Vulkansk aske

De farlige partiklene
De faste partiklene består av biter av størknet lava som i egenskaper ligner mye på glass. Det er disse partiklene som kan være farlige når de kommer inn i flymotorene.

En del aske fra Island har sikkert dalt ned her i Rindal i de siste dagene, men i så små mengder at vi ikke merker det. Det blir fortalt at etter et stort utbrudd på Island på 1700-tallet ble snøen i mange steder i Norge farget svart av aske. (Da slapp de kanskje å mylle det året).

Selvforsynt
Nå trenger vi ikke reise helt til Island for å se vulkansk aske, for vi i Rindal er så og si selvforsynte på dette området. Det er bare å gå opp på Tifjellet. På nordsiden av Steinkjerkdalen, straks nedenfor Steinkjerkvatnet, er det en bratt skråning, og der er det et metertykt lang med vulkansk aske. Det ser ut som en kornet, grå og heller løs bergart. Denne askebergarten blir kalt for tuff. Over denne tuffen ligger det et ca 10 cm tykt lag med en grønn/rød, hard bergart som kalles jaspis. Jaspisen er dannet ved en kjemisk utfelling fra havvann. Over jaspisen ligger det så en lavastrøm som er utformet som såkalt putelava, det vil si den består av en opphopning av rundaktige puter eller nærmest kuler. Denne putelavaen forteller oss at det dreide seg om en undersjøisk vulkan.

Vulkanen i Tifjellet var aktiv for 500 millioner år siden, og det er ingen fare for at den kan våkne til liv igjen. På den tiden var det mange vulkaner her i distriktet, og asken spredte seg nok over hele landet. Aske fra vulkanene i Møre/Trøndelag kan vi finne igjen Osloområdet. Bergarten der er mange steder leirskifer, og i denne skiferen kan vi finne mange centimetertykke lag med vulkansk aske. Asken opptrer der som en bløt, leiraktig masse og kan forårsake problemer ved utsprengning av tunneler. Mange ras i tunneler har nettopp sin årsak i disse askelagene.

Fredrik Løset