.png)
Vintersopp
Soppsankesesongen er visst fremdeles ikke forbi. Gunnar Bureid har vært ute med kamera og foreviget noen ferske sopp. Av sorten "Vintersopp", må vite. Så hvis du ikke husket å kjøpe sopp til julemiddagen... ta deg en tur uti skogen da vel..
Dessuten er Flammulina-en en utmerket matsopp. Den dyrkes også, men da i stummende mørke. Dyrkingsmåten gjør at stilken blir gruelig lang og hatten liten. Dermed ligner den ikke på den naturlige vintersoppen i det hele tatt.
Mye brukt i både kinesisk, koreansk og japansk kjøkken, særlig i supper og salater. Går da under navnet Enoki(take), men jeg vet ikke om den er å få kjøpt i noen norske butikker.
En ting til: Vintersopp har vært ute i rommet! Om bord i romferga Columbia i 1993. Det var for å undersøke hvordan soppen oppførte seg i vektløs tilstand. Og det gikk som venta ikke særlig bra: Den blei forvirra og vokste i alle retninger (og ikke pent og pyntelig som på bildet over).
Med hilsen
Gunnar
I soppriket fins det en del arter som oppfører seg litt bakvendt, etter vanlige begreper. De vokser nemlig om vinteren. Flertallet av dem holder dessuten til oppe i trærne, eller gror på døde greiner og stokker på bakken. De kalles derfor vedboende. En av dem lyder navnet vintersopp, rett og slett.
Vintersopp...
Vintersopp, med det vitenskapelige navnet Flammulina velutipes (flammulina = "liten flamme", og velutipes betyr kanskje "fløyelsfot"? På tysk heter soppen i hvert fall Samtfussrübling, på engelsk Velvet foot). Denne skivesoppen lyser godt opp der den vokser i slike tette knipper som på bildet. Stor er den ikke - hattediameteren oversteig ikke 2 cm. Men den blir større utover vinteren, for i mildværsperioder fortsetter vintersoppen å vokse, selv om den nå er fullstendig stivspekt. En hardhaus!
Vintersopp, med det vitenskapelige navnet Flammulina velutipes (flammulina = "liten flamme", og velutipes betyr kanskje "fløyelsfot"? På tysk heter soppen i hvert fall Samtfussrübling, på engelsk Velvet foot). Denne skivesoppen lyser godt opp der den vokser i slike tette knipper som på bildet. Stor er den ikke - hattediameteren oversteig ikke 2 cm. Men den blir større utover vinteren, for i mildværsperioder fortsetter vintersoppen å vokse, selv om den nå er fullstendig stivspekt. En hardhaus!
Dessuten er Flammulina-en en utmerket matsopp. Den dyrkes også, men da i stummende mørke. Dyrkingsmåten gjør at stilken blir gruelig lang og hatten liten. Dermed ligner den ikke på den naturlige vintersoppen i det hele tatt.
Mye brukt i både kinesisk, koreansk og japansk kjøkken, særlig i supper og salater. Går da under navnet Enoki(take), men jeg vet ikke om den er å få kjøpt i noen norske butikker.
En ting til: Vintersopp har vært ute i rommet! Om bord i romferga Columbia i 1993. Det var for å undersøke hvordan soppen oppførte seg i vektløs tilstand. Og det gikk som venta ikke særlig bra: Den blei forvirra og vokste i alle retninger (og ikke pent og pyntelig som på bildet over).
- Hvor jeg fant soppen? Jo, langt oppe i Haltlibakkene i Romundstadbygda, på ei grov selje i veiskråningen der:
Der - nesten nede på bakken lyser det litt gult og oransje. Ikke svære greiene, nødt til å gå nær innpå. Men ganske fotogen! Vintersopp fins sikkert mange plasser i Rindal, det er bare å gå og leite...
Med hilsen
Gunnar
