He ei skriveblokk lian e bila, færr nårn fer å kjøre æn time hell to kvar dag e det lit tå kvart så dokka opp.
Nårn’ fer e roint på bøgdå, slik så e gjerre, e det lit tå kvart æn får hør å opplævva. Da prøva e å skriv ne mest mule. Treffen’ på æn rettele ravelstaør kan de bli mykkju på blåkkjen. Det kan nå bli innkvart på blokkjen om æn treffepå nånn så e mænkjeklin å ilblistrin å. Da e de ommågjot å itj bli så ilt me æt æn glømmetå å skriv. D e nå innkvan plassn’ at det kan bli traktering å ferre æn kjøre hæm, - å mean’ båssåpoinn meddan kan det bli et å anna å sett på blokkja. Minn bli de fær tolke så glømmen’ nå tå mykkjygått ferre æn kjem borti biln åt blokkjen. Det går nå an å finn æn snate på ei avis, ei pappdås, æn fjølbit hell nå anna så det går an å skriv på å mean kjem e haøg det. Det e omm å gjort å itj gjerra se hannåhaft.
Na lesta na Jorunn Austestun å Trønsdalå (Stormo) så sto e Driva he e på høttån. E tru det va to hell tri tå sa lesteå e Driva så fortsett frå K-a å viar. Det e færæsten mang siå attest e høttbokjen med ord å uttrøkk å.
De vise se nå at de e mang så e interesert ti se, å at de e mang, å sekkert oframt dem så e på ”porta”, så he færskjellekt tå sommå sorta. ”Portn” når mang,- å det kan vårre mang utfløttara så ilenne hæm å kjem på teng hæmafrå.
E tykkje det her legg ei utfordring ti å sammel, registrer å systematiser te ståffe. ”Porten” e et yppele ”redskap”, minn det må mær ressursa å mannskap te hell så så. De bli itj likar sænar hæll. Va de nånn så næmt Hæmbøgdslaje ?......
Lars Gudmund Røen
Mer om dialektord
Edgar Kattem har gjort seg opp noen tanker om de siste dagers dialektinnspill:
Interessant å lese alle bidrag og kommentarer om dialekstsord og Rindals-uttrykk. Gøttj å sjå at det er andre ting enn skuterkjøring og andre føljetonger som kan engasjere folk! Sjøl har jeg notert ned gamle ord og uttrykk i flere år. Skal ikke falle for fristelsen til å sende inn den samlingen, men vil kommentere en del av orda som har vært oppe i Trollheimsporten.
Først til Kjell Svanem: Ja da, jeg minnes godt fra mine guttdager oppi Romundstadbygda at gangen like innafor ytterdøra vart kalla for "døra", minnes ingen andre namn på det rommet da jeg var guttonge. Oppe i loftetasjen var samme rommet kalla "svala" (med tjukk l). Dette rommet "døra" hadde minimal - eller ingen - isolasjon. Det var derfor et iskaldt rom vinters tid. Far la ned vaskeforbud der når det var streng kulde om vinteren. Like vel henda det at kvinnfolka braut dette forbudet når det var tid for helgavask, uansett temperatur. Da kunne det av og til bli Alma Ata-tilstander "uti døra" når vatnet etter vaskarlørva fraus på golvet. Ordet dørgåtten betyr, slik som jeg har oppfatta det, rommet mellom dørbladet og dørkarmen på hengselsida når døra er åpen. Som unger vart vi alltid advart mot å putte fingrene inn i dørgåtten, for om døra vart atthavt mens fingrene var i gåtten vart det trongt for fingrene!
Så litt til listene av dialektsord som Egil Rindli har skrevet ned. Sjøl om han er en generasjon eldre enn jeg, burde vi vel ha omtrent samme utganspunkt for dialektsord. Rindli'in og Kattemmen er nabogarder. Likevel har jeg noen kommentarer til orda som Egil Rindli har notert ned. Først og fremst ordet "stakkallonga". Det har jeg aldri hørt en rindaling si. Så jeg trodde at dette var et ord som vart bruka et stykke nedi Surndal'n og "lenger uti fjordå". Så vidt jeg har oppfatta dette ordet så er en "stakkallonge" det som vi i Rindal før i tida kalla for "en stor guttonge", det vil si fra et stykke opp skulealderen og fram til konfirmasjonalderen. Men her er jeg på tynn is, og håper på kommentarer.
Neste ord jeg stusser på i lista til Egil er "ålbåggårom". Dette forstår jeg som det vi kalla for "handbåggårom". Leddet albuen blir kalla "handbåggån" i rindalsdialketa,. Og ordet handbåggårom kan bli fortått både reint fysisk og i overført betydning. Når en skal utføre fysisk arbeid er det viktig å skaffe seg rom til å utføre arbeidet, å få rom til både seg sjøl og redskapen en arbeider med - å ha nok "handbåggårom". I overført betydning betyr det - slik jeg har oppfatta det - litt kor fritt folk har det. Folk nede på rangstigen og med tronge økonomiske kår hadde "mindre handbåggårom" her i livet en folk med høgere rang og med bedre økonomi. Det kunne bli sagt om folk som vart fratatt myndighet og friheter at "dæm tok tå nå handbåggårommet".
Litt til Anne Skjølsvold om "høyennj" og slike ting. Jeg minnes fra guttedagene da jeg var med bestemor og bestefar på setra. Når vi skulle overnatte, var det første bestemor gjorde å ordne opp sengene på setra. På den store puta - nesten like brei som senga - dro ho på "høyennj-veret". Somme ville ha ei mindre pute oppå den store. På den dro ho på "putes-veret" (ho uttalte det slik). Men når ho kom til teppet (dyna) så var det "tæppen-trekket". Det vi i dag kaller laken kalla ho "poinnji-plagg". Slik minnes jeg det i dag, omkring 50 år etter - men hukommelse er slett ingen hundre prosent eksakt ting!
Til slutt, en kommentar til Arnold Grytbakk, min gode kompis som befinner seg der nord i Trøndelagen. Han nevner mellom anna ordet "tinnkjest". Det betyr vel "te inkjest" - til ingen ting. Vil da avslutte med et sitat av Hans Hyldbakk fra diktet "Karihaugen". Om kailln utpå Nordmarka i Surndal'n som hadde gått lens for tobakk midt på strengaste vinteren - "og Erk han var skral og tinnkjest og tagal og tobakklaus"........... Få kan måle seg med Hans Hyldbakk med å sei mye med få ord!
.png)
