"Bitt nøkken" - og andre gode dialektord

Trollheimsporten avslutter med dette mimringa i dialektmagasinet. Nå er det igjen høst og vi kan pusle litt med ord og uttrykk. Du finner alle artiklene fra 2008 på Dialekt under Hovedsida. Ellers har Sverre Hatle og Surnadal Heimbygdlag prosjektet Ordliste over Surnadalsmålet i gang på heimesidene til Surnadal kommune. Klikk på linken. Da er det altså bare å komme med ord og uttrykk. Vi skal sjøl love å bidra - mest fra artikkelserien om Rindalsmålet til Arne Aune i årsskriftet for Rindal Heimbygdlag. Det kommer vi tilbake til - så følg med. Kommentarer og dialektspørsmål sender du til redaktor@trollheimsporten.no.

"Bitt nøkken" 09.06.2008

- Sommer er vel ikke beste årstida for å spekulere i gamle ord og uttrøkk.

Besøkte høttnaboen i helga som hadde besøk av et barnebarn. Som gutter flest tykte han det var artig å stå på brua å kast stein i elva. Best vi stod der så datt det utav meg uten å tenke: "Heisann, der batt du nøkkenm, gutt." Høttnaboen som er fødd og oppvokst surn'daling hadde ikke hørt det uttrykket, så da må jeg vel ha dette frå min barndom i Liagrenn? spør Lars Gudmund Røen.

"Bitt nøkken", en forklaring 09.06.2008

- Lars Gudmund Røen lurte på det med å ”bitt nøkken”, skriver en av LGRs gamle samgrendinger, Lars Løfaldli, og fortsetter:

- Vi ”batt nøkken” som bare det i Liagrenda ja, og Lars Gudmund var helt sikkert med på det. Det var vel mer et kunststykke enn noe språklig fenomen. Men det het altså å ”bitt nøkken”. Det gikk ut på - slik som vi lærte det i alle fall - å kaste en stein i vatnet uten at det ble noe plask. Det lyktes best med en litt ”flatvorinn” stein, som vart kasta hardt og litt på skrå ned i vatnet. Var du da heldig eller gjorde det riktig så ble det bare en spesiell lyd (et ”svupp” eller et ”smokk”) og ikke noen vannsprut i det hele tatt. Begrepet kan kanskje tyde på at det var noe en skulle foreta seg for å nøytralisere den faren nøkken utgjorde, men for oss var det i alle fall bare et kunststykke. Nøkkens makt var nok allerede sterkt avtagende allerede i 1950-åra!

Men hvem vi lærte det av kan jeg ikke huske.

"Kjak og kjaffe" 04.10.2008

Jeg er ikke rindaling; bor i Trondheim, men født og oppvokst i Tingvoll. For femti år siden besøkte jeg noen ganger min tante/onkel i Romundstadgrenda.

Dialekten der var nokså spesiell når det gjaldt uttalen. Andre steder hermet de dem med "kjak og kjaffe", men uttalemessig var jo det heller ubehjelpelig. Det uvanlige lot til å være konsonantene g og k, også t (og flere?). Finnes denne uttalen fortsatt? Kanskje blant eldre utafor sentrum?

Sverre Stølen

- Om noen av leserne føler seg kallet til ei lita utgreiing, skriv til redaktor@trollheimsporten.no. Her trenger vi forklaring - også i 2010.

Nedbørrik oktoober og dialektspørsmål 02.11.2008

Uoffisielle målinger (Løften) viser at det falt hele 136 mm nedbør i Rindal i oktober. (Likevel ramla det ned mer i fjor: 165 mm.). Og mens vi er inne på regnvær, et lite dialektspørsmål (oppdatert, fire ganger):

For litt siden var det en 95 år gammel dame, oppvokst i Romundstadbygda, som brukte ordet "kovonga". Her i huset hadde vi aldri hørt det før. Kunne vært interessant å høre om noen av leserne nytter dette ordet. Og hva er kovonga for noe? (Vi er i dyreriket.) Skriv til redaktor@trollheimsporten.no.

-----
En av leserne har ringt til Marit Negard, og fikk følgende forklaring: "Jætslæpa så e inni snilhus."

Kovonga er altså det samme som snegler (dvs. "jætslæp"). Nynorskordboka (2006) har denne forklaringa på substantivet kove: "kammers, kleve". Og på adjektivet koven: "om bustad: avstengd, skym" Det høres jo ut til å rime med noen som bor i et sneglehus? - Flere forslag der ute? redaktor@trollheimsporten.no.
 

-----
Ragnhild Stavne Bolme skriver: "Dette er kjent. Det er sneglehusa som heiter dette på rindalsdialekt,  men eg trur ikkje det er kjent i heile bygda. Las noko i boka "Ta hys",  leiketradisjonar frå Rogaland. Der kalla dei små sneglehus for  "kuongar", når dei leika fjøs og husdyr. Om namnet har same opphavet  her i Rindal har eg ikkje greie på."
Ragnhild presiserer:  "Kovonga her i Rindal er jætslæp med hus."
 

-----
Edgar Kattem følger opp: "Kjenner godt til ordet kovonga, og slik jeg oppfatta ordet da jeg hørte det, var at det er det tomme huset til små snegler. Men, kanskje er den korrekte betydning av ordet en liten snegl med sneglehus? Når jeg hører ordet kovonga, minnes jeg naboen min oppi Romundstadbygda, han Arne Gåsvand (Arne Granli'n). Han var gift med tante Ragna, og var vegvokter oppi Romundstadbygda. Titt og ofte kom han med tomme sneglehus til meg og Randi, søskenbarnet mitt, da vi var små. Da sa han at "her he dåkk nå fine kovonga". Disse sneglehusa kunne variere mye i farge. Noen var mørkt brune, og så var det dem som var mer lyst brune og noen gule. De aller gjeveste og mest sjeldne var helt gule med svarte striper i spiralmønster på sidene. Arne kalla de tomme sneglehusa for kovonga, men kanskje er det de små sneglene med hus som kalles kovonga? Så kanskje er de tomme sneglehusa "kovong-hus"? Det er sikkert mer språk- og dialektkyndige som kan seie noe vettugt om dette."