.png)
Stor interesse for dialektene i 2008
Dialektord og meir om "flurinj"
Det var stor interesse for dialektord fra Rindal da "gammel-Porten" presenterte dette i 2008. Lista frå Egil Rindli vart mykje kommentert. Den vart lagt ut på nye Trollheimsporten i går. Leis meir og sjå kommentarane her, saman med fleire ordliste frå Driva i 1995.
Kom gjerne med kommentarar til dialektorda: redaktor@trollheimsporten.no. Nedanfor ser du sei første kommentarane til "Flurinj e nakkå" og lista til Egil rindli.
Når det gjeld surnadalsmålet finn du alt om dette på heimesidene til Surnadal kommune - ordliste over surnadalsmålet. Vi vil gjerne ha kommentarar også på dette og kanskje ei samanlikning og nyansering med rindalsmålet - redaktor@trollheimsporten.no.
Nedafor finn du ei "surnadalsk" tolking av dialektordlista til Egil Rindli frå Lars Gudmund Røe - spennande:
En av leserne fant fram et avisutklipp (fra Driva) fra 23. juni 1995 og skanna det inn, i to porsjoner. Orda var samla inn av Jorunn Stormo, og lista dekker bokstavene A-K: Klikk her - ordliste Driva 1 og ordliste Driva 2.
Meir om "flurinj"
25.01.2008
Lars Gudmund Røen har prøvd seg på dialektordlista til Egil Rindli. Han tar forbehold om at det kan være noe innslag av "surndalsk" tolking (etter å ha bodd mange år der):
Spele - svakt , ustødig
Lurk - trepinne, stav, større enn ruppe
Ruppe - trepinne, mindre enn lurk
Snallur - snørr, snalluråt= snørrete
Rafsinj - uvøren, brå
Brokkjil - gylf
Stakkalonga - gutter
Ei måtsam dråk - ei jente/dame som passer, -trivelig
Gau dråk - trivelig jente/dame
Farrang - omgangssyke
Spylåttinj - kvalm
Stjøttu - diaré
Søvelsamt - flytende, ikke delikat mat
Krøttu - matrett av det som er igjen etter når smulta er smelta av nytetalgen iblanda brødrester/mjøl ???
Jerau - arbeidssom?
Fesiltut - en svak mann/gutt som det blir lite med
Jerauhakje - ??
Knøvla - balle sammen
Ilhåggåst - vantrivest ?
Segg - klar/utslitt
Kut - kuta - stikke av- springe fort
Kjyndau - vil ha oppmerksomhet (og kos?)
Vefta - vinka
Flidd - reparert, pynta
Gånnå stet - sløye småfisk
Flurinj e nakkå - ugredd på håret i nakken
Korktæpp - korktopper
Han fallera - taper seg, går att og ned
Iltorrinj - irritert, sint
Han gikk å stuppa - stuppin,- går tungt og ustødig
Turt - trist
Det e så trele - det er vrient og tungt/trist/ekkelt
Dromle - uklårt, disig, lite lys
Frøsje - utpreget
Il tia - travel/t
Frøsjinj kost - kraftig mat med utprega og/eller sterk smak
Pruttinj/prutta - om humør: sur og irritert, om kroppsform: tett og kortvokst, han- og hokjønn
Kosje - varm, klamt og dårlig luft, kraftig mat
Forhånnå - ødelagt, bortslarka, ikke ivaretatt?
Håkklasko - for store skor som sleng på foten
Skripinj - blid
Fusse - en uflidd person av hankjønn
Slæphel - en slu, upålitelig person av hannkjønn
Stye - grov og brutal mannsperson
Stjithel (skithel) - en ufin og utrivelig person
Snolterkaje - ustødig person som vingler og detter
Stjitstromp (skitstromp) - samme som stjithel?
Snolter - snoltra - snuble, snubla
Egil Rindli-lista
25.01.2008Mer om rindalsdialekta: Nå viser det seg at Egil Rindli har hatt ei ordliste i ei lokalavis (Driva i 1995?) - og det med "oversettelser" også. Morten Svinsås har skannet inn avisutklippet og sendt oss (sjå bilde nederst).
Mer om dialekt
25.01.2008
Arnold Grytbakk forteller her om at det kanskje ikke var så enkelt å holde på dialekta si når han flytta fra Rindal i 1956:
Hei ! E homra gått da e lest om ord å uttrykk fra min barndoms dal! Jeg måtte også legge om "stilen " da jeg begynte i Luftforsvaret på Bardufoss i 1956. Hadde jeg fortsatt å snakke morsmålet ville det muligens gått ut over flysikkerheten ! Jeg prøvde meg på flygarmaskin å nåsånere uten å oppnå forståelse husker jeg.
Her er noen ord som ble brukt ni Bålmå. Det kan kanskje være noe fra Lomundalen også .Hvem vet ?
Tinnkjest, skaplaag, ohappa se, attglømm, kabys, nåsånere, snåssåsam, ombøssam,pøkkelsamt, jøster, hajnndåhaft ,vassøs, osthevill, tjørrubre,tilter,offsei.
Henne hen va de e kom på e farta.
Hilsen
Verdalsrindalingen
Flere dialektord
25.01.2008
Anne Skjølsvold har her noen kommentarar til dialektorda som har vore på Trollheimsporten i det siste:
Ilhåggåst ( illhugast) er eit ord som er vanleg også på Trøndelagssida, og betyr engste seg, eller ottast. Det var ikkje uvanleg før, i alle fall, at foreldre kunne liggje og ilhåggåst om laurdagsnetene når ungdomen var ute på festing. I Trønderordboka går det fram at ordet kan òg kan tyde "lengte" og "vantrivast" i Rindal, så der er nok Lars Gudmund Røen inne på noko.
Eit anna ord på lista etter Johanna Møkkelgård eg undrast litt på er høyønn = putevar
Vart det ikkj uttala "høy-einn" i Rindala? Og er ikkje det det same som haupute? Eller var det bruka både om haupute og putevar her?
Dette er òg eit ord som var vanleg både på Møre og i Trøndelag. I Trønderordboka er høyende oppgjeve til å tyde haupute, og kjem frå eit norrønt ord som heng saman med høg i tyding makeleg, komfortabel; noe som gjer det lett og makeleg.
Her i huset har vi no forresten gått over på tempur-høyenn, og tykkje dem er guste gau!
Helsing Anne Skjølsvold
Rindalsdialekta
Kjell Svanem i Mausetdalen syntes også det var gøytt med dialektord. Det er en ting han lurer på: - Oppå Halgunseta sa vi "uti dør'n", og mæna da uti ganga/vindfanga. Det er et vanlig uttrykk på våre kanter, men ho Mor tru e sa: "døragått'n" om dørstokken. Er det noen av "Portens" lesere som kjenner mer til dette?
Har noen ord som må være typisk rindalsk, har ikke hørt dem brukt andre steder i hvert fall.
snøpple = lite,uanserlig
melesin = medisin
kvartel (tykk l) = kvarter
lade = sjokolade
et kål, kålet = en kål, kålen (brukes om hodekål)
"Dørgått'n"
25.01.2008
Ingrid R. Haltli har en kommentar til Kjell Svanems spørsmål på Rindalsnytt før i dag: - Hjemme i Rissa tror jeg dørgåtten er den laveste delen av dørstokken. Husker far min sa mange ganger: "Sop tu dørgåtten vel, så du får att døra på skikkeli vis."
Rindalsord - kommentarer
Ragnhild Stavne Bolme kommenterer noe ord og uttrykk som andre innsendere har kommet med:
I barndommen min vart det sagt uti dørn og oppå døralemma, om gangen og gangloftet. Dårgåtten meiner eg er på innsida av dørkarmen (dørstokken medrekna), det som er utfrest og som døra fell inn i. Mange har sikkert klemt fingrane i dørgåtten. Aller ilast vart det dersom fingrane kom inn i dørgåtten på den sida der hengslene var plassert.
Eg bad mor hennar, Johanna Møkkelgård, skriva opp rindalsord til meg for mange år sidan, så eg har same lista liggande. Eit ord i lista er feil, nemleg ordet birkane. Det skal ver birhane og det betyr krane, som det står.
Eitt høyeinn er ei haupute i Rindala. Johanna Møkkelgård skriv høyønn, det er sikkert også rett, for det var variantar etter kvar i bygda ein
budde. Utapå høyeinnet var det høyeinn-ver (putevar). Som madrass var det oftast halm (halmbonster). Oppå kunne det vera fjørbonster, det var litt finare. Oppå der kom poinneplagget (lakenet). Om vinteren var det ofte bruka ullpoinneplagg av tunn vadmel (kvitvøinnmøl). Skinnfellen var vanleg som sengeklede. Fårløfellane var likaste, for dei var laga av skinn frå sauer som var slakta om hausten. Stækkatæppen var også bruka, mest om sommaren. Det var heimsydde vatt-tæppen. Tæppen er det same som dyne. Til finbruk vart det bruka overlaken. Det hadde ofte brodering eller hekla mellomverk i eine enden, som vart bretta over kanten på tæppenet. Når ein la seg, var det viktig å ordna seg med ei god fotbokt nedi fotspennån, - og kom det ein utpåkar, var det vel trøggast at han satt på sengstava.
Ragnhild Stavne Bolme
Da får det vera nok i denne omgang. Meir stoff og artiklar blir lagt inn seinare - har du kommentarar - send dei til redaktor@trollheimsporten.no.
