til og med skjønt tidspresset nordmenn har.

- Det var rart å komme til et land hvor man bør komme litt tidligere enn vanlig, når man har noe man skal rekke. I Somalia kom flesteparten for sent, for det hadde ingen betydning når man kom, ler Sharmarke.

Sharmarke forklarer hvor mye det har hjulpet med faddere tilstede. Både faddere og norsklærer har hjulpet dem i å komme i en fin hverdag.

- Det har hjulpet oss i mange sammenhenger å ha en fadder vi kan spørre. De hjelper oss med det vi trenger, smiler Sharmarke.

F.v. Mustafe Abdirahman Sharmarke, Suldano Hussein Mohamed, Yonatan Haile Gebremedhin og Yorusalem Mesfun Mebrahtu. Foto: Ada Lillegård.

Faddere gjør ting lettere

Frivilligsentralen føler ting går mye enklere når flyktningene fra Eritrea og Somalia skulle bli godt kjent med Rindal og bygdas vaner. Det er når noen er helt uerfarne, at det er godt å ha disse fadderne som viser de hvordan man skal gjøre ting. Fadderne avlaster både konsulenten og oss, forklarer Karlstrøm.

I og med at kulturforskjellene er så store, har Frivilligsentralen til og med hatt kurs i blant annet matlaging. Karlstrøm forteller at flyktningene opplevde det som helt nytt at alle skulle lære seg å lage mat. Selv damene, i og med at de kommer fra et land hvor kvinner tar seg av stellet hjemme, mens mennene er ute og jobber.

Veien blir til mens man går

Året har vært en smule krevende, siden alt var helt nytt for alle som jobber med dette. Men med all hjelp og støtte, har Rindal latt det skje. Både Frivilligsentralen og konsulenten er hellig overbevist over at bygda bryr seg, og deltar gjerne for at det skal bli best mulig.

- Vi er så takknemlige for at folk har vært så givende. Det viser seg at mange engasjerer seg i at ting skal bli bra, at de er villig til å gi det vi trenger. Samtidig har vi fått mye hjelp som har hjulpet oss i å få til dette. Veien har blitt til mens vi går, avslutter Karlstrøm.

Tekst og foto: Ada Lillegård